PST advarer mot at enkelt­forskere reiser dit de vil

To norske professorer har nylig vært i Russland — og fått reaksjoner på det.

Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), Jan-Gunnar Winther, har sagt at UiT beklager saken.

— Vi anser det som et brudd på institusjonens regler, og ser alvorlig på det, og beklager det, sa han til Nordlys.

PST har den siste tiden advart i forkant av flere forskningskonferanser. Nå sier PST at de er kritisk til at forskere foretar sine egne vurderinger.

— Dersom det etableres en oppfatning av at det er forskjell på handlingsrommet til institusjonene versus handlingsrommet til enkeltforskere, så øker dette faren for at norsk forskning blir utnyttet og misbrukt av andre lands myndigheter, sier seniorrådgiver i PST, Eirik Veum, til TV2.

spionasje

Kan bli rettssak mot gjesteforsker i høst

Kan man være forsker, og så ikke forsker?

Veum sier at det er et åpent spørsmål om ansatte i UH-sektoren kan tre inn og ut av rollen som ansatt og representant for sin utdannings- og forskningsinstitusjon.

— Selv om det i dagens politikk opp mot Russland er åpning for forsker-til-forsker-samarbeid, så vil vurderingene for hva som innebærer et mulig brudd på sanksjonsbestemmelsene være de samme, sier Veum.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, sier til iTromsø at universitetet ikke har mulighet til å nekte noen å reise til Russland som privatpersoner. Men:

— Alle reiser til Russland frarådes, og det ligger i vår personalhåndbok. Dette er tydelig kommunisert til alle ansatte, og de skal være godt kjent med rutinene våre.

De to professorene, Ivar Bjørklund og Urban Wråkberg hevder begge at de reiste dit som privatpersoner, en oppfatning Olsen deler.

— Men det vi kan oppfatte som et privatbesøk er ikke noe som kanskje ønskes skal oppfattes som et privatbesøk i Russland, forklarer Olsen.

Debatt ● Glenn Diesen

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

Støtte fra Kierulf

Men professorer har akademisk frihet til å «representere seg selv og ingen andre», sier Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (nå i permisjon, journ.anm.), til NRK.

— Universitetene har ikke noe med å drive akademisk boikott. Det er opp til den enkelte akademiker og forsknings- og undervisningsmiljø å vurdere hvem de vil samarbeide med i sannhetssøkende tjeneste. Norge som stat har heller ikke pålagt noen universiteter akademisk boikott av Russland, sier hun.

Kierulf kommenterer også saken hos Subjekt:

— Universitetene kan gjerne smykke seg med dem når de er stolte av dem, og si mindre når de ikke er det, men de er altså ikke ansatt for å bidra til god PR for sine institusjoner, skriver hun.

Saken er også delt og debattert på Kierulfs åpne Facebook-profil. 

— Men det forhold at propagandamaskiner misbruker det de kan til slikt, er bare et utjenlig argument mot akademisk frihet. Vi beskytter ikke ytringsfrihet eller akademisk frihet fordi vi ikke skjønner at disse frihetene kan avstedkomme ufattelig mye ræl, skriver Kierulf.

kina

Kontaktet PST etter henvendelse fra Kina

I kontakt med ambassaden

Ivar Bjørklund, som er professor emeritus, skriver i et debattinnlegg i Khrono at han som professor ikke representerer UiT.

— Jeg representerer kun meg selv og min forskning.

Bjørklund viser til at han var i kontakt med den norske ambassadøren i Moskva, som ikke hadde motforestillinger.

— Reglene det vises til er mildt sagt uklare, og Utenriksdepartementet og UiT har tydeligvis hver sine versjoner. «Forsker-til-forskersamarbeid» er tillatt. «Jobbreiser» er derimot ikke tillatt.

Wråkberg var ikke en del av det offisielle programmet under litteraturfestivalen i Arkhangelsk.

— Ingenting av dette var institusjonelt forankret eller hadde institusjonell karakter. Det er ikke riktig å snakke om konferanse eller seminar her. «Hvite Juni» er en offentlig åpen kulturfestival som jeg var med å besøke, men jeg medvirket ikke i den, sier han til NRK.

spionasje

Professor mener seg misbrukt av spionsiktet

Hoel: Ingen automatikk i vurderinger

Det er ikke vedtatt noen akademisk boikott av Russland — eller av andre land. Men med dagens verdenssituasjon er det vanskelig å vite hvem man skal samarbeide med eller ikke, har flere teknologidekaner sagt til Khrono.

Med utgangspunkt i samarbeid med Kina, sa UiB-dekan Gunn Mangrud at universitetene må drive med balansekunst.

 Og samarbeid med en del land, som Kina, er krevende, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Oddmund Hoel nylig til Morgenbladet.

Hoel sa at en av flere utfordringer er at mye av samarbeidet med Kina skjer som forsker til forsker-samarbeid. Da er det ingen automatikk i hvordan risikovurderingene skal gjøres.

— Utgangspunktet her er at forskerne har akademisk frihet, og fri kontakt med hverandre. Men så må vi ha et system ved institusjonene som opererer innenfor det som kan være sensitive fagområder.