Debatt ● Bård Standal
Nok en grå høstdag for energiforskningen
Det er oktober og lansering av regjeringens forslag til statsbudsjett. Klima, energi og arbeidsplasser er sentralt, men hvorfor snakker ikke flere om det som skjer med næringsrettet energiforskning?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Grønn omstilling, nye teknologibaserte arbeidsplasser, grønt skifte og fremtidens smarte energisystemer; mange snakker om disse temaene, deriblant regjeringen selv på ulike talerstoler landet rundt. Det kommer også stadig nye handlingsplaner, strategier og veikart med fagre titler innenfor samme tematikk, og fra ulike departementer.
Likevel bruker regjeringen denne regnfulle oktoberdagen til å gjennomføre nok et kutt i satsingen på den mest relevante og næringsrettede energiforskningen. Hvordan har vi havnet der at budsjettposten under Olje- og energidepartementet med kanskje det mest framoverskuende navnet i hele dokumentet — ny klimavennlig teknologi — faktisk blir redusert?
Sist oktober ble det kuttet over 100 millioner kroner på denne posten. Denne høsten foreligger det et forslag om ytterligere kutt — nå med omtrent 15 millioner kroner.
Vi skjønner at det er stramme budsjetter og mange avveiende hensyn å ta. Likevel er det overraskende at det for andre år kommer et vesentlig kutt i akkurat der. Som et ekstra spark på leggen økes også midlene til petroleumsforskning, riktignok fra et lavere nivå. Dette står i ganske grell kontrast til de utfordringene vi står ovenfor på energi- og klimaområdet de neste årene.
Det er et stort behov for omstilling i norsk energisektor. Halvparten av Norges totale energibruk er fortsatt fossil, og vi er ikke i rute for å nå klimamålene — verken for 2030, eller det langsiktige målet om å bli et nullutslippssamfunn mot 2050.
Norges egen strategi for forskning og innovasjon innen ny klimavennlig energiteknologi — Energi21 — kom i ny og revidert utgave sommeren 2022. Der står det veldig tydelig at det er et stort behov for å øke innsatsen innen forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av klimavennlig energiteknologi.
Hvorfor velger da regjeringen å gjøre det stikk motsatte?
Akkurat det må de nesten svare på selv. Vi som bryr oss om forskningspolitikk kan sikkert også bli bedre til å løfte fram alt det spennende som skjer på dette området — ikke minst når innsatsen fører til svært konkrete resultater i form av nettopp det regjeringen sier de ønsker; Mindre utslipp og nye grønne arbeidsplasser.
Forskningen er i sin natur tålmodig, og for å lykkes må det satses langsiktig. Det kan ta noen år før fra effekten av en sterk satsing på energiforskning blir synlig. Og motsatt. Det bør ikke være noe alternativ å spare seg til fant. I alle fall ikke på et område som kan bety mye for nettopp den grønne, utslippsfrie og konkurransedyktige framtidsvisjonen av Norge politikere våre ynder å snakke om.
Til slutt er det viktig å huske at dette budsjettet må vedtas i Stortinget. Siste ord er med andre ord ikke sagt. Det er ikke for sent å berge høsten for energiforskningen, men det krever mobilisering — både fra forskningsmiljøene, og fra politikere som faktisk er opptatt av ny klimavennlig teknologi.