NMBU har allerede valgt kjøttindustriens side

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NMBU| Rektor Sjur Baardsen svarer på innlegget mitt hvor jeg retter et kritisk blikk mot de mange bindingene mellom kjøttindustrien og NMBU. La meg begynne med å avkrefte et sentralt moment i Baardsen sitt innlegg som oppstår når han insinuerer at mitt innlegg kan være motivert av et ønske om økt politisk styring av fri forskning og utdanning.

Mitt innlegg er nøyaktig en kritikk av at NMBU i alt for stor grad i dag lar seg styre og påvirkes utenfra - av blant annet kjøtt- og meieriindustrien og tidligere pelsdyrindustrien, som nå blir avviklet med tvang. Jeg mener utdanningsinstitusjoner i så stor grad som mulig må være fri og uavhengige, enten det gjelder påvirkning fra politikere, næringslivet eller andre aktører utenfra. Næringslivsstyring av forskningsresultater er ikke spesielt bedre enn politisk styring av forskningsresultater ville vært.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Realiteten er at NMBU i dag forkaster deler av sin akademiske frihet innenfor landbruksfeltet ved å la enkeltnæringer som kjøtt- og meieriindustrien legge for store føringer for universitets drift, utdanning og forskning. Baardsen har helt rett i at det vil eksistere visse koblinger mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner og at dette er et ønske fra staten. Det er i utgangspunktet ikke noe galt med dette da det kan fremme arbeidslivsrelevans i utdanninger, arbeidsrelevant forskning og samtidig koble UH-sektoren tettere opp til hva fremtidens arbeidsmarked fordrer av kompetanse.

Problemet ved NMBU oppstår når enkeltnæringer får for stor makt over lengre tid og universitetet sentralt fronter næringens ønsker. Et godt eksempel på hvordan også pelsdyrnæringen har hatt fotfeste ved NMBU er forskeren fra universitetet som var med på å skrive en rapport til Mattilsynet om dyrevelferd i pelsdyrbransjen - mens han selv var medlem i norsk pelsdyrlag.

Baardsen hevder videre at NMBU ikke tar side i faglige debatter og i dette tilfellet innenfor landbruksfaget. Dette er feil, selv om det må presiseres at de fleste ved NMBU som ikke har noe med landbruket å gjøre ikke har noen skyld i det eller har tatt side på noen måte. Et klart eksempel på å ta faglig side er videoen jeg nevnte i mitt forrige innlegg som ble postet på NMBU sin offisielle facebookside i kjølvannet av avsløringene om dårlig dyrevelferd på norske grisegårder.

Teksten til videoen er “Hva er et godt liv for en gris? Bli med professor Inger Lise Andersen inn i grisebingen”, der professor i dyrevelferd Inger Lise Andersen viser fram den standardiserte driftsformen for grisehold i Norge, hvor grisene lever så tett på betong at griseungene må ha gjemmesteder for å ikke risikere å bli most når moren legger seg ned og hvor det generelt er lite meningsfull stimuli.

At NMBU poster denne videoen på sine offisielle kanaler noen dager etter avsløringene om systematisk dårlig dyrevelferd, er et tydelig signal på at NMBU står opp for dagens driftsform som selv innenfor lovverket er svært problematisk. Om Inger Lise Andersen hadde frontet det på egenhånd hadde saken vært en annen, men her er det NMBU som institusjon som fronter synspunktet offisielt og da tar et klart standpunkt.

Videre tar NMBU et klart standpunkt ved å ta i mot Forskningsbygget som ble donert til NMBU av blant annet Nortura, Animalia m.m, som setter klare rammer fra næringen for hva slags drift som skal utdannes og forskes på når det gjelder hold av fjørfe, og å akseptere slike donasjoner er også et standpunkt i forhold til hva man synes er akseptable rammer for faglig rett dyrehold. Når Baardsen selv var tilstede og klippet snoren da bygget var ferdig, kan ikke det sies at NMBU sentralt ikke har tatt side.

Forskningsbygget begrenser hva slags forskning og utdanning som bedrives i utgangspunktet, fordi bygget i seg selv er innenfor rammene som er gitt av næringen, selv om forskningen innenfor disse rammene er“fri”. Det gjør i realiteten forskningen og utdanningen mindre fri når den går innenfor kjøttindustriens ønsker for utdanningen og forskningen, som altså er innendørs dyrehold i tette besetninger. Det er riktig som Baardsen sier at det driftes av NMBU, men det er ikke spesielt formildende da det innebærer at skattepenger - og ikke næringens egne - går til opprettholdelse av næringens ønskede forskning og utdanning.

En veterinærstudent som bruker bygget uten sammenligningsgrunnlag for dyrehold vil da som regel ikke kunne stille spørsmål ved om rammene som er satt er de som er mest vitenskapelige når det gjelder avveiningen mellom blant annet effektivitet og dyrevelferd. Blir man lært opp til at effektivitet er førsteprioritet, slik bygget legger opp til, vil man ikke ha stor grunn til å tenke mer over det når man kommer i møte med erfarne fagfolk og undervisere som også fronter disse synspunktene. Å si fra vil da være en høy terskel.

Jeg er langt fra den eneste som tenker disse tankene. Det er andre studenter og ansatte ved NMBU som har betenkeligheter rundt de nære koblingene mellom kjøttindustrien og universitetet. Av åpenbare grunner vil terskelen for dem være høyere for å fremme kritikken slik jeg har gjort, da mange av dem i etterkant vil forholde seg til forelesere og professorer de eventuelt har rettet kritikk mot. Et unntak her var Atle Guttormsen som svarte Curt Rice, som mente temaene jeg påpekte var “viktige”, hvor Guttormsen sa at «NMBU har brukt x antall år på å bli kvitt "landbrukshøgskole"-stempelet. Nå har NMBU styreleder fra Tine, styreleder fra Nortura på et fakultet og styreleder fra Norsk landbrukssamvirke på HH-NMBU. Ett skritt frem og tre tilbake».

Forskningen skal som Baardsen sier være fri og uavhengig. Ivaretakelsen av den friheten var motivasjonen min til å rette kritikken mot NMBU. Når NRKs journalister tydelig sier at ikke en eneste forsker, underviser eller annen ansatt ved NMBU er habil og frigjort nok til å uttale seg om avsløringene om systematisk grov dyremishandling på en god nok måte, eksisterer det åpenbart et systematisk problem ved universitetet knyttet til at forskningen og utdanningen ikke er frigjort fra kjøttindustriens grep.

Når NRK må dra helt til Sverige for å finne den eneste eksperten på dyrevelferd som vil uttale seg uten frykt for represalier og på en habil måte, har man et problem innenfor landbruksfeltet i akademia, ikke bare ved NMBU - men i hele Norge. Når NMBU i lang tid har vært norges fremste “landbrukshøgskole”, må de ta sin del av ansvaret for at situasjonen er blitt slik.