Debatt ● Emilie Hatlenes Endal

Nok en nedprioritering av studentene

Det er som om vi godtar mangel på politisk vilje i møte med studenter. Det er kortsiktig å ikke prioritere studentene, selv i krisetid, skriver Emilie Hatlenes Endal.

I et stramt statsbudsjett må vi prioritere de som har det tøffest, skriver Emilie Hatenes Endal.
Emilie Hatenes Endal
Studentutvalgsleder i Samfunnsviterne Emilie Hatenes Endal
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lånekassen var en revolusjon da den ble innført i 1947. Unge som tidligere ikke hadde råd til å ta høyere utdanning fikk nå hjelp. Ikke av sine foreldre, men av fellesskapet. Og det fungerte; innføringen av Lånekassen skapte stor tilvekst i antall søkere til høyere utdanning.

Norge er unike i den forstand at det foreligger tverrpolitisk enighet om at alle, uavhengig av hvor du kommer fra og hva du drømmer om, skal få nok økonomisk støtte til å klare seg gjennom studietiden. Likevel ser vi at støtten studentene mottar ikke justeres med prisveksten i samfunnet, og at vi ikke ser politisk vilje til å prioritere denne gruppen.

Studentene ble lovet et tydelig løft av regjeringspartiene i fjorårets valgkamp, men blir igjen nedprioritert. Legger vi Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt anslag på studieutgifter til grunn, går en student i årlig underskudd med 59.433 kroner i året, eller 5403 kroner i måneden. Da hjelper en økning i studiestøtten på 3600 kroner i året fint lite. Den marginale økningen dekker knapt prisstigningen i samfunnet, og bidrar derfor ikke til økt kjøpekraft.

Når studenter hvert år får stadig mindre å rutte med, skjer det en sakte og faretruende endring i studentmassen. De bemidlede får mer tid til å fokusere på studiene, samtidig som mange opplever at regnestykket ikke går opp. Denne gruppen kan oppleve at muligheten til å studere ikke lenger er reell, og i verste fall miste motivasjonen til å fortsette. Dette medfører også større risiko for et samfunn preget av økonomiske forskjeller – er det slik at det er kun unge fra velstående familier som skal kunne studere i fremtiden?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Utdanning og kunnskap er en essensiell del av et velfungerende demokrati og sivilsamfunn. Den siste tiden har vi fulgt opptøyene i Iran, og flere har påpekt at en høyt utdannet befolkning står sterkere i møte med et autoritært og illiberalt regime – selv etter over 40 år med diktatur.

I land som Norge har utdanning en viss selvfølgelighet over seg, og det virker å være få andre enn studentene selv som forstår hvor prekær studentøkonomien faktisk er. Det gjør at vi nærmest godtar at studentene fra statsbudsjett til statsbudsjett ikke blir prioritert. Faren er at vi over tid mister det vi kan kalle essensiell kunnskapsberedskap. Og at utdanning ikke lenger fungerer sosialt utjevnende.

Studier forskningsinstituttet NIFU har gjort, viser at studenter innen samfunnsvitenskap og humaniora er spesielt avhengig av relevante deltidsjobber og praksis underveis i studiene for å lykkes i arbeidslivet. Studietiden er ikke slik den pleide å være for 10-20 år siden, det foreligger færre betalte traineestillinger, og kampen om studiepoenggivende praksisplasser er enda større. Det medfører at de fleste må skaffe relevant erfaring gjennom studentverv.

Det er ikke slik at studenter ikke ønsker å jobbe eller legge inn innsatsen, men for flere går ikke en arbeidsuke som skal fordeles mellom verv, studier og deltidsjobben (som ikke er studierelevant) nødvendigvis opp. Det sier seg selv at de som kan fokusere på de to førstnevnte kommer bedre ut av studietiden enn de som må prioritere å få betalt husleia.

I år er situasjonen ekstra prekær. Mange studenter bor i leiligheter som er dårlig isolert, og bekymringen for om man får betalt strømregningen de neste månedene er stor, samtidig foreligger det økte priser på det meste i hverdagen grunnet høyere nivåer av inflasjon. Studiestøtten må økes til 1,5 G og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det ville gitt det løftet studentene er avhengig av, men også det kunnskapsbehovet vi som samfunn bør ha interesse av å kultivere.

I et stramt statsbudsjett må vi prioritere de som har det tøffest. Da de rødgrønne styrte sist lovet de også økt studiestøtte, men det skjedde ingenting. Vet forrige stortingsvalg gikk samtlige partier nok en gang til valg på det samme. Mener vi alvor om at Norge skal være et land med like muligheter kreves det politisk vilje, selv i krisetid.

emilie hatenes endal lånekassen statsbudsjettet debatt studenter meninger studentøkonomi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS