Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024

Prisen «Årets navn i akademia» skal «gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet».

Det er Khronos lesere som har foreslått kandidater. Da nominasjonsfristen gikk ut fredag 15. november hadde det kommet inn over 30 forslag. Noen er nominert flere ganger.

De som er nominert representerer noen av sakene som har vært debattert, både i Khrono og i andre media, det siste året: Ytringsfrihet, fusk, ansettelsesprosesser i akademia, akademisk boikott og streik, blant annet.

Årets navn i akademia

Dette er Årets navn i akademia 2022

Universitetsdebatter

Dette er de nominerte, i helt tilfeldig rekkefølge:

Anne Kalvig, «da hennes arbeid for biologisk virkelighet bør anerkjennes».

Kalvig var også nominert i 2023. Hun sa opp jobben ved Universitetet i Stavanger i protest og sa da at det ikke var plass til slike som henne i akademia.

Eirik Hovden, som «har frontet saken med den samme stillferdigheten som sannsynligvis har kostet ham jobben».

Hovden var vurdert som best kvalifisert av den sakkyndige komiteen til en stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Men da saken kom til fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen var ikke Hovden innstilt til stillingen i det hele tatt. 

Gisle Selnes var også nominert i fjor. I år har han blant annet markert seg i nettopp Hovden-saken. «Han mener mye, men han mener med substans, og han løfter debatter, både om fusk og ansettelse, til et mer prinsipielt nivå»

Bernt Hagtvet har skrevet om nye universiteter i Khrono — og fått mange svar. Han «har klart å løfte frem en underbelyst diskusjon om forholdet mellom kvalitet versus kvantitet i forskning og høyere utdanning. Hagtvets engasjement er dessuten et eksempel på konstruktiv motstand mot å la seg bringe til taushet etter å ha blitt tvangspensjonert som universitetsprofessor etter passerte 70»

Årets navn i akademia 2023

Inga Strümke er årets navn i akademia: — Utrolig stas

«Jeg vil gjerne nominere Aksel Tjora. Han står uttrettelig på for forskning, forskeres rettigheter og universitetsidealene. Uredd, direkte og veltalende. Skulle ønske det var flere slike».

Fuske- og plagiatsaker

Fusk, som til slutt også ble tema i Høyesterett, har vært et mye omtalt tema i 2024. Det startet tidlig i januar, med daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Sandra Borchs masteroppgave:

«Jeg ønsker å nominere student Kristoffer Rytterager, som avslørte at Sandra Borch hadde plagiert andres arbeid i sin masteroppgave. Dette ble en viktig del av og formet fusk- og selvplagiatdebatten». 

Også bibliotekaren som hjalp Rytterager og advokat Magnus Stray Vyrje er nominerte. Om Vyrje heter det at «Hans iherdige arbeid i selvplagiatsaken, som endte i høyesterett, viser hans engasjement for den svake part og sans for rettferdighet. Stray Vyrje har evne til å se de store linjene i saker av betydning».

Studenten som ble frikjent for selvplagiat i Høyesterett er også nominert: «Min nominasjon går til en uten navn; studenten som ble urettferdig anklaget for selvplagiat og nylig ble frikjent av høyesteretten. Hennes standhaftighet har ført til en avklaring av rettspraksis som er til fordel til hennes medstudenter og til akademiet for øvrig, og har ført til endring i regelverket til fordel for rettferdighet».

Ingvild Kjerkol, som nylig fikk vedtaket fra Felles klagenemnd, er også nominert: «Gjennom Kjerkols sak har det blitt tydeliggjort at regelverket praktiseres konsekvent og rettferdig, uavhengig av status, enten det gjelder en menig student eller en statsråd».

Akademisk boikott og internasjonal politikk

Akademisk boikott av Israel var en sak som var på bordet hos mange universitets- eller høgskolestyrer i løpet av våren. Flere personer som var aktive i den debatten er nominert, både Hege Hermansen (OsloMet/UiO), Maja Van Der Velden (UiO) og Bassam Hussein (NTNU). Om Hermansen heter det at hun «har vist et enestående engasjement som går langt utover hennes fagområde, og har dermed fremmet en av vår tids viktigste saker».

En annen forsker har også utmerket seg i en sak knyttet til krig og konflikt. Glenn Diesen har fått kritikk for å være Putin-vennlig. «Trolig er det ingen norsk akademiker som i dag formidler til flere mennesker over hele verden, enn det USN-professor Diesen gjør nå, og har gjort de siste årene», og videre: «Kanskje er det heller ingen norsk akademiker som i dag er mer omdiskutert, og som skaper større engasjement, både i og utenfor akademia»

Tormod Heier: «For engasjert formidling av krigen i Ukraina».

Prio-leder Henrik Urdal. Han er inne i sitt siste år som leder: «Under hans ledelse har senteret vokst til ca. 100 medarbeidere av internasjonal klasse, med høy profesjonalitet og akademisk produktivitet».

Fra PRIO er også seniorforsker Jørgen Jensehaugen nominert: «For å gjennom det siste året ikke bare aktivt bruke sin ekspertise til å forklare og formidle om situasjonen på Gaza og Vestbredden i en rekke flater; men også, og merkbart for prisens formål, aktivt bruke sin ekspertise til å bryte inn i den politiske debatten om hva Norge bør gjøre, med et kritisk blikk som alltid er underbygget av hans fagkompetanse».

Torkel Brekke, professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole, er også nominert. «Brekke har gjennom en årrekke gjort seg bemerket som en viktig og frittenkende stemme i norsk akademia og offentlighet. Den siste tiden har han bidratt til oppmerksomhet om antisemittisme i Norge og verden».

Også Kari Aga Myklebost, Barents Chair i russiske studier og professor i historie ved UiT Noregs arktiske universitet, er nominert for sine analyser av krig og konflikt. Om Myklebost heter det at hun har gjort seg bemerket ved å stødig, rolig og modig stå i regionale, nasjonale og internasjonale debatter, konsekvent forpliktet på forskningsfunnene sine om historiebruk og historiske realiteter. Videre heter det at Myklebost i mange år har vært en av de tydeligste offentlige akademiske stemmene som gir bakgrunn og analyser av Russland sitt forhold til Norge, noe det har vært et eskalerende behov for etter februar 2022.

Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet, er nominert for sin formidling om USA og valg i USA. Han «formidler kunnskap om USA på en måte som engasjerer alle; fra skoleelever og studenter til næringslivsledere og politikere. I en tid hvor falske nyheter er en trussel mot demokratiet har Mjelde vært aktivt i samfunnsdebatten gjennom hele året. Han har kommentert presidentvalget i USA i store riksmedier, på radio, på tv og i aviser, men også vært mye fysisk til stede i hele landet på senioruniversiteter, studentersamfunn, næringsforeninger, litteraturhus, festivaler og større arrangement som Arendalsuka».

Cecilie Hellestveit

Hun er Årets navn i akademia

Streik og rektoravgang

I vår var det streik ved universitet og høgskoler for første gang på mange år. I disse dager møtes partene hos Rikslønnsnemnda. Streikegeneral og Forskerforbund-leder Guro Lind er blant de nominerte til Årets navn i akademia: Hun har vært en tydelig stemme i debatter om en rekke viktige akademiske spørsmål, for eksempel om akademisk frihet og hvordan den nåværende regjeringens politikk truer akademia og kvaliteten på forskning og utdanning.

Unio Stat er også nominert: «Denne hovedsammenslutningen i staten har gjennom debattinnlegg, intervjuer og protestaksjoner vist viktigheten av organisasjonsfrihet når regjeringa har forsøkt å brekke dem inn i en tariffavtale de ikke ønsker å være en del av».

Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne er ett av forslagene: Randeberg har ikke bare stått på barrikadene for fagforeningens medlemmer. Hun har også stått på barrikadene for studentene i Norge, og samstemt med NSO, krevd at studentene skal få en bedra studentøkonomi. 

«Jeg vil gjerne nominere Astrid Sinnes til prisen Årets navn i akademia. Hun er viserektor ved NMBU og har overordnet ansvar for bærekraftsarbeidet der, og brøyter vei for et arbeid som mange synes er viktig, men som er vanskelig å få gjennomført i praksis»

Psykologiprofessor Jarle Eid: «Han er svært dedikert til jobben, utrolig kreativ, har gjennomføringsevne og er flink til å bygge relasjoner i inn- og utland»

Professor emeritus Johan Frederik Storm mistet etter en lang prosess kontoret sitt. Nominasjonen av han er grunngitt slik: Hans langvarige innsats som hjerneforsker og i den senere tid ikke minst hans innsats som leder av Akademisk Forum der han sammen med andre har arrangert flere møter som tar opp viktige tema som ytringsfrihet, helseplattformen, plagiat.

Om Elise Farstad Djupedal heter det at forskningen hennes har fått offentlig interesse. Men: «Ikke bare har funnene om økning i undervisningstid skapt mye debatt, men Elise har en stor iver og evne til å formidle langt utover fagfellevurderte tidsskrifter». 

I 2023 kokte det ved NTNU på tampen av året — etter at nominasjonsfristen til Årets navn i akademia 2023 var gått ut. Saken endte med at rektor Anne Borg gikk av. De to unge forskerne som skrev debattinnlegget saken startet med, Jonas Nøland og Martin Hjelmeland, har fått flere nominasjoner. Det heter det blant annet at de har våget å utfordre etablerte normer og konvensjoner og at de stod opp mot makta ved universitetet.

Årets navn i akademia

Nesnastudentene er Årets navn i akademia 2020

Nominert etter konflikt

Postdoktor Ingvild Bergom Lunde har vært tydelig, blant annet i Khronos debattspalter. Det var noe av grunnen til at hun var nominert til Årets navn i akademia i fjor. Nå leder hun Stipendiatorganisasjonen i Norge. I nominasjonen heter det at «i akademia har man uten tvil mange mennesker med hjernekraft og hvis man i tilføyer hjerterom blir også det akademiske livet godt. Akademia trenger forkjempere som ser hele mennesker som verdifulle skapere og formidlere av kunnskap. Ingvild Bergom Lunde står stadig opp for kunnskapsbærerne i akademia og gir sannsynligvis verdifullt håp for mange akademikere som kanskje ikke har den samme styrken til å ta praten. Slike stemmer er verdifulle for storsamfunnet og må ivaretas».

Mikkel Berg-Nordlie ved Oslomet: «For hans kontinuerlige og sterke tilstedeværelse i debatten mellom det samiske miljø og det norske majoritetssamfunnet»

Håkon Storm-Mathiesen, som nylig skrev følgende debattinnlegg i Khrono: «Jeg tror det er på tide å hedre en David som våger å snakke opp mot Goliat, fordi ‘krisen’ vi står i som sektor har mindre å gjøre med budsjett, og mye mer å gjøre med middelmådig ledelse som ikke er ansvaret verdig»

Per Christian Magnus ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen: «SUJO har åpnet en dør mellom akademia og mediebransjen på en måte som ingen andre har fått til. Per Christian Magnus har med sin erfaring og sine bein i begge leirer, vært garantisten for at den kompetansen senteret byr på ikke bare er akademisk oppdatert, men også aktuell, viktig og attraktiv for en bransje som generelt er mer opptatt av praktiske resultater enn akademisk fundament»

Christian Poppe, OsloMet: «Har vært en svært viktig stemme i samfunnet, forskningen og media til å få frem økonomiske og sosiale forskjeller i Norge. Han bidrar med viktig målrettet kunnskapsformidling gjennom sitt etterutdanningskurs for økonomiske rådgivere i NAV».

Andre navn som er kommet inn på tampen er høgskoledirektør Ann-Kristin Emblem ved Høgskulen i Volda, som ble sagt opp av styret ved høgskolen, klaget til Kunnskapsdepartementet og fikk medhold i at oppsigelsen ikke er gyldig. Saken om konflikt mellom styre og direktør ved høgskolen har pågått i et års tid. I samme e-post er også valgt rektor og styreleder ved Høgskulen, Odd Helge Mjellem Tonheim, nevnt som mulig kandidat. 

Studentombudene i Norge er også nominert. «Det siste året har studenters rettsikkerhet stått høyt på dagorden i sektoren og i samfunnet for øvrig. Studentombudene i Norge har vært en førstelinje for studenter i arbeidet med å ivareta rettsikkerhet, tross utydelig mandat og meget begrensede ressurser. Studentombudene i Norge fortjener en honnør for det ofte usynlige arbeidet de gjør for at studentene ivaretas i alt fra klandreverdige forhold, til fusk og utestengelse». 

Imponert over engasjementet

— Det er en mangfoldig og spennende liste med nominerte — og jeg er både glad for, og imponert over engasjementet rundt prisen. Mange har brukt tid på solide begrunnelser for forslagene sine, sier Khrono-redaktør Tove Lie. 

Hun er juryleder. 

Tre finalister

Nå skal juryen, som også har mulighet til å nominere egne kandidater, bli enig om tre finalister. Disse blir presentert i Khrono når selve prisutdelingen nærmer seg.

— Målet med prisen er jo å hedre de som har bidratt til å skape debatt. Og det er fint at det er mange å velge mellom som bruker ytringsrommet for å reise viktige saker eller som tar i og gjør det lille ekstra, sier Lie.

Hun sier at det ikke blir noen enkel jobb for juryen i år.

— Men det vil vi jo heller ikke at det skal være, sier redaktør Tove Lie.

— Har du noen favoritter? 

— Det kan nok hende, men de kan jeg jo ikke røpe her. 

Prisutdelingen finner sted 17.desember og strømmes direkte fra Khronos lokaler i Oslo. 

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det også er kommet inn en nominasjon av Khronos redaktør og juryleder for Årets navn i akademia, Tove Lie. Dette forslaget er avvist av en samlet jury, og vil ikke bli realitetsbehandlet. Forslagsstilleren er orientert om saken.