omorganisering
Lite motstand mot forslag om å krympe Nokut
Regjeringen vil frata Nokut oppgaver og gi dem til det nye stordirektoratet. Forslaget møter lite motstand, men UiT er bekymret for svekket kvalitet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
2. juli sendte Kunnskapsdepartementet endringer i universitets- og høgskoleloven på høring.
En av endringene som foreslås er at alle oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning flyttes til det nye HK-direktoratet (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).
I dag ligger mange av disse oppgavene hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Hvis Stortinget vedtar overføringen vil Nokut bli kraftig krympet, for i dag jobber rundt 50 av Nokuts 160 ansatte med godkjenning av utenlandsk utdanning.
Hensikten med overføringen er å samle alle oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk fag- og yrkesopplæring i ett organ, går det fram av høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet.
Overføringen vil kreve lovendringer som må vedtas i Stortinget, noe som det legges opp til skal skje våren 2022.
UiT eneste kritiske
2. oktober var høringsfristen ute og høringssvarene viser ingen stor motstand blant universiteter og høgskoler mot å overføre godkjenningoppgaver fra Nokut til det nye direktoratet. 9 universiteter og høgskoler har levert høringssvar, og av disse er det kun UiT Norges arktiske universitet som er uttaler seg kritisk om at Nokut skal miste oppgaver.
I høringsuttalelsen sier UiT at universitetet er i tvil om universitets- og høgskolesektoren er tjent med at godkjenning av utenlandsk utdanning blir samlet i et så stort organ som HK-direktoratet ser ut til å bli.
UiT viser til at Nokut har opparbeidet seg solid kompetanse på området og nyter stor tillit fra universitets- og høgskolesektoren når det gjelder dokumentasjon på utenlandsk utdanning. Særlig viser UiT til kompetansen og erfaringen som Nokut har med å vurdere om dokumenter er gyldige, avdekke falske dokumenter og institusjoner og forhindre hvitvasking av dokumenter i UH-systemene.
Olsen: Må ikke glippe på kvalitet
UiT-rektor Dag Rune Olsen sier at det aller viktigste er at kvaliteten blir opprettholdt ved en slik overføring av oppgaver.
— Det er helt avgjørende at man innser kvaliteten av det arbeidet som blir gjort hos de som har disse oppgavene i dag under denne stafettpinnevekslingen, slik at vi ikke glipper på kvalitet eller tjenesteyting, sier han.
Olsen sier videre at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle hvor disse oppgavene ligger.
— Bare de holder solid kvalitet og sikrer at vi får gjort de oppgavene som vi trenger. Det er viktig og det er nødvendig, sier han.
«Trengs en opprydding»
Både Høyskolen Kristiania, Norges handelshøyskole, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Bergen og Nord universitet mener regjeringens forslag om å samle godkjenningsoppgavene er godt. Universitets- og høgskolerådet mener det samme.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) påpeker at det trengs en opprydding. Nokut bør bli et rent tilsyns- og akkrediteringsorgan, mens alle utrednings- og kvalitetsutviklingsoppgaver bør flyttes til det nye HK-direktoratet, mener universitetet.
«Det kan være uklart for utdanningsinstitusjonene hvorvidt Nokut har rollen som tilsynsorgan eller utreder ved besøk til utdanningsinstitusjonene. På grunn av potensiell uklarhet i roller, bør Nokut derfor ikke ha denne funksjonen», skriver rektor Petter Aasen.
Ser behov for rendyrking av oppgaver
Universitets- og høgskolerådet sier også at der er viktig med en tydelig arbeidsdeling, og at det er viktig å skille mellom tilsyn og andre oppgaver.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I høringsnotatet påpeker Kunnskapsdepartementet at Nokut er et statlig forvaltningsorgan som er uavhengig i noen saker. Men godkjenning av utenlandsk utdanning er ikke en oppgave som krever slik faglig uavhengighet, heter det.
Høyskolen Kristiania mener en overføring av godkjenningsoppgavene vil skape bedre tilgang og oversikt over kunnskap, kompetanse og veiledning for institusjonene i sektoren. Universitetet i Bergen støtter også overføringen av oppgaver.
«Vi er også enige i at det er behov for en tydeliggjøring av Nokuts uavhengighet, og at det å fjerne forvaltningsmessige godkjenningsoppgaver, og dermed rendyrke Nokut som et tilsynsorgan, fremstår som en god regelverksendring», skriver rektor Margareth Hagen.
Nokut har endret oppfatning
Nokut-direktør Kristin Vinje har tidligere kjempet mot overføringen av oppgaver til det nye direktoratet og har argumentert med at dette er en kjerneoppgaver som henger sammen med, og er gjensidig avhengig av, de andre oppgavene som Nokut har innen tilsyn og kvalitetsutvikling
Nå har Nokut levert en høringsuttalelse som hele organisasjonen står bak og som ble styrebehandlet 16. september. Av den går det fram at Nokut mener det kan være en god løsning å samle godkjenningsoppgavene hos HK-direktoratet.
— Etter en god prosess internt i Nokut, har vi kommet fram til at det kan være en god løsning å samordne Nokuts godkjenningsoppgaver med blant annet Samordna opptak i HK-direktoratet. Når det er sagt, har Nokut tidligere pekt på behovet for å samordne ordningene på tvers av ulike departementer for å gjøre godkjenningspraksisen mer forutsigbar for studentene, noe også Riksrevisjonen påpekte i 2019. Dette er et steg i riktig retning, men vi håper det er bare første av flere steg i retning av mer samordning på feltet, sier Vinje i en e-post.
Hun understreker at en slik overføring vil påvirke hele organisasjonen.
— Det er derfor viktig å understreke at Nokut må sikres et tilstrekkelig sett av virkemidler slik at vi også fremover vil være en robust organisasjon med høy fagkompetanse. Til syvende og sist handler dette om hvordan Nokut kan bidra til å sikre tillit til vårt utdanningssystem innen høyere utdanning, sier Vinje.
Vil ha Studiebarometeret også
HK-direktoratet med direktør Sveinung Skule i spissen er på sin side ikke fornøyd med bare å få overført godkjenning av utenlandsk utdanning til seg. Direktoratet ønsker også å overta Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen, som Nokut har ansvar for i dag.
Direktoratet mener at dette ville bygge opp under deres rolle som rådgiver, samt deres ansvar for å bidra til kvalitet i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og for å gi befolkningen informasjon og veiledning om karriere og utdanning, som det heter i høringssvaret.
Kunnskapsdepartementet mener derimot at Nokut skal beholde disse nasjonale undersøkelsene.
Vi har spurt Kristin Vinje hva hun synes om at HK-direktoratet ønsker seg Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen også.
— Det er bra at Kunnskapsdepartementet er tydelig på dette. Undersøkelsene vi har utviklet gir først og fremst institusjonene viktig kunnskap som brukes i deres eget kvalitetsarbeid. I tillegg gir de Nokut, andre myndigheter og samfunnet for øvrig kunnskap om studentene og undervisernes vurderinger av kvalitetsarbeidet til fagmiljøene. Nokut bruker dette i vårt eget tilsynsarbeid, og erfaringer fra tilsynet og akkreditering påvirker utviklingen av undersøkelsene. En flytting av disse oppgavene til HK-dir vil svekke Nokuts arbeid med kvalitetsutvikling, og det er ingen god idé, sier Vinje.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble etablert 1. juli 2021, og er eid av Kunnskapsdepartementet.
HK-dir er et resultat av sammenslåingen av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) , Kompetanse Norge, Universell, og deler av Unit og Norsk senter for forskningsdata (NSD). I tillegg kommer oppgaver som overføres fra Nokut.
