Debatt ● Agnieszka Barbara Jarvoll, Anne Mette Bjørnvik Rosø og Wenche Rønning

Nord universitet satser på distriktene

Et godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører. Derfor trenger vi forskning på og utdanning rettet mot de små skolene.

Det nye utdanningstilbudet 1-10, og Nord universitets sin satsing på utdanning og forskning i rurale strøk, er særlig interessant for små kommuner, skriver kronikkforfatterne. — Det har også har skapt interesse utover fylkene Nordland og Trøndelag.
Agnieszka Barbara Jarvoll
Forskningsgruppeleder Agnieszka Barbara Jarvoll
Anne Mette Bjørnvik Rosø
Faggruppeleder Anne Mette Bjørnvik Rosø
Wenche Rønning
Prodekan for forskning Wenche Rønning
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag ved Nord universitet fikk nylig klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å starte master grunnskolelærerutdanning 1—10 ved campus Nesna. Dette er et etterlengtet tilbud som er særlig tilpasset små og mellomstore skoler, siden utdanningen vil gi lærerne en bredere fagkompetanse og et godkjentstempel for å kunne undervise på alle trinn i grunnskolen.

Dagens ordning med utdanning for trinnene 1—7 og 5—10 resulterer i lærere med kompetanse i henholdsvis bare fire fag (1—7) eller tre fag (5-10), noe som ikke samsvarer med behov i mange skoler, og særlig ikke ved små skoler. 

Det nye utdanningstilbudet, og Nord universitets sin satsing på utdanning og forskning i rurale strøk, er særlig interessant for små kommuner og har skapt interesse utover fylkene, Nordland og Trøndelag, der Nord først og fremst er representert. På oppfordring fra kommunene i Nord-Østerdal har fagfolk ved campus Nesna utviklet to kurs i fådeltskolepedagogikk som nå blir gjort tilgjengelig for lærere over hele landet.

Ved fakultetet vårt satser vi ikke bare på utdanning tilpasset de små skolene. Vi har også igangsatt en betydelig forskningssatsing med forankring i fagmiljøet på Nesna. 

Fem stipendiater, lokalisert til Nesna, skal i gang med sine prosjekter fra høsten 2024. De har forskningsprosjekter med relevans for utdanning i rurale strøk, innenfor ulike fagområder som norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og pedagogikk. I tillegg er det opprettet en forskningsgruppe — Forskning i rurale utdanningslandskap — som, sammen med de andre forskningsgruppene på Nesna, skal sørge en større forskningssatsing.

Oppmerksomheten omkring små skoler, små barnehager og rurale strøk har vært begrenset de siste tiårene.

Oppmerksomheten omkring små skoler, små barnehager og rurale strøk har vært begrenset de siste tiårene. Det har vært vanskelig å nå fram med søknader om forskningsmidler, og det har vært få prosjekter som spesifikt har sett på vilkårene for utdanning og oppvekst i rurale strøk. Som følge av dette mangler det nye perspektiver på tematikken, noe Nord har bestemt seg for å sette søkelys på.

Satsingen vi er i gang med er ikke bare lokal eller regional. Den har også i seg internasjonale perspektiver, gjennom etablering av nettverk med internasjonale samarbeidspartnere. 

Fagfolkene på Nesna har lenge samarbeidet med institusjoner innen University of the Arctic, et nettverk av institusjoner innen utdanning og forskning i den arktiske regionen som nå knyttes til satsingen vår. I tillegg er det etablert kontakt med Charles Sturt University i Australia, et universitet som på mange måter kan sammenlignes med Nord, gjennom at de har mange campuser, lokalisert til ulike rurale områder i Australia. 

Dette er en del av Nords nye prioriteringer. I tillegg satser vi innenfor Horizon Europe, EUs store forskningsprogram, hvor vi vil se på mulighetene for å ta opp rurale perspektiver i prosjekter som søkes finansiert gjennom EUs forskningsmidler.

Vi vil fremheve den betydningen skole og barnehage har for bosetting, kompetanse og trivsel i alle deler av landet vårt. Et kvalitativt godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører for lokalsamfunnets utvikling og identitet, både som kulturbygger og som en naturlig samlingsplass

Stedsbasert læring, der barn og unge får utforske og lære med utgangspunkt i lokale problemstillinger og læremateriell, har lang tradisjon ved de små skolene. Dette vil være en tilnærming til aktiviteter som igangsettes fra campus Nesna. 

Det er på høy tid at blikket rettes mot problemstillinger med relevans for rurale strøk, både nasjonalt og internasjonalt. Utdanning er under press i ei tid med vanskelig kommuneøkonomi og større grad av sentralisering og krav i utdanningsfeltet. 

Gjennom et tydeligere distriktsperspektiv, noe etableringen av master grunnskolelærerutdanning 1—10 signaliserer, og forskningsaktivitet som prioriterer rurale problemstillinger, er målet vårt å fremskaffe ny kunnskap for å bidra til å sikre mer likeverdig og relevant utdanning for alle barn og unge.

lærerutdanning nord universitet nesna wenche rønning pilot 1-10 agnieszka barbara jarvoll anne mette bjørnvik rosø meninger debatt distriktspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS