Har sjekket universitetenes økonomi. Advarer mot hjerneflukt etter pandemien

Brussel (Khrono): Til tross for at pandemien har slått inn i europeiske land med brutal økonomisk kraft, har flere land gjort ekstra midler tilgjengelig for kriserammede universiteter i 2020. Noen har også gjort betydelige investeringer.

Går vi enda et år tilbake viser tallene en økning i finansiering av sektoren i en rekke land.

Offentlig finansiering gjør dessuten at europeiske land har vært mindre sårbare i møte med pandemien enn land der universitetene er langt mer avhengige av internasjonale studenter. Som for eksempel Australia, der pandemien har ført til store kutt i antall stillinger ved universitetene.

Det er likevel ikke grunn til å senke skuldrene og tenke at universitetene vil komme seg uberørt gjennom krisen, advarer Thomas Estermann, som er leder for Governance, Funding and Public Policy Development i European University Association (EUA).

Les også

Trekker lærdommer fra finanskrisen: Spår kutt over hele linja for universitetene

— Vi ser fortsatt ikke de fulle effektene av denne krisen, sier Estermann til Khrono.

Tallene for 2020 er for det første mangelfulle. For det andre vil ikke nødvendigvis effekten komme med en gang, heller ikke i 2021. Estermann tegner opp et bilde der de kan komme etter lenger tid.

— Tre-fire år etter krisen vil vi nok se større effekter, sier han.

Analyserte finanskrisen i 2008

Etter den globale finanskrisen i 2008 etablerte den europeiske universitetsorganisasjonen sitt eget Public Funding Observatory, som et verktøy for å kunne følge og analysere finansieringen av universitetene.

Estermann har tidligere advart her i Khrono mot kutt over hele linja for universitetene etter pandemien. Advarselen kom etter en analyse av finanskrisen koblet mot data fra sitt eget verktøy.

— Etter finanskrisen i 2008 så vi at beslutninger som ble tatt som en kortsiktig reaksjon fikk langsiktige virkninger og utilsiktede konsekvenser. Når en svarer på krisen nå må det tas hensyn til det langsiktige, sa Estermann den gang.

Nå er de klare med en ny analyse, denne gangen er verktøyet brukt for å analysere utviklingen i finansiering av universitetene siden 2008. I tillegg til selve finansiering har de sett den opp mot utviklingen i blant annet antallet studenter.

Ikke nok med det, Estermann og de andre forfatterne bak rapporten bruker også data fra tidligere år til å analyse hva vi kan vente oss dersom vi får kutt i den offentlige finansieringen av høyere utdanning i kjølvannet av pandemien.

For Norges del skriver de blant annet at den offentlige finansieringen har vokst i takt med studenttallet og at veksten har gjort det mulig for universitetene å fortsette å ansette folk. Det har fra 2008/2009-2019/2020 ifølge rapporten vært en økning i antall studenter 30,4 prosent in Norge, mens vitenskapelig ansatte har økt med 34 prosent og ikke-vitenskapelig ansatte har økt med 22 prosent.

Kutt med store og langvarige virkninger

Økt finansiering har ikke vært hverdagen over hele Europa. I den ferske rapporten slår de blant annet fast at massive budsjettkutt for høyere utdanning i deler av Europa i de første årene etter finanskrisen, fra 2009 til 2012, hadde store og langvarige effekter på sektoren.

De skriver videre at det etter ti år fortsatt er land som ikke har kommet seg på fote igjen.

Covid-19

Brutalt på amerikanske universiteter: 650.000 jobber er borte på ett år

— Det er avgjørende at de samme feilene ikke gjentas etter pandemien, skriver de.

I rapporten advarer de mot at en jevn, men langsom bedring etter finanskrisen trues av en pandemirelatert økonomisk krise.

Estermann sier til Khrono at de nå har omfattende data å slå i bordet med overfor beslutningstakerne. Han viser til at noen land kuttet i budsjettene for sektoren over flere år.

En av meldingene hans til beslutningstakerne er denne:

— Det er veldig vanskelig å komme seg ut av slike perioder med reduserte budsjetter, det tar tid og har effekter over lang tid.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Advarer mot hjerneflukt

Så hvilke effekter fikk kuttene etter finanskrisen?

— Det var selvsagt ulikt fra land til land, men en av de første virkningene vi så var kutt i lønninger og ansettelsesstopp, sier Estermann.

Han peker på at høyere utdanning og forskning ikke er en sektor der folk holder seg på samme sted, det er en internasjonal sektor der det er konkurranse om folkene og det er mange som flytter på seg.

— På sikt gjør det at folk går over til andre systemer der forholdene er bedre. Hjerneflukt er en av de mest ødeleggende effektene.

Estermann peker også på betydningen av investeringer i infrastruktur. Sviktende investering er ikke nødvendigvis noe du ser effekten av på kort sikt, men over tid kan det bli en stor utfordring.

— Om det går for lang tid vil du ikke kunne konkurrere med systemer der dette er up to date, sier han og legger til at digital og annen infrastruktur i framtida vil være en sterk faktor for hvor studenter og forskere velger å dra.

Han mener det er en reell fare for hjerneflukt fra universitetene etter pandemien. Estermann sier mange universiteter, spesielt sør i Europa, ble rammet av dette etter finanskrisen.

Studenttall økte mer enn finansiering

Estermann understreker at det ikke er nok å se på hvordan finansiering har utviklet seg alene, men at det må sees opp mot andre ting, som for eksempel antallet studenter.

— Du har flere faktorer du må se på for å vite om systemet er på rett spor eller ikke, sier han.

Les også

«Den største politiske svikten i vestlige demokratier siden andre verdenskrig»

Han viser blant annet til i en rekke land der den offentlige finansieringen økte, men ikke i like mye som antallet studenter.

Norge er ett av fire land blant totalt 24 der økningen i den offentlige finansieringen var høyere enn økningen i studenttallet. Mens to land økte finansieringen til tross for fallende antall studenter, var det motsatte tilfelle i to andre land. Tallene er for perioden fra 2008 til 2019.