Debatt ● Michael A. Riegler

Norge trenger en bedre demokratisk prosess for kunstig intelligens

Når vi går inn i den KI-drevne fremtiden, er spørsmålet ikke bare hvordan KI vil endre oss. Det virkelige spørsmålet er: Vil vi forme KI, eller vil KI forme oss?

— Uten offentlig deltakelse er det en reell risiko for at KI vil undergrave tilliten til offentlige institusjoner og svekke de demokratiske verdiene vi verdsetter, skriver kronikkforfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har satt seg et ambisiøst mål om å integrere kunstig intelligens (KI) i alle offentlige institusjoner innen 2030, med KI som skal påvirke alt fra helsevesen til utdanning. Men er vi egentlig forberedt på denne fremtiden? 

Slik det står nå, skjer adopsjonen av KI tilsynelatende i stillhet, med beslutninger tatt på ledernivå, i politikken og lignende uten vesentlig innspill fra offentligheten. Dette reiser et kritisk spørsmål: Er vi klare for at KI skal styre oss, og hva betyr det for vårt demokrati?

KI sniker seg gradvis inn i offentlige operasjoner, ofte uten en tydelig plan eller åpen beslutningsprosess. Ta Microsofts CoPilot som et eksempel — et verktøy som allerede er i bruk i flere sektorer som en del av Microsoft-produktserien, og som kommer med noen store spørsmål rundt personvern, sikkerhet og etikk (se NTNUs rapport Copilot prosjekt — NTNU). 

Selv om det lover effektivitet, vet vi ikke helt hva slags innhold det produserer, hvordan vi skal gjennomføre kvalitetssikring eller hvilke modeller det opererer på. Offentligheten har lite innsyn i disse verktøyene, og enda mindre innflytelse over hvordan de blir tatt i bruk. 

Her må vi ta en pause og bruke et øyeblikk til å reflektere over hva dette betyr for hvordan vi styrer og hvordan dette påvirker menneskene KI til syvende og sist skal tjene.

For øyeblikket øker avstanden mellom de som tar beslutninger om KI og allmennheten.

Michael A. Riegler

For øyeblikket øker avstanden mellom de som tar beslutninger om KI og allmennheten. Det finnes ingen plattform for offentligheten til å delta i debatten, ingen mulighet til å dele sine synspunkter på KI-styring. Men ettersom KI blir mer integrert i kjernen av offentlige tjenester, er det avgjørende at innbyggerne får en stemme i hvordan disse teknologiene tas i bruk. 

Uten offentlig deltakelse er det en reell risiko for at KI vil undergrave tilliten til offentlige institusjoner og svekke de demokratiske verdiene vi verdsetter.

For å sikre en bredere offentlig deltakelse i KI-debatten kan Norge se mot innovative tilnærminger som Alignment Assemblies, et initiativ som er prøvd ut i USA og Taiwan. I slike forsamlinger samles et representativt utvalg av innbyggere for å diskutere og gi innspill til KI-utviklingen og implementering. Dette kan bidra til å bygge KI som er i tråd med folks verdier og preferanser, og sikre at teknologien virkelig tjener det offentlige beste. 

Ved å ta i bruk slike metoder kan Norge utvikle et system for kontinuerlig og demokratisk tilbakemelding, som vil sørge for at utviklingen og bruk av KI forblir transparent og ansvarlig.

Så, hva bør Norge gjøre? Ett alternativ er å pause adopsjonen av KI i offentlig sektor inntil vi har klare retningslinjer på plass. Vi trenger å utvikle grundige testingsrammeverk, lage nasjonale prøveprosjekter, og etablere målemetoder for å evaluere effektiviteten og rettferdigheten av KI-systemer. Vi må sikre at disse teknologiene samsvarer med norske verdier før de tas i bruk for å fatte beslutninger som påvirker oss alle.

Men å sette KI på pause er ikke den eneste veien videre. I stedet for å bremse opp, kan Norge forplikte seg til å lede an i ansvarlig bruk av KI. Ved å investere mer i forskning, infrastruktur, utvikling og etisk styring av KI, kan vi sette en global standard for KI i offentlige tjenester. 

Noen vil nå si at vi har KI-milliarden, men dette er ikke nok i det hele. Sektorer som helse, sikkerhet og utdanning har behov for sitt eget KI-milliard om man vil gjøre det riktig og trygt. I stedet for å bare hoppe på KI-toget, kan Norge ta styringen og skape et system der KI styrker demokratiet i stedet for å svekke det.

Uansett hvilken vei vi velger, er én ting klart: Norge må handle målrettet, enten det betyr å ta et steg tilbake for å evaluere situasjonen eller å dykke dypt for å lede veien fremover. Vi må sørge for at integrasjonen av KI i våre offentlige institusjoner gjenspeiler verdiene om åpenhet, ansvarlighet og tillit fra offentligheten.

Når vi går inn i denne KI-drevne fremtiden, er spørsmålet ikke bare hvordan KI vil endre oss. Det virkelige spørsmålet er: Vil vi forme KI, eller vil KI forme oss?

Powered by Labrador CMS