Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland, opplever gode effekter av å ha fusjonert fem mindre utdanningsinstitusjoner til en større organisasjon. Nå håper han de verdibaserte og kirkelige høgskolene kan fusjonere og bli et universitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen.
Rektor ved VID vitenskaplige høgskole, Bård Mæland, opplever gode effekter av å ha fusjonert fem mindre utdanningsinstitusjoner til en større organisasjon. Nå håper han de verdibaserte og kirkelige høgskolene kan fusjonere og bli et universitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Slik skal den nye rektoren lykkes med å lage Norges første kristne universitet

Fusjon. Bård Mæland er ny rektor ved VID vitenskaplige høgskole. Han arver planer om opprettelse av et kristent universitet, men et kontroversielt verdidokument kan by på problemer.

Publisert Oppdatert

Hvem når målstreken først; Høyskolen Kristiania og deres ønske om å bli Norges første private universitet, eller VID vitenskapelige høgskole, som ønsker å bli det første kristne universitetet her til lands?

Tiden vil vise, men den nye rektoren ved VID har planene klare.

Bård Mæland har vært konstituert som rektor siden 1. august etter at forgjengeren, Ingunn Moser, ble ansatt som administrerende direktør for Det norske Diakonhjem.

På et styremøte før jul fikk han fornyet tillit av styret, og skal lede høgskolen gjennom de neste fire årene.

Fakta

Bård Mæland

Tidligere rektor ved Misjonshøgskolen.

Har vært prorektor for forskning ved VID siden opprettelsen i 2016.

Har vært konstituert som rektor siden 1. august 2019 etter at Ingunn Moser fikk ny jobb som administrerende direktør for Det norske Diakonhjem.

I den perioden skal Mæland jobbe for å gjøre høgskolen til et universitet.

For VID har vokst seg store og det på kort tid. Navnet fikk høgskolen etter en fusjon i 2016 mellom Misjonshøgskolen, Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole og Høgskolen Betanien. To år senere, i 2018, ble også Høyskolen Diakonova en del av fellesskapet.

Forkortelsen VID er Vitenskapelig, Internasjonal. Diakonal.

— Planen er at vi må bygge sakte, men sikkert. Nå har vi hatt en første fase der vi har fått mange gode effekter både faglig og administrativt. Men hvis vi skal bli et verdibasert og kirkelig universitet, så må vi fusjonere med flere. Vi kan neppe bli et universitet gjennom egen vekst alene, sier Mæland.

Må finne samarbeidspartnere

Den nye rektoren blir med andre ord nødt til å finne gode samarbeidspartnere. Og skal drømmen om å bli Norges første verdibaserte og kirkelige universitet gå i oppfyllelse, er Mæland nødt til å overbevise de andre kristne høgskolene om å bli med på prosjektet.

Som Forskerforum skrev i mars 2019 er de mest nærliggende fusjonspartnerne, NLA Høgskolen og MF vitenskapelige høyskole, ikke interessert i et samarbeid.

Disse høgskolene er særlig viktige av to grunner: NLA Høgskolen er den største utdanningsinstitusjonen foruten VID med et kristent verdigrunnlag med 2500 studenter. MF har til gjengjeld 1300 studenter og ett doktorgradsprogram.

Andre potensielle samarbeidspartnere Mæland peker på er Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning, Ansgar Høgskole og Lovisenberg diakonale høgskole.

—For oss er det viktig at vi kan skape en visjon og et felles prosjekt som gjør at vi kan ha et kulturelt og teologisk mangfold innad på høgskolen. At det kan være et spenn av røster fra mer konservative til progressive. Slik at det er en veldig tydelig uttrykt og praktisert akademisk frihet og en forskningsfrihet på institusjonen. Det vil være helt ufravikelig fra VID sin side, sier Mæland.

Fakta

VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er en privat, akkreditert vitenskapelig høgskole med verdibasert og kirkelig forankring.

Høgskolen driver utdanning og forskning innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk, ledelse, diakoni og teologi.

Høgskolen tilbyr cirka 50 studieprogram på bachelor-, master- og ph.d.-nivå og har som mål å utvikle seg som nasjonal aktør gjennom regionalt samarbeid.

Høgskolen har cirka 4800 studenter, 470 ansatte og studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø.

Bokstavene VID står for: Vitenskapelig, Internasjonal og Diakonal.

Kilde: vid.no

NLA-samarbeid avventes

Det leder oss over i en annen mulig problemstilling som kan forringe Mælands sjanser, nemlig et kontroversielt verdidokument som ble mye debattert i fjor høst.

Etter at den omstridte foredragsholderen Mike Davidson gjestet NLA Høgskolen blusset det opp en debatt om verdigrunnlaget til høgskolen.

I Verdidokumentet, som NLA Høgskolens drift er tuftet på, gjøres det tydelig at «seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord».

I november kunngjorde daværende rektor at høgskolen skulle revidere Verdidokumentet.

Men rabalderet hos den potensielle samarbeidspartneren gikk ikke upåaktet hen hos VID-ledelsen.

I rektors orientering fra styremøtet 2. desember 2019 står det skrevet: «Rektor har i løpet av november hatt politisk kontakt (KrF, KD, ++) om 20 omsøkte stipendiatstillinger til ph.d.-utdanning i samarbeid med NLA. Videre faglig samarbeid med NLA avventes noe, i påvente av avklaringer knyttet til NLAs framtidige utvikling på bakgrunn av tidligere omtalte medieoppslag om NLA i høst».

— Vi har hatt et samarbeid for å lage et felles doktorgradsprogram med NLA i pedagogikk. Mitt inntrykk er at NLA har indre prosesser som de er nødt til å gjøre ferdig før det eventuelt kan føres videre, sier Mæland.

Som Mæland uttalte i et intervju med Khrono i fjor høst har ikke VID et verdidokument som høgskolen styres etter. Ei heller har de tenkt til å skaffe seg det. Som rektoren sa er VIDs tilsettingspraksis basert på faglig kompetanse og personlig egnethet.

I dag sier Mæland at de avventer resultatet av NLAs arbeid med sitt reviderte verdidokument.

— Fra vår side er det fint å ha et verdigrunnlag, men det er også viktig at dette ikke brukes i tilsettingsprosesser på en måte som gjør at man opplever et slags press i den ene eller andre retningen som ansatt.

— Ikke drøftet

Den nye rektoren er tydelig på at universitetsdrømmen ikke er avhengig av en fusjon med NLA Høgskolen. En fusjon med flere av de mindre høgskolene vil også kunne fungere, mener Mæland.

Konstituert rektor ved NLA Høgskolen, Egil Morland, har kun vært i jobben i 13 dager da Khrono tar kontakt.

— I løpet av disse to ukene har ikke spørsmålet vært drøftet, men tanken på et kristent universitet dukker opp med jevne mellomrom. Personlig vil jeg si at dersom et slikt universitet kan ha en slags paraplyfunksjon over ulike avdelinger/fakultet med litt ulik historisk og teologisk identitet, så er det en interessant tanke, skriver Morland i en e-post. Han forklarer at arbeidet med revideringen av verdidokumentet vil pågå utover våren.


Rektor ved MF vitenskapelig høyskole, Vidar L. Haanes, sier til Khrono at en fusjon med VID eller andre fremdeles ikke er en del av den strategiske planen til høgskolen.

— Vi har vurdert spørsmålet i styret i flere omganger, etter henvendelser fra flere private høyskoler. Vi mener fortsatt at vi er best tjent med å utvikle oss videre som en klassisk vitenskapelig høyskole. Det vil si: På universitetsnivå, men med en smalere portefølje. Vi satser på at vi skal videreutvikle høy internasjonal kvalitet uten å vokse i størrelse, skriver Haanes i en e-post.

Rektor på MF vitenskapelige høyskole, Vidar L. Haanes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på MF vitenskapelige høyskole, Vidar L. Haanes. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Opplever ikke politisk press

VID-rektor Mælands inntrykk er at det er en slags stillstand for øyeblikket.

— Jeg tror at det vil kunne endre seg, men når det skjer og hvordan det skjer, er avhengig av om vi kan lage en felles visjon og hvordan rammebetingelsene er for øvrig. Det må være en passe porsjon entusiasme og en passe dose nød og trusler. Hvis ikke, så skjer det ingenting.

— Er tanken at man skal inn under VID-navnet? Kan det være en grunn til at de ikke er så interessert?

— Man er nødt til å være villig til å diskutere både organisasjonsform og navn i slike prosesser. Av erfaring vet jeg at de små fort blir litt redd den største, mens den største ikke helt forstår hvorfor de små er engstelige for å bli slukt. Det er en type frykt som det er viktig å rydde av veien fort, slik at man gjør et fornuftig valg, og ikke kun gjør et valg basert på maktforhold, sier Mæland.

Trusselbildet Mæland snakker om har ikke MF-rektor Haanes merket.

— Jeg ser ingen grunn til, og opplever heller ikke politisk press i retning av at MF skal fusjonere.

Han mener man må skille mellom klassiske vitenskapelige høgskoler og andre høgskoler med et bredere tilbud.

— Vi trenger ikke å bli universitet for å få tilstrekkelig status. Men er man en høyskole, med et bredt fagtilbud spredt over flere fakulteter, er det opplagt flere fordeler ved å bli universitet. Men det kan jo også koste mer enn det smaker, dersom investeringen blir for høye. Man får heller ikke automatisk nasjonal eller internasjonal status av å bli universitet.

Trenger flere doktorgradsprogrammer

I 2018 la VID en langstidsplan for de neste ti årene. Her står det blant annet at høgskolen skal «vurdere en utvidelse av antall doktorgradsområder i samarbeid med andre institusjoner med tanke på utvikling mot et verdibasert universitet».

Høgskolen har allerede to doktorgradsprogram. Kravet for å bli universitet er fire, som må dokumentere evnen til å ta opp 15 doktorgradsstudenter per program over tid og uteksaminere minst fem kandidater i snitt per år over en treårsperiode i minst to av programmene.

— Vi har det antall stipendiater vi skal ha på begge programmene. Men det er først i år at vi får hatt en eksplosiv vekst i antall disputaser. Vår strategi har vært å ha ett ph.d.-program som leverer fullt ut på begge kravene, og ett program som har nok stipendiater, men som av og til ligger under kravet om fem kandidater per år, sier Mæland.

— Hvis vi skal ha to programmer til, er vi nødt til å ha minst ett som leverer fullt og helt i tråd med forskriften. Men vi lager ikke ph.d.-programmer for at de skal være halvdårlige. Vi planlegger for at nye doktorgradsprogrammer vil levere fullt ut på alle krav.

Hvis to til tre av de andre private, kirkelige forankrede institusjonene ønsker en fusjon, vil VID komme først til målstreken, det er det ikke tvil om.

Bård Mæland

Hvem slår hvem til målstreken?

Så til spørsmål stilt innledningsvis: Av de to private høgskolene som har annonsert planer om å bli et universitet; hvem vil komme først?

Et utspill fra rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, i fjor kan gjøre spørsmålet irrelevant.

— Kristiania og VID er veldig like på mange måter. Jeg mener at det er en god ide å bli universitet sammen med VID. Vi kan få mange administrative synergier utifra en slik fusjon, synergier som kan brukes til faglig utvikling, sa Krumsvik den gang.

Vi sender spørsmålet videre til Mæland.

— Kan det være aktuelt å nå målstreken sammen, og bli et universitet med Høyskolen Kristiania?

— Nei, det er ikke et aktuelt scenario. VID og Høyskolen Kristiania har en arbeidslivsprofil og utviklingskultur som har mange fellestrekk. Samtidig representerer våre høgskoler tydelige alternativer når det gjelder tradisjon, fagprofil og formål. Det tror jeg vi gjør klokt i å respektere, men det forhindrer på ingen måte å inngå samarbeid når det er ønskelig fra begge parter. Slik sett er vi tydelige alternativer, men i liten grad konkurrenter, sier Mæland.