Nokut kan miste jobben som godkjenner av utenlandsk utdanning

Ett av endringsforslagene til universitets- og høgskoleloven er at ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning føres fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) tilbake til Kunnskapsdepartementet.

I innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget heter det at dette vil legge til rette for omorganisering og bedre samordning av arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning.

Departementet tar sikte på at disse oppgavene kan bli delegert til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og at tiltaket skal gi samordningsgevinster.

Torsdag 19. mai ble saken debattert på Stortinget. Votering av førstegangsbehandlingen er ventet 24. mai, ifølge Stortinget.

En ny helhetlig universitets- og høgskolelov skal behandles våren 2023.

LES OGSÅ

Lite motstand mot forslag om å krympe Nokut

UiT - eneste som var bekymra

Lovforslaget ble sendt ut på høring i juli 2021, og da høringsfristen var ute i oktober viste innspillene at forsalget møtte lite motstand i sektoren.

Ni universiteter og høgskoler har levert høringssvar, og av disse er det kun UiT Norges arktiske universitet som er uttaler seg kritisk om at Nokut skal miste oppgaver.

I høringsuttalelsen sier UiT at universitetet er i tvil om universitets- og høgskolesektoren er tjent med at godkjenning av utenlandsk utdanning blir samlet i et så stort organ som HK-direktoratet ser ut til å bli.

Uenighet om to sensorer

Der regjeringen har utsatt innføringen av tosensorordningen ved eksamen, så krever Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at loven som er vedtatt om to sensorer ved alle eksamener skal iverksettes fra 1. august 2022.

— Vi mener at innføringen av et krav om to sensorer vil bidra til å bedre karakterfastsettelsen, en mer uavhengig og nøytral vurdering og er en viktig forbedring av studentenes trygghet og rettssikkerhet, sa Kari-Anne Jønnes (H) under debatten på Stortinget.

Representant Maren Grøthe (Sp) understreker at det er viktig å utsette implementeringen i lys av tilbakemeldinger fra sektoren og flere studentorganisasjoner.

I innstillingen fra komiteen heter det at de har merket seg at departementet foreslår at ikrafttredelsen av bestemmelsene om krav om to sensorer utsettes og sees i sammenheng med den fullstendige behandlingen av NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler, som departementet tar sikte på å følge opp med en lovproposisjon til Stortinget i 2023.

— Jeg er bekymra for at den foreslåtte ordninga vil føre til at studentenes rettigheter blir svekka i stedet for styrka. Regjeringa vil se samla på bestemmelsene om vurdering, eksamen og sensur i forslaget til ny universitets- og høgskolelov som planlegges lagt fram neste vår, sa statsråd Ola Borten Moe (Sp).

LES OGSÅ

Frykter karakter­snittet vil falle en karakter med to sensorer

Læringsmiljø

En annen endring av loven, også støttet av flertallet på Stortinget, handler om en presisering av læringsmiljøbegrepet og en ny bestemmelse om forbud mot gjengjeldelse ved varsling.

Et offentlig utvalg nedsatt av Solbergregjeringen foreslo en strukturell endring der dagens bestemmelse om læringsmiljø fordeles over flere bestemmelser.

Departementet legger også frem forslag til endringer i regler om ulike studentrettigheter og om klagenemnd, og det foreslås å lovfeste en generell rett til permisjon fra studiet og å lovfeste en plikt for alle universiteter og høyskoler, også private høyskoler, til å tilby eksamen på det norske skriftspråket, nynorsk eller bokmål, som studenten ønsker.