Norge på bunnplass i økonomisk autonomi for universitetene

Brussel (Khrono): Det står dårlig til med den økonomiske autonomien for norske universiteter, sammenlignet med universiteter i andre europeiske land, om vi skal tro en fersk rapport fra European University Association (EUA).

I rapporten plasseres Norge i bunnsjiktet når det gjelder økonomisk autonomi.

Seks av 35 land ligger på bunn, med en score på under 40 prosent, der hundre prosent tilsvarer fullt autonomi. Norge ligger med 35 prosent, bare Hellas og Kypros ligger lavere.

De andre nordiske landene ligger til sammenligning på 69 (Danmark), 67 (Finland), 63 (Island) og 56 (Sverige).

På topp ligger Latvia og Storbritannia, med henholdsvis 90 og 89 prosent, og her snakker vi altså om graden av økonomisk autonomi.

— Overdreven og unødvendig påvirkning

Dette er den fjerde rapporten fra EUA der de ser på hvordan det står til med universitetsautonomien. Den første kom i 2009.

les også

Har sjekket universitetenes økonomi. Advarer mot hjerneflukt etter pandemien

Gjennom 30 ulike indikatorer gransker de forholdene for autonomien på fire områder: Organisatorisk, økonomisk, akademisk og bemanning.

I presentasjonen av rapporten slår EUA-president Michael Murphy fast at det «fortsatt er altfor mange restriksjoner som hindrer universitetene i å nå sitt fulle potensial».

— Dagens verden står overfor store utfordringer, universitetene spiller en viktig rolle i å håndtere dem. Erkjennelsen av dette har ført til en økende politisk interesse for universitetene og en anerkjennelse av at rollen deres strekker seg langt utover de tradisjonelle oppdragene med undervisning, forskning og innovasjon, sier Murphy.

Så viser han til rapporten og slår fast at den nye interessen for universitetene «ofte fører til overdreven og unødvendig påvirkning, enten gjennom spesifikke styringsgrep, overdreven bruk av styringsinstrumenter eller ad hoc-innblanding».

Må bruke Statsbygg som prosjektleder

På et av de fire områdene — den økonomiske autonomien — kommer altså Norge dårlig ut i rapporten. Norge faller dessuten sammenlignet med forrige rapport.

Fallet forklares med at muligheten til å «stenge eller selge eiendommer er blitt ytterligere begrenset»

Det vises også til at norske universiteter siden 2019 er forpliktet til å søke råd fra Statsbygg i eiendomsspørsmål.

Bakteppet er blant annet et krav som trådte i kraft i mars 2020, for statlige virksomheter, om å bruke Statsbygg som rådgiver når de skal inngå leieavtaler med en samlet verdi på over 30 millioner kroner. Dette er med andre ord nytt siden forrige EUA-rapport om universitetsautonomien.

Styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) var i sin tid skeptiske til denne endringen, de ville at institusjonene fortsatt skulle kunne velge hvem de brukte. De uttrykte også bekymring for Statsbyggs dobbeltrolle som utleier og rådgiver i leiesaker.

— Statsbygg har åpenbare interessekonflikter som utleier og rådgiver, selv om Statsbygg ikke har selvstendige eierinteresser i byggene som leies ut. Det er alltid uryddig å sitte på begge sider av bordet, sa daværende styreleder og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, høsten 2020.

Beskrives som «presserende»

EUA-rapporten slår fast at autonomi når det gjelder «å kjøpe, selge og bygge fasiliteter henger sammen med universitetenes frihet til å bestemme sin institusjonelle strategi og akademiske profil».

I rapporten heter det også at spørsmål om eierskap til bygninger er blitt spesielt viktig i forbindelse med den grønne omstillingen og økende energikostnader.

«Når universiteter har ansvar for regelmessig vedlikehold, men ikke kan eie eller selge bygninger, har de færre alternativer for å investere i bærekraftige, energieffektive campus», heter det.

les også

Trekker lærdommer fra finanskrisen: Spår kutt over hele linja for universitetene

De beskriver det som «presserende» etter en pandemi som aktualiserte diskusjonene om bruk av campus og peker i tillegg på at universitetene så seg nødt til å innføre en rekke tiltak for å møte galopperende energikostnader i 2022.

Budsjetter for ett år av gangen

Graden av økonomisk autonomi er vurdert ut fra flere kriterier: Hvordan den offentlige finansiering er innrettet, muligheten til å beholde overskudd, låne penger, eie bygninger og kreve skolepenger, både fra nasjonale og utenlandske studenter.

Det er et økt press på den økonomiske autonomien, mener de og beskriver blant annet økt bruk av øremerket eller målrettet finansiering for universitetene, kombinert med uthuling av kjernefinansieringen og utilstrekkelig offentlig finansiering i infrastruktur.

Det er UHR som har rapportert inn fakta fra tilstanden i Norge til EUA, men det er EUA som gjør vurderingene.

Et annet punkt der Norge skiller seg ut fra mange land er at institusjonene ikke kan låne penger til nye investeringer.

I EUA-rapporten vises det også til regjeringens forslag om å ta skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits.

Slik gjør Norge det på andre områder

På et annet punkt i rapporten vises det til at «direkte inngrep fra offentlige myndigheter i campusrelaterte saker har vakt debatt i nordiske land». For Norges del heter det at «en campus som ble stengt gjennom vedtak i universitetsstyret, etter en sammenslåing, ble gjenåpnet av regjeringen».

Det handler selvsagt om Nesna, og Nord Universitet.

Den økonomiske autonomien er altså ett av flere områder de ser på i rapporten, på de andre scorer Norge bedre.

Innen organisatorisk autonomi ligger Norge som nummer ni, sammen med Østerrike, med 78 prosent. Blant de nordiske ligger Finland og Danmark over, Sverige og Island under.

Innen bemanning ligger Norge som nummer 20, sammen med to tyske delstater, med 63 prosent. Alle de andre nordiske ligger over, Sverige med 97 prosent.

Innen akademisk autonomi ligger Norge som nummer elleve, med 83 prosent, bare Finland ligger over blant de nordiske.

Omfattende fusjoner og underfinansiering

les også

Vil skjerpe vernet om den akademiske friheten i EU

De viser til at sektoren har gått gjennom store reformer i flere land og beskriver omfattende fusjoner.

I Frankrike er det gjennomført minst ti fusjoner siden 2017, i Irland førte en reform i 2018 til en bølge av nye teknologiske universiteter som følge av at tidligere institutter ble slått sammen. De peker også på Norge, med åtte fusjoner siden 2016.

Rapporten slår også fast at autonomien svekkes av underfinansiering. «Hvor mye offentlige midler som gjøres tilgjengelig for universitetene påvirker kapasiteten deres til å ta beslutninger, enten det er investeringer i infrastruktur, eller å åpne nye programmer og rekruttere personalet som trengs», heter det.