Leie av bygg
Bekymringen over Statsbyggs dobbeltrolle avvises
Universiteter og høgskoler er bekymret over Statsbyggs dobbeltrolle som både utleier og rådgiver ved leie av bygg, men får ikke medhold av departementet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Oppdatering 4/9: Styret i Universitets- og høgskolerådet diskuterte saken på møtet fredag 4. september og ba om en videre utredning av Statsbyggs dobbeltrolle som utleier og rådgiver ved leie av bygg.)
I brev til Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke er noen grunn til å bekymre seg over dobbeltrollen når Statsbygg både er utleier og rådgiver i leiesaker.
UHR-styret er fortsatt bekymret og tar saken opp på nytt på styremøtet 4. september.
— Vår bekymring står ved lag, og det bekymrer oss at staten sentralt ikke deler vår bekymring, sier styreleder i UHR, Dag Rune Olsen.
1. mars trådde kravet i kraft om å bruke Statsbygg som rådgiver for alle leieavtaler i statlige virksomheter, der fremtidige leieforpliktelser overstiger 30 millioner kroner.
Jussprofessor advarte
UHR-styret innhentet etter dette en juridisk vurdering fra professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo og hans vurdering var at det var uheldig at Statsbygg både skal kunne være utleier, samtidig som leietaker er forpliktet til å bruke Statsbygg som rådgiver.
— Min konklusjon er at dette kan gi Statsbygg innblikk i informasjon om konkurrenter, som kan begrense konkurransen i markedet. Jeg mener det er god grunn for Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan å se nærmere på hvor grensen går, sa Hjelmeng til Khrono i april.
Departementene avviser bekymring
Kunnskapsdepartementet fikk tilsendt Hjelmengs vurdering og sendte den videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Derfra er konklusjonen:
«KMD kan ikke se at Statsbygg som statlig eiendomsforvalter og rådgiver for andre statlige virksomheter har en form for dobbeltrolle som kan medføre konkurransemessige implikasjoner og har for øvrig ingen merknader til den innhentede vurderingen.» Brevet er sendt fra Kunnskapsdepartementet, som sluttet seg til vurderingene fra KMD.
Ifølge brevet viser KMD til at Statsbyggs formål er å forvalte statlig fast eiendom og skaffe lokaler for statlige virksomheter. Videre vises det til at Statsbygg ikke har egne eierinteresser, utover å ivareta statens interesser. Statsbygg er ikke et eget rettssubjekt, men forvalter eiendommer på vegne av staten, påpeker KMD.
«Statsbygg opererer i utgangspunktet ikke i et marked i konkurranse med andre aktører om utleie av fast eiendom», står det videre i brevet, som er sendt fra Kunnskapsdepartementet 25. juni.
«Åpenbare interessekonflikter»
På styremøtet 4. september skal UHR-styret diskutere om UHR skal følge opp saken videre.
— Statsbygg har åpenbare interessekonflikter som utleier og rådgiver, selv om Statsbygg ikke har selvstendige eierinteresser i byggene som leies ut. Det er alltid uryddig å sitte på begge sider av bordet, sier styreleder Dag Rune Olsen, som også er rektor ved Universitetet i Bergen.
I sakspapirene til UHR-styremøtet står det at UHR er bekymret over at dobbeltrollen til Statsbygg kan gi dårligere markedsdynamikk og dermed dårligere vilkår for universiteter og høgskoler ved leie av lokaler i det private markedet. Og det er mange i universitets- og høgskolesektoren som leier av private aktører, for eksempel leier OsloMet det meste av sine 180.000 kvadratmeter fra private utleiere.
Staten vil bruke sin markedsmakt
Hensikten med å pålegge alle statlige virksomheter å bruke Statsbygg som rådgiver når de skal leie lokaler i markedet er, ifølge brevet som er sendt UHR, at staten ved å opptre samlet ved leie av lokaler i markedet kan bruke sin markedskraft blant annet til å oppnå reduserte leieutgifter.
Ifølge KMD bistår Statsbygg allerede mange statlige virksomheter ved leie av lokaler i markedet. Departementet opplyser opplyser at i 2019 førte dette til en gjennomsnittlig arealeffektivisering på 44 prosent og en kostnadseffektivisering på 32 prosent per ansatt. Nye kontrakter ga staten besparelser i leiekostnader på 346 millioner kroner over kontraktenes levetid på ti år, skriver departementet.