NLA-rektor Sigbjørn Sødal: «Ingen forskere har fullstendig frihet»

— Jeg ser at en del ting i samfunnet går litt i motstrøms til det NLA Høgskolen står for. I et virkelig toleransesamfunn, burde man egentlig verdsette at det finnes noen som får stå og representere de kristne verdiene, sier den nye rektoren ved NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal.

FAKTA

3 kjappe med Sødal

• Hvilken skjønnlitterær bok leste du sist?

— Kjempenes fall av Ken Follett

• Fortell om en kulturopplevelse som gjorde sterkt inntrykk på deg.

— Jeg har hatt mange fantastiske opplevelser med musikk. Første gang jeg fikk være med å spille Tsjaikovskijs 6. symfoni som cellist i Trondheim Symfoniorkester i studietiden, er kanskje den enkeltopplevelsen som har gjort aller størst inntrykk.

• Hva gjør du helst når du har fri?

— Om sommeren liker jeg å kose meg i den sørlandske skjærgården med familien.

Det har vært flere kontroverser rundt den lille kristne, private høgskolen som Sødal tok over ledelsen av i august. Diskusjoner om høgskolens eiere, verdidokument og synet på mennesker som er «annerledes» og påstander om manglende forskningsfrihet har gått høyt i offentligheten.

• Les også: Bekymring for akademisk frihet bak revidering av NLA

Den siste åpne krangelen i og rundt høgskolen kom da NLA Høgskolen i Oslo nylig ansatte Jens Fredrik Brenne som studentprest, til store protester.

Brenne er styreleder i det som heter «Til Helhet», og kjent for å mene at man som homofil kan omvendes til å bli heterofil, og hvis ikke bør man leve i sølibat.

I et innlegg i Khrono for et par uke siden forsvarte den ferske rektoren ansettelsen og avviste alle forsøk på mulige omkamper om høgskolens verdidokument.

• Les også: Juridiske gråsoner, fryktkultur og diskriminering ved NLA?

Høgskolen er eid av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

En annerledes NLA-rektor?

Sødal mener selv han har en litt annen profil enn det som er vanlig for NLA-rektorer, for han er verken vestlending, teolog eller pedagog, og han har aldri jobbet i den private delen av universitets- og høgskolesektoren før.

Likevel — en viktig forutsetning er på plass: Sødal er en troende kristen mann, og aktiv i menigheten sin i Den norske kirke.

— Jeg har ikke hatt noe med NLA Høgskolen å gjøre før, og var ganske ukjent for mange da jeg begynte, men jeg har virkelig fått en god og varm velkomst. Det er mange utrolig flotte mennesker, og miljøer her. Jeg er litt overveldet, sier han.

Sigbjørn Sødal sier han er fornøyd med at Nokut nå reviderer høgskolens status.

— Jeg syns det er fint at vi får en gjennomgang av disse spørsmålene. Jeg har 25-30 år bak meg med fri forskning. Jeg er ikke spesielt bekymret. Jeg blir mer bekymret for oppstyret rundt, og misforståelser. Det tar veldig mye tid å rydde opp i. Jeg vil jo helst bruke tiden min på å lede høgskolen, ikke på alt mulig annet, sier han.

FAKTA

NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er en offentlig godkjent privat høgskole.

Høgskolen har et kristent verdigrunnlag og er eid av de kristne organisasjonene:

• Normisjon
• Det Norske Misjonsselskap
• Indremisjonsforbundet
• Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
• Norsk Luthersk Misjonssamband
• Søndagsskolen Norge
• Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Eierne har flertall i høgskolens styre.

NLA Høgskolen har omkring 2000 studenter og 200 ansatte fordelt på tre studiesteder med et bredt studietilbud i Bergen, Oslo og Kristiansand.

Rundt 80 prosent av NLAs inntekter kommer fra staten.

Institusjonen begynte sin virksomhet i 1968, og het da Norsk Lærerakademi. Høgskolen begynte først å undervise i fag som pedagogikk og kristendom i Bergen, men mindre og eldre institusjoner er senere fusjonert inn.

— For meg er akademisk frihet og forskningsfrihet helt grunnleggende. Hvis det skulle være et problem ved NLA, må det kunne dokumenteres. Skulle man klare det, skal vi gjøre noe med det, sier han.

NLA Høgskolen har hatt høgskoleakkreditering siden 2006. Dette er første gang Nokut gjennomfører revidering av en institusjonsakkreditering.

Lang karriere

Sødal har en lang karriere som både forsker og leder bak seg. Han er både ingeniør og økonom, og har sin utdanning fra NTH (nå NTNU) og Norges Handelshøyskole (NHH).

De siste årene har han jobbet ved Universitetet i Agder, blant annet som dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Tidligere har han jobbet både med strategisk forsvarsplanlegging og som forsker i det fusjonerte forskningsinstituttet Norce. Han var også en periode forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Mens Sødal for noen år siden satt som dekan ved Universitetet i Agder, sendte han en bekymringsmelding til universitetsledelsen om en ansatt. Saken gjaldt uvanlig høy forskningsproduksjon.

• Les også: Kritikk for rekordstor publisering

— Det ble en stor sak og endte opp med kritikk, men ikke uredelighet. Hva tenker du om den saken i dag?

— Det var en spesiell sak, men jeg har ikke noe behov for å røske opp i den nå. Jeg har alltid vært opptatt av disse spørsmålene, og det var mye som virket rart her. Det var en vanskelig sak for dette utvalget å håndtere. Saken ble etter hvert mindre aktuell da personen ble utvist fra landet av helt andre årsaker, sier han.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsket forskeren utvist og mente at forskningen hans kunne ha militær anvendelse og true rikets sikkerhet

Var i rektorthriller

Sødal stilte også som en av flere kandidater til rektorvalg ved Universitetet i Agder (UiA) i 2015.

— Det var en thriller. Du tapte med veldig knapp margin, fem stemmer, mot Frank Reichert. Hvordan var det?

— Det var med knappere margin enn det. Jeg tapte egentlig med en eller to stemmer. Jeg vant strengt tatt det elektroniske valget, men så ble noen manuelle stemmer også godkjent. Dermed ble Frank Reichert vinner. Sånt kan jo skje, men det ble en del spetakkel, sier han.

— Så du har altså ønsket å bli rektor lenge?

— Nei det har jeg ikke. Jeg stilte som rektor ved UiA, men jeg har ikke hatt noen videre planer etter det. Jeg hadde det utmerket på professorkontoret mitt og hadde sett for meg en rolig tilværelse der fram til jeg pensjonerte meg. Det var tilfeldigheter som gjorde at denne stillingen ved NLA ble aktuell, sier han.

Sødal er fra Kristiansand, og bor der — men det vil bli en del reising til de andre byene der høgskolen har campuser og deres 2700 studenter og 270 ansatte er fordelt.

Stolt tradisjon

Den nye rektoren mener det skal være takhøyde for litt friske debatter ved NLA Høgskolen.

— Men medieoppmerksomheten har gått mye på én del. Jeg er veldig for en åpenhetskultur, men det er ikke først og fremst min jobb å problematisere verdigrunnlaget til NLA. Vi skal heller ikke først og fremst være en kamparena. Vi har vår arv og tradisjon som alle andre, sier han, og fortsetter:

— Når det gjelder høgskolens verdidokument, ble det vedtatt på nytt i fjor og revidert etter en ordinær prosess der jeg ikke var involvert. Da starter du ikke opp igjen med det rett etterpå, sier Sødal.

• Les også: Høgskolens verdidokument

Han trekker fram at institusjonene som nå utgjør NLA Høgskolen har blitt bygget opp i en periode på over 100 år til å bli det den er i dag.

— Vi vil videreføre dette i respekt for det som er bygget opp. Vi har noen eiere som også vil noe. Vi står dermed i en stolt tradisjon, sier han.

Mener forskning styres mer enn før

Sødal mener at spørsmålet om forskningsfrihet også må ses i et annet lys.

— Ingen forskere har fullstendig frihet, mener Sødal og legger til:

— Om du holder til ved NTNU, er du bundet av deres forskningsprogrammer. Enten du er ved en verdibasert høgskole som NLA, eller innenfor statlig sektor, finnes det klare rammer , sier han.

les også

Ulike syn på kristendom og seksualitet skaper splittelse på NLA. Ansatte bekymret for forskningsfriheten

Egentlig er alle universiteter og høgskoler verdibaserte, ifølge Sødal.

— Det er ikke nøytralt å styre etter FNs bærekraftsmål, slik mange gjør, og se bare på den diskusjonen man har hatt ved Kunsthøgskolen i Oslo nå nylig!

• Les også: Uro om akademisk fridom ved Kunsthøgskolen i Oslo

Sødal mener dessuten at forskningen blir mer og mer styrt gjennom Forskningsrådet.

— Forskningsmiljøene og universitetene og høgskolene brukes mer som instrumenter for politikk enn før. Jeg sier ikke at det er gale prioriteringer, men se på den massive satsingen på miljøproblematikk. Prioriteringene påvirker rammebetingelser for forskningen, mener han.

— Dette handler også om verdier. Diskusjoner om forskningsfrihet og akademisk frihet må nyanseres opp mot alle disse tingene, sier han.

Motvekt mot sekularisering

Sødal mener det er viktig med mangfold, derfor har han alltid hatt sansen for private og verdibaserte høgskoler.

— Særlig nå etter at universitetene har blitt stadig større er det sunt med litt ulike perspektiver. Som økonom har jeg jo dessuten tro på konkurranse. Jeg har sett at flere universiteter skriver om humanistiske verdier, rettsstat og menneskerettigheter når de beskriver sine visjoner eller verdigrunnlag. Det er ingen av dem som, etter det jeg har sett hittil, skriver om kristne verdier, til tross for at også den kristne arven er en del av Norges verdigrunnlag ifølge grunnloven.

— Institusjoner som NLA gir det kristne en særlig oppmerksomhet. Særlig nå som samfunnet holder på å bli mer sekularisert, tenker jeg det er bra at det er noen stemmer som tar dette på alvor, sier han.

Og han legger til:

— Jeg respekterer selvsagt de som sier at de ikke tror på en gud, selv om jeg personlig har litt vanskelig for å forstå et rent ateistisk standpunkt. Jeg forstår de som sier at vi ikke kan vite, men å avskrive at det finnes en gud bak alt dette, det sliter jeg med, rent intellektuelt. Ett eller annet må ha skapt oss. Samtidig må jeg likevel møte de menneskene med respekt. De er også tenkende mennesker, de har andre erfaringer enn meg, og så må vi klare å leve sammen, sier han.

— Er du bekymret for hvordan det skal gå med samfunnet, siden færre og færre er kristenkonservative?

— Det er litt motvind i Norge, men ikke på verdensbasis. Der går religion fram, og kristendommen vokser. Norge er en bitteliten utkant. Mye er uendelig bedre i det norske samfunn nå enn før, men jeg skulle jo gjerne sett at flere delte mitt livssyn.

Forskjell på studenter og ansatte

— Det står fortsatt svart på hvitt i verdidokumentet at ekteskapet mellom mann og kvinne er den bærende norm. NLA har tidligere valgt å ikke ansette folk på grunn av likekjønnet samliv, samtidig går det alle slags typer studenter her. Forstår du at de kan føle seg ukomfortable?

— Ja, jeg tror jeg forstår, men det er jo forskjell på studenter og ansatte. Vi søker etter ansatte som motiveres av høgskolens formål, men alle studenter er velkomne. Du trenger ikke å stå for NLAs verdigrunnlag da. Alle skal bli respektert, også om de står for noe annet, men hvis man begynner her, må man være klar over at man velger en kristen høgskole, sier han.

— Det skal være et miljø der det er naturlig å tro, men vi skal jo respektere at ikke alle er like. Jeg tar på det dypeste alvor hvis mennesker blir dårlig behandlet, men da må det være snakk om faktiske, påviselige handlinger, hvis en skal få gjort noe med det, sier han.

— Som regel er man i mindretall som troende

Som kristen høgskole er det naturlig å følge noen rammer og normer, ifølge Sødal.

— Eierne våre er tydelige på at ekteskapet skal være en bærende norm. Det har det for så vidt vært i det norske samfunn i alle år. Slik er det langt på vei også i dag, i det store flertall av verdens land, sier han.

For å illustrere hvordan man tenker på NLA Høgskolen viser Sødal til et eksempel:

— Det er ikke noe galt i å spekulere i aksjer, men da er det ikke nødvendigvis så lett å være leder av Arbeiderpartiet. Ved NLA skal studentene se at det er naturlig å ha en tro. Sånn er det faktisk ikke over alt i Norge i dag. Som regel er man i mindretall som troende. Ved denne høgskolen er det litt annerledes.

Andre alternativer

— Det kan vel finnes eksempler på at NLA tilbyr det man vil studere, og at man samtidig er homofil eller på en annen måte ikke lever etter NLAs verdier. Skal man da bare velge det vekk?

— Nei, det har jeg ikke sagt. Vi ønsker alle velkommen, men NLA utgjør mindre enn én prosent av denne sektoren i Norge. Det finnes andre alternativer.

— Du sier NLA er et kristent alternativ - VID vitenskapelig høgskole er også en kristen høgskole. Kunne dere fusjonert? Er det aktuelt å jobbe for et kristent universitet?

— Jeg vet at det har vært snakk om det. Det er en interessant tanke. Jeg er åpen for å diskutere det i framtiden, men jeg har nettopp startet som rektor, og forholder meg til de målene jeg har nå.

• Les også: Slik skal den nye VID-rektoren jobbe for et kristent universitet

Tar det alvorlig

— I fjor leide NLA Høgskolen ut lokaler til foredragsholderen Mike Davidson, som praktiserer såkalt konverteringsterapi. Dette er før du begynte som rektor, men har du noen tanker om det?

— Fra utsiden virket det litt rart. Hvorfor ble det et så svært spetakkel fordi man leide ut et lokale? NLA står jo ikke for noen homoterapi. Det kan jo ligge en historikk bak dette — noen underliggende spenninger...

— Det var flere som sluttet på grunn av dette. Det ble dråpen som fikk begeret til å renne over for dem. De mente og dette hang sammen med manglende forskningsfrihet, fordi ett syn på kristendom var rådende.

— Ja, og det er jo veldig alvorlig. Jeg lytter mer enn gjerne om noen mener det, men det må kunne påvises. Jeg hadde personlig aldri begynt i denne jobben hvis jeg så for meg at forskere skulle bli hindret i vanlig akademisk frihet og forskningsfrihet. Jeg vet utmerket godt hva det betyr i praksis. Hvis det er et problem, er det bare å ta det opp, sier han.

Vil ikke uttale seg om kvinnelige prester

— I det siste har det også pågått en debatt om kvinnelige prester. Hva er ditt syn på det?

— Jeg er ikke teolog, har aldri engasjert meg i teologiske debatter og har aldri tenkt å gjøre det.

— Du har altså ingen mening om det?

— Jeg er samfunnsøkonom. Blant NLAs eiere er det litt forskjellige syn på dette, men noe av dette handler om hvordan man forholder seg til minoriteter. Kvinneprestmotstandere er i dag et forsvinnende lite mindretall. Skal vi bare si at de ikke får jobbe mer, eller prøve å legge til rette for dem også?

Sødal insisterer på at han svarer prinsipielt og som fagperson på dette spørsmålet, og at han ikke vil ha noen offentlig personlig mening om kvinnelige prester.

Bra å bli eksponert for kristne

— Deres studenter skal etter hvert ut og møte helt ulike mennesker og familier. Noen av dem skal undervise. Hvordan jobber dere med å forberede dem til det?

— Hvis du spør med tanke på at NLA er en kristen høgskole med et verdibasert særpreg, kan du like gjerne snu spørsmålet. Om du studerer på universitetene, tror jeg du kan få vel så store utfordringer, ved at du der kanskje ikke blir like mye eksponert for noen ganske store minoriteter. En betydelig del av det norske folk, både kristne og muslimer har andre holdninger til en del av disse sakene enn det som er flertallsholdningene.

— Dere sier jo at én måte å leve på — «det tradisjonelle ekteskapet» — er det beste. Andre mener at det også er like bra å leve på andre måter?

— Ja, men sier de det? Er alle former for samliv ok?

— Mange tenker det?

— Jeg tror ikke det. Vi har alle noen rammer for vår livsførsel på forskjellige områder, enten det handler om liv og død eller samliv mellom mennesker. Det er ikke helt fritt for nesten noen av oss.