LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Rangering
Norge faller 16 plasser på internasjonal rangering av akademisk frihet
Norge er nå bak land som Taiwan, Papua Ny-Guinea og Sierra Leone i akademisk frihet, ifølge Academic Freedom Index.
Publisert
Sist oppdatert
Norge faller 16 plasser, fra 22. til en 38. plass, på Academic Freedom Index 2024. Indeksen er en oversikt over tilstanden for den akademiske friheten i 179 land som nylig ble offentliggjort.
Den norske poengsummen, 0,87, er uendret fra 2022, men vi faller likevel 16 plasser på rangeringen fordi andre land har fått høyere skår. I år er både Sverige, Danmark og Finland foran oss på listen, mens Island er rett bak.
Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, har i lang tid engasjert seg i debatten om akademisk frihet. Han var nylig en av forfatterne bak et åpent brev til landets rektorer om det «skjulte forfallet i akademia».
Han har ikke selv rapporten om akademisk frihet internasjonalt, men han får stadig tilbakemeldinger fra folk i sektoren om minskende akademisk frihet.
— Senest i går fikk jeg en telefon fra en person som føler at instituttledelsen forhindrer vedkommende fra å gjøre sin forskning med sine egne metoder. Jeg har hatt så mange henvendelser de siste årene om den slags myndighetsutøvelse på fakultet og instituttnivå, som går på tvers av tanken om akademisk frihet.
— Sånn sett er det interessant at vi taper posisjon i en slik rangering.
Et sterkere press
Tjora har ikke selv opplevd å få sin egen akademiske frihet truet. Noe han tror skyldes at det er stor variasjon fra institusjon til institusjon og mellom fagdisipliner.
— Jeg er på et «disiplin-institutt», og har aldri blitt pålagt å forske på annet enn det jeg selv ønsker. Basert på samtaler med andre, kan det virke som profesjonsrettede forskere i større grad blir styrt. Men det vil variere fra lærested til lærested, og internt ved lærestedet. Jeg tror også økonomi er en faktor som spiller inn. Det er stadig strammere økonomi flere steder og mer kamp om forskningsmidlene. Det kan være med på å begrense den nysgjerrighetsdrevne forskningen.
Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, har nylig tatt til orde for å grunnlovfeste den akademiske friheten.
— Vi ser behovet for å styrke bevisstheten rundt den akademiske friheten. Politikere bør ha den under huden, og det samme gjelder for næringslivet, sa Lind til Khrono i januar.
Fagforeningslederen har heller ikke hatt anledning til å se resultatene fra Academic Freedom Index, men hun slår fast at hun ser en negativ utvikling.
— Akademisk frihet er satt under et stadig sterkere press. Vi har alvorlige eksempler her hjemme. Det er også en bekymringsfull utvikling når vi ser på land rundt oss. Det forteller oss at vi ikke kan ta den akademiske friheten for gitt. Vi må sikre den akademiske friheten slik at den kan stå seg også når det virkelig blåser, sier hun.
I SV støtter de tanken om å grunnlovfeste akademisk frihet. Partiet har varslet at de skal det opp i Stortinget før fristen for å foreslå grunnlovsendringer faller i september.
Sverige gjør det bedre.
Vårt naboland Sverige gjør det langt bedre på rangeringen. De er helt oppe på en 10. plass. Likevel opplever annenhver lærer, forsker og doktorgradsstipendiat at den akademiske friheten ved svenske læresteder er utfordret, viser rapporten «Akademisk frihet i Sverige», som nylig ble publisert.
Samtidig er det betydelig færre som opplever at deres egen akademiske frihet er utfordret.
Av respondentene som har opplevd at deres akademiske frihet har blitt utfordret, svarer tre fjerdedeler at dette har medført en form for endring i deres atferd. Undersøkelsen viser også at få søker hjelp fra lærestedet når deres akademiske frihet utfordres.
Av de som faktisk søkte støtte fra lærestedet nården akademiske friheten ble utfordret, er det kun knapt en femtedel som mener at de fikk tilstrekkelig støtte.
Sterkere press
Ser man på resultatene fra hele verden i Academic Freedom Index, er det en høyere andel av verdens befolkning som nå lever i land med alvorlige begrensninger på sin akademisk frihet sammenlignet med for 50 år siden.
Ifølge rapporten mangler forskere og institusjoner autonomi i land som til sammen har 3,6 milliarder innbyggere, eller tilsvarende 45,5 prosent av verdens befolkning. Dette skyldes både en nedgang i akademisk frihet og befolkningsvekst i land som India, Brasil og Mexico.
Også i vestlige land ser man en nedgang. USA har opplevd en forverring i akademisk frihet for fjerde året på rad, mens Storbritannia har hatt en nedgang på syvende året.
Totalt viser dataene at akademisk frihet er svekket i 23 land, mens forbedringer bare er registrert i 10 land.
Økt polarisering
Forskerne bak rapporten knytter nedgangen til økende politisk og sosial polarisering i mange land.
«Sosial polarisering kan også skape frykt som avskrekker forskere fra å stille kontroversielle spørsmål eller dele sine funn,» skriver rapportens forfattere.
De mener økt polarisering kan påvirke akademisk frihet negativt, og viser til temaer som klimaendringer, migrasjon og kjønnsstudier som spesielt utsatte.
Tsjekkia topper listen med størst akademisk frihet, fulgt av Estland, Belgia og Argentina, mens Nord-Korea, Eritrea og Myanmar ligger nederst. Storbritannia skårer lavere enn sine vesteuropeiske naboer, hvor mange, inkludert Italia, Tyskland, Spania og Portugal, er blant topp 10 prosent.
