Debatt ● Helge Høivik

(Nok) Et slag for PISA-modellen

Den forrige modellen for digitalstøttet undervisning må oppdateres, mener Helge Høivik.

Foreleserne bør nå kunne bruke språk-maskinene for å utforske bruksmåter, muligheter og begrensninger i å omforme klassisk sage-on-the-stage-undervisningen med støtte i et trykt lesepensum, skriver Helge Høivik.
Helge Høivik
Dosent Helge Høivik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Denne tittelen er selvsagt et ordspill. Rettere sagt to:

PISA er lett ironi overfor PISA-undersøkelsene som med rette og urette har målt læringsutbytter i OECD-området. Men her står altså PISA for presentasjon (P), interaksjon (I), sosialt samvær/samvirke (S) og analyse/annotasjon (A). Forkortelsen viser til en ganske gjennomtenkt utforming av noen dimensjoner i digitalt støttet undervisning i høyere utdanning.

Slag refererer her ikke til det å slå på stortromma. Det er mer snakk om den lille. Det viser til at PISA-modellen ble utviklet i et bredt samarbeid mellom flere institusjoner fra 2013. Den var godt nok begrunnet den gang. De siste måneders utvikling av generativ kunstig intelligens demonstrerer nå modellens fortrinn. Grunnen er at den språkfikserte undervisning i UH-sektoren aldri vil bli den samme. Der akademia i neglebitende angst nå griper etter forbud mot teknologibruk, representerer PISA-modellen en kritisk, konstruktiv og helt ut konkret tilnærming til slike nye produksjonsforhold.

Modellen det er snakk om deler studentenes arbeidstid i tre deler:

Den første gjelder tradisjonell stille og dype langlesning, som den viderefører. PISA-modellen avviser her klagesangen om at studentene ikke lenger kan lese lange og krevende tekster. Undervisere og institusjonene må heller bygge opp til et dynamisk forsvar. Det krever energi og entusiasme, — ikke å forutsette ferdigheten som selvsagt. Den må forstås og utvikles i forhold til den korte lesingen og til distraksjonene som kattevideoer og TikToks mikrofortellinger. Ikke minst må langlesing stå i forhold til det å lære med hendene gjennom praksis som i neste punkt. Langlesning må vise sin egenverdi og eksistensberettigelse. Den er ikke et naturgitt postulat for før år 1600 var det få som langleste, vel -, få som leste overhodet. De neste 400 år utviklet leseferdigheten seg gjennom tvang og lyst i takt med økende tilgang til lesestoff. Teknisk sett hvilte det på Gutenbergs trykkekunst. Nå er vi ved avslutningen av epoken. Gutenberg-parentesen lukker seg. Nye og eldre former for kommunikasjon og kunnskapsrepresentasjon inntar manesjen.

Det andre gjelder en handlingskomponent som dekker studentenes egne sosiale språkhandlinger i diskusjon og produksjon, men også annet samarbeid om å lede og utvikle. Dette er omfattende og forfølges ikke her ut over at det nå er opplagt at utdanningssystemet er noe for topptungt og må reorientere seg mot gamle og nye oppgaver der ute.

Det tredje gjelder det interaktive arbeidet med digitale læreverk. Denne publikasjonstypen forener det skriftlige med det audiovisuelle. Den forener det presentasjonsorienterte (P-en) med det programmert interaktive (I-en). Den har nye sjangerkrav. Her er det ingen grunn til undring over at fagpersonalet i norsk UH-sektor ikke er født med digitaltekst rundt beina. Den må tilegnes som alt annet man ikke kan.

Her er det altså hindre å overkomme.

Gjennom MOOCAHUS-prosjektet (2015—17) og arbeidet i Bokskapet ved OsloMet fram til nå har godt over 300 kolleger vært kurset i hvordan man gjør det. Mange har fått til mye. Men det er ikke å stikke under stol at det også er dem som i etterkant sier at de gjerne er med som fagkonsulenter og kritikere, men helst ikke deltar i skrivejobben.

Hvorfor?

Den er krevende. Bokskapet selv er kanskje litt preget av term-planet med omdøping til OsloMetX, — litt som det trauste NSB versus en inspirerende Vy?

Å utvikle digitale læreverk har to nye sjangerkrav og et produksjonskrav til sine forfattere:

De må for det første beherske nye mikrosjangre: Hvordan lage gode illustrasjoner? (Jeg kan ikke tegne). Hvordan opptre på video? (Jeg snakker så rart, vet ikke hvor jeg skal se og plassere hendene). Hvordan bygge opp interaktive oppgaver? Man vet ikke hva som er vanskelig nok og gode nok spørsmål — som ikke er banale — med gode distraktorer (nesten riktige svar) og konstruktive/konstruktivistisk tilbakemeldinger (Det er så mye jobb)

De må for det andre kunne sy dette sammen til et hele, — et makronivå med samspill av intertekstualitet og kreativ kontrast mellom det skriftlige, det muntlige (lydopptak), det visuelle (stillbilder, video og animasjon) og det programmert interaktive. Teksten skal kunne leses sekvensielt ovenfra-ned, men også horisontalt på ulike «skumme-nivåer». Viktigere enn det er at summen av disse formallitterære virkemidlene gir begrepsforståelse på en måte som forener det språklige med det utførende — å få det i hendene — og utvikle gjøre-det-selv-holdning. I sum skal det gi god studentopplevelse og selvtillit uten den fordumming som alle likevel gjennomskuer.

For det tredje: Og så er det så mye mikk og teknikk. Digitale læreverk skrives ikke lineært og organiseres ikke lineært. Det skilles mellom utvikling (design-time) og bruk (run-time) der det er datasystemet som skaper helhet og (teknisk) flyt i framstilling og samspill for resepsjon. Det fordrer at man kjenner det prinsipielle og praktiske i klient-tjener-teknologi. Er det ikke bedre at «noen» som kan det (som ikke kan faget) håndterer det?

Generativ IK bygger på enorme tekstmengder og store språkmodeller (LLM — Large Language Models). Det interessante akkurat nå er at denne teknologien nettopp forenkler forfatterskap, visualisering og programmering. I sitt ytterpunkt kan det tenkes at den også kan reprodusere det meste av alt vanlig arbeid på en datamaskin. Det som kan gjøres der tolkes jo av editorenes og programvarenes algoritmer. Kanskje det speilvendes med reverse engineering av det dataoperatøren og forfatteren selv gjør med tastatur og musepeker?

Vi er ikke der nå. Dersom vi kommer farlig nær er det bedre at det akademiske system og kultur kjenner teknologien fra innsiden. Som dosent Per Ongstad ved studiet Informasjonskunnskap med EDB (et navn som for øvrig er logisk likedannet med bakerfaget med mel) formulerte det på datidas Høgskolen i Oslo

Kritiser gjerne Shannons informasjonsteori. Men vær så snill å forstå den først.

Men det er en annen diskusjon og jeg vil her heller slå et slag (som sagt) for at generativ KI er en nyttig assistent i utviklingen av digitale læreverk. Empirien for dette er nå i ferd med å bli overveldende.

I et eksisterende produkt fores KI-maskinen med en forelesningsvideo på 5—6 minutter. Den transkriberer talen slik at det avlededes et tekststykke. Det brukes til automatisk sammenfatning og produksjon av interaktive oppgaver.

Et annet produkt konkurrerer med Microsoft PowerPoint. Her forer man maskinen med skriftstykket, f.eks. en faglig artikkel. Av det lages det struktur, nøkkelord, spissede formuleringer og visualiseringer, — og utkast til en ferdig presentasjon.

Ikke alle akademikere må kunne bygge nevrale nettverk eller trene opp KI-maskiner på store tekstmengder, selv om det siste kan bli aktuelt før man aner det. Men de bør nå kunne bruke språk-maskinene for å utforske bruksmåter, muligheter og begrensninger i å omforme klassisk sage-on-the-stage-undervisningen med støtte i et trykt lesepensum. Det krever faglig forfatterskap og faglig organisering av en ny type.

Som sagt.

digitalisering digital undervisning helge høivik debatt utdanning meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS