Hvordan kan språkopplæring passes inn i utdanning av sykepleiere?

Universitetene gjenspeiler det omkringliggende samfunnet, og ved mange av landets bachelorutdanninger i sykepleie setter mangfoldet i befolkningen preg på studentbefolkningen. Det ønskes velkommen. Men med en heterogen studentbefolkning følger også et språkmangfold og en variasjon med tanke på ferdigheter i og erfaringer med norsk språk.

Skal hele studentmangfoldet tilbys et sykepleiestudium med høy studiekvalitet, krever det tilpasning fra universitetene. Flere fagmiljø foreslår alternative løp for sykepleierstudenter som trenger å styrke sine norskferdigheter. Ved å styrke studentenes norskferdigheter, styrker e samtidig deres faglige kvalifikasjoner. Mulighet for alternative løp sikrer med andre ord kvalitet i profesjonsutøvelse.

Alternative løp

Kurs og støttetiltak av ulik varighet, gitt parallelt med ordinære studier, har i mange år vært forsøkt ved flere av landets sykepleierutdanninger. Resultatene har ikke vært tilfredsstillende. Det tar tid å tilegne seg et språk som er funksjonelt for teoretiske og praktiske profesjonsstudier. De av studentene som sliter faglig på grunn av mangelfulle norskferdigheter, har ikke denne tiden til rådighet. Konklusjonen er at om universitetene skal tilby studier med høy studiekvalitet til alle studenter, må de også tilby studie- og profesjonstilpassede språkkurs.

Vi presenterer her 3 alternative modeller for hvordan universitetene kan bidra til å styrke sykepleiestudentenes norskferdigheter. Målgruppen for modellene er:

• studenter og søkere med et annet førstespråk enn norsk og med studiekompetanse fra norsk videregående skole, men som likevel trenger å styrke sine norskferdigheter for studiet og framtidig arbeid
• voksne innvandrere med studiekompetanse og som har bestått språktest B2, men som likevel trenger å styrke sine norskferdigheter for studiet og framtidig arbeid

Rekruttering og språktest

Rekruttering er en utfordring fordi målgruppa for modellene har studiekompetanse. Et sentralt spørsmål vil være hvordan framtidige studentene kan vite om deres ferdigheter er gode nok for et sykepleierstudium. En mulighet er å utvikle en online språktest som gir signaler om hvorvidt språkferdighetene er tilstrekkelige til å mestre første studieår.

Språktesten kan enten være en obligatorisk språktest som alle søkere til bachelorutdanning i sykepleie, uansett førstespråk, må bestå, eller en frivillig test for de som er usikre på om ferdighetene i norsk er tilstrekkelige for et sykepleierstudium. Søkere som ikke består en slik test/framtidige søkere som er usikre på egne norskferdigheter vil være aktuelle søkere til et alternativt bachelorutdanningsløp der norsk inngår som et undervisningsfag.

Andre interesserte kan være:

• studenter som selv merker språklige utfordringer i teoretiske eller i praktiske studier
• studenter med svake norskferdigheter og som veiledes ut av utdanningen tidlig i første studieår
• studenter som ikke består eksamener og praksisstudier pga. svake språkferdigheter

Modell 1: Forkurs

Forkurs tilbys i vårsemesteret og er et heltidsstudium over et semester.

Forkurset er først og fremst rettet mot:

• søkere som ønsker å forbedre sine norskspråklige ferdigheter før de søker om opptak på bachelorstudiet i sykepleie
• studenter som veiledes ut av bachelorstudiet i sykepleie i løpet av første semester

Alternativ A

Parallelt med norskkurset følger studenten et emne eller to emner i sykepleie og går opp til eksamen i dette/disse emnet/emnene. Forkurset avsluttes med skriftlig og muntlig eksamen i norsk.

Fordeler

• Bidrar til at studentene unngår nederlag og negative erfaringer i studiet
• Tett kopling mellom sykepleiestudiet og norskkurset
• Etter fullført forkurs er studentene språklig forberedt på sykepleiestudiet
• Frigjør tid i første studieår til å videreutvikle språkferdighetene

Utfordringer

• Rekruttering - studenter ser ikke behovet før de har erfart utfordringer ved å studere

Alternativ B – arbeidsbasert språkopplæring

Norskopplæringen skjer i tilknytning til praksis. Forkurset legges opp med fire ukers introduksjon med norskspråklige emner, deretter to dagers veiledet praksis og tre dager norskundervisning ukentlig. Praksis opphører tre uker før kursslutt. I de siste ukene vil teori om norsk språk og kommunikasjon vektlegges. Kurset avsluttes med muntlig og skriftlig eksamen i norsk.

Modell 2: Tre-terminskurs

· 15 studiepoeng

Kurset legges opp med seks ukers sommerkurs før ordinær studiestart og seks uker påfølgende sommer, samt to timer to ganger i uka med norskopplæring parallelt med ordinær fagundervisning første studieår (også i praksisperioden).

Fordeler

• Relevant språktrening parallelt med språkinnlæring
• Språklig veiledning i praksis
• Tid til systematisk språkutvikling og kulturforståelse
• Forkurset konkurrerer ikke med emner i sykepleiestudiet
• Tett språklig oppfølging

Ulemper

• Mange involverte – sykepleier som språklig mentor, norsklærer som veileder i praksis, studiested og praksissted
• Vanskelig å finne praksisplasser
• Ressurskrevende

Det kan vurderes om en skal se sommerkursene som separate moduler i norskkurset og åpne for at modul 1 (seks uker sommeren før studiestart) kan tas som et eget kurs.

Fordeler

• Sommerkursene konkurrerer ikke med andre studier
• Forberedelse til sykepleiestudiet og de språklige krav studiet stiller
• Språktrening parallelt med språkinnlæring
• Følger ordinær studieprogresjon
• Studenter som deltar vil være motiverte for en ekstra språklig innsats
• Studentene møter studiet med et språklig fokus

Ulemper

• Stor arbeidsbelastning for studentene første studieår (studentene må være motiverte)
• Mange involverte i planleggingen i deler av kursets modul 2
• Kan være en fare for at sykepleiefaget i modul 2 vil overskygge norskfaget og studentenes arbeid med egen språkutvikling
• Dersom modul 1 tas som et separat kurs, gir det liten mulighet for språkutvikling. Seks uker er svært kort i språklæringssammenheng.
• Rekruttering av lærere til sommerarbeid – ev. må ukene deles mellom to lærere

Modell 3: Fagspesifikk norskstudium

Norskkurset reguleres slik at studentene tar 30 studiepoeng hvert semester, studiepoeng i norsk og i enkeltemner i sykepleiestudiets første år

I denne modellen tar studentene bachelorutdanningens første studieår over to år, og norskundervisningen gis parallelt med ordinær undervisning av utvalgte sykepleiefaglige emner de første to årene av studiet. Tanken er å følge den ordinære timeplanen, dvs. at studentene går inn og følger utvalgte emner i sykepleiestudiet det første studieåret året og tar de resterende emnene året etter. De sykepleiefaglige emnene er bestemmende for de norskfaglige emnene.

Fordeler

• Rikelig anledning til systematisk språkutvikling og utvikling av kulturforståelse
• Muligheter for en tett kobling mellom språkkurset og sykepleiestudiet
• Norskkurset konkurrerer i liten grad med emner i sykepleiestudiet
• Norskkurset følger sykepleiefaglige emner og forbereder studentene språklig til studiets innhold og arbeidsform
• Tett språklig oppfølging
• Gir mulighet for å «hoppe inn» i tilbudet i løpet av første semester dersom studenten ikke består eksamen(er) i sykepleiestudiet eller blir anbefalt av utdanningen å lære mer norsk
• Lettere å rekruttere deltakere enn ved de andre alternativene?

Ulemper

• Bruker fire år på studiet i stedet for tre
• Ingen språklig veiledning i praksis med norsklærer
• Kan være en fare for at sykepleiefaget i perioder vil overskygge norskfaget og studentenes arbeide med egen språkutvikling

Studierettet norskkurs på B2-nivå

For framtidige studenter som ikke allerede innfrir norskkravet til bachelorutdanning i sykepleie (B2-nivå i norsk), kan et studierettet norskkurs i regi av voksenopplæringen være en alternativ vei til å oppnå B2 (studiekompetanse) for innvandrere. Et slikt kurs kan ha en forebyggende effekt og minske de språklige utfordringene mange sykepleierstudenter har i dag. Utviklingen av et slikt norskkurs kan skje i et samarbeid mellom OsloMet, Oslo kommune og Kompetanse Norge.