— Det menneskesynet de forfekter synes jeg ikke bør læres bort til framtidige lærere, sier Tatiana Wara om NLA Høgskolen. Foto: Stig Brøndbo /UiT
— Det menneskesynet de forfekter synes jeg ikke bør læres bort til framtidige lærere, sier Tatiana Wara om NLA Høgskolen. Foto: Stig Brøndbo /UiT

Kristne private høgskoler får lov til å diskriminere samboere og homofile

Diskriminering. Kristne, private høgskoler kan med loven i hånd diskriminere samboere og homofile. Lesbiske Tatiana Wara mener hun har opplevd nettopp det.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert 31.10.2019, kl. 12.40. Forklaring nederst i saken.)

I Norge har vi åtte private høgskoler med et kristent verdigrunnlag. En stor del av deres budsjett er finansiert av Kunnskapsdepartementet. For mange av høgskolene er det snakk om 80 prosent av inntektene til høgskolen eller mer.

I Likestillings- og diskrimineringsloven står det at virksomheter «som har formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn», har unntak fra loven og kan spørre om samlivsform og også ta hensyn til hva svaret blir når de ansetter.

Fakta

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering i alle deler av samfunnet.

Loven er en gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggende menneskerettigheten til ikke å bli diskriminert på grunn av gruppetilhørighet.

Seksuell orientering omfatter både seksuell legning og seksuell praksis. Begrepet er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot. Både homofile, lesbiske, bifile og heterofile er omfattet.

Forbudet mot diskriminering omfatter ikke bare situasjoner der personer faktisk har noen av disse karakteristikkene eller tilhørigheten, men også situasjoner der man antar at en person har dette, har hatt det, eller vil få det.

Dersom en person forskjellsbehandles fordi man antar at hun er lesbisk, er det altså ikke relevant om dette faktisk er riktig eller ikke.

Det skal særlig mye til for at direkte forskjellsbehandling skal være lovlig på arbeidslivets område.

Et typisk tilfelle er at religiøse trossamfunn ikke ønsker å ansette homofile. Dersom dette er begrunnet i trossamfunnets religiøse lære, kan slik forskjellsbehandling være lovlig ved ansettelse av en prest, men ikke for en vaktmester.

Unntaket i § 30 lyder slik:

«Innhenting av opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette oppgis i utlysningen av stillingen.»

Kilde: SNL og lovdata.no

Flere av de kristne private høgskolene sier til Khrono at de ikke benytter seg av dette unntaket, men noen vil enten ikke svare, eller sier de er åpne for å gjøre det.

Tatiana Wara er en av dem som mener hun ble diskriminert av NLA Høgskolen i en ansettelsesprosess på grunn av sin legning.

Wara søkte jobb på NLA Høgskolen i 2017

I dag jobber Wara som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT Norges arktiske universitet, men i 2017 søkte hun på en stilling som førsteamanuensis på NLA Høgskolen.

Hun forteller at etter intervjuet hadde hun en god følelse, og at de som intervjuet henne hadde gitt inntrykk av at det var få kvalifiserte søkere til den aktuelle stillingen.

— Da jeg hadde prøveforelesning følte jeg at jeg eide rommet. Jeg var inspirert, og underveis sa de til meg at mine teorier passet som hånd i hanske med deres tankegods. Midt i intervjuet begynte de å stille praktiske spørsmål om stillingen: «Når kan du flytte til Bergen? Hvor stor stillingsprosent kan du jobbe? og så videre».

Jeg svarte at jeg er gift med en kvinne. At vi var det første lesbiske paret som giftet oss i kirken i Tromsø. Da ble det helt stille.
Tatiana Wara
Førsteamanuensis, UiT

Men så, mot slutten av intervjuet spurte de henne om sivilstatus.

— Jeg svarte at jeg er gift med en kvinne. At vi var det første lesbiske paret som giftet oss i kirken i Tromsø. Da ble det helt stille, sier hun.

Ikke et slikt sted jeg ønsker å jobbe

Etter dette ble intervjuet raskt rundet av. En måned seinere fikk hun beskjed om at hun ikke hadde fått stillingen.

— Da jeg spurte hvorfor, svarte de at de hadde så mange sterke og kvalifiserte søkere, noe som sto i motsetningen til det de hadde signalisert i intervjuet, sier hun.

— På en måte er jeg glad for at jeg fikk vite at de har de holdningene. Da er det et sted jeg ikke ønsker å jobbe. Det ville nok vært utrolig vanskelig. Men det er jo merkelig at en statsstøttet høyere utdanningsinstitusjon har slike holdninger, sier Wara.

Wara mener det er problematisk hvis morgendagens lærere blir påvirket til å ha negative holdninger om folk som er annerledes.

— Det menneskesynet de forfekter synes jeg ikke bør læres bort til framtidige lærere. Jeg vil ikke at mine barn skal få undervisning fra slike lærere, sier hun og fortsetter:

— Jeg kommer fra Russland, og vet hva som skjer når man blir indoktrinert. Lærere har en såpass sterk rolle i våre barns oppdragelse, sier hun.

Har unntak i loven

I Likestillings- og diskrimineringslovens § 30 står det tydelig at arbeidsgiver ikke har lov til å innhente opplysninger om en søkers graviditet, adopsjon eller planer om å få barn, religion eller livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

I praksis har likevel de kristne, private høgskolene lov til å diskriminere homofile, eller personer som lever i samlivsformer som anses som uønskede.

Vi vil stå opp for retten for kristne høgskoler til å gjøre ansettelser i tråd med vårt verdigrunnlag. Ellers hadde det ikke vært vits i å drive en sånn høgskole.
Ingunn Folkestad Breistein
Rektor, Ansgar høgskole

Seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Carl Fredrik Riise forklarer det slik:

— Man har som et klart utgangspunkt ikke lov til å legge vekt på en persons seksuelle orientering i en ansettelsesprosess. Når det gjelder samlivsform, har ikke dette i seg selv et diskrimineringsvern i loven. Men hvis et trossamfunn eller en skole baserer virksomheten på et visst trossyn, og den aktuelle stillingen har betydning for utøvelsen av dette trossynet, åpner likestillings- og diskrimineringsloven for at arbeidsgiver kan innhente informasjon om og i ytterste konsekvens legge vekt på en søkers samlivsform, sier Riise og fortsetter:

— Religion har og et diskrimineringsvern. I en del sammenhenger får man da kolliderende rettigheter, sier Riise.

Han legger til:

— Generelt har vi fått henvendelser rundt ansettelsesprosesser på flere kristne høgskoler og folkehøgskoler, sier Riise.

Fakta

Private høgskoler med kristent verdigrunnlag i Norge

Disse private høgskolene har kristen verdiggrunnlag i sin plattform:

  • Ansgar Teologiske Høgskole, Høyskole for Ledelse og Teologi, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, NLA Høgskolen, VID vitenskapelig høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, MF vitenskaplige høgskole og Droning Maud Minnes Høgskole.

Ansgar Høgskole

Den har sine røtter i Det Norske Misjonsforbunds - Missionsskole.

Høyskole for Ledelse og Teologi

Skolen eies og drives i felleskap av Det norske baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo på vegne av pinsebevegelsen i Norge.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.

MF vitenskaplige høgskole (tidligere Meninghetsfakultetet)

MF vitenskapelig høyskole er fra 1. juli 2016 en selveiende stiftelse og eget rettssubjekt.

NLA Høgskolen

Ideen bak det som i dag er NLA Høgskolen var ønsket om en lærerhøgskole med tydelig kristent fundament. Denne drømmen ble oppfylt i 1966 da sju kristne organisasjoner, under ledelse av rektor Hans Bovim, startet Norsk Lærerakademi i Bergen.

VID vitenskapelig høgskole

VIDs historie er basert på diakonalt og misjonalt pionérarbeid som går tilbake til 1843. Dette gjør VID til landets eldste private høyere utdanningsinstitusjon.

Lovisenberg diakonale høgskole

Høgskolen har røtter tilbake til Cathinka Guldberg, som startet sykepleierutdanningen med to elever i Kommunalgården på Grønland i Oslo 20. november 1868, og er den første av sitt slag i Norge.

Dronning Maud Minnes Høgskole

I 1947 opprettet Menighetspleienes Landsforbund institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak. Formålet var, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag.

Riise sier også til Khrono at de har hatt flere veiledningssaker konkret om NLA Høgskolen.

Svarer verken ja eller nei

Erik Waaler er rektor på den kristne, private NLA Høgskolen, som eies av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Khrono har spurt Waaler om det er slik at personer som lever i et homofilt forhold eller et heterofilt samboerskap ikke får jobb hos dem.

Waaler svarer at i en ansettelsesprosess vurderes både vitenskapelig kompetanse og personlig egnethet, evne til å undervise, med gode samarbeidsevner og som kan identifisere seg med høgskolens verdier.

— Tilsettinger er en helhetsvurdering, og det blir dermed feil å svare ja eller nei på slike spørsmål, sier han.

Fjellhaug internasjonale høgskole: — Kan være aktuelt

Khrono har snakket med flere andre kristne, private høgskoler og spurt dem om de benytter seg av unntaket fra loven når de ansetter. Både Fjellhaug internasjonale høgskole og Ansgar høgskole er positive til muligheten loven gir dem.

Rektor på Fjellhaug internasjonale høgskole, Frank Ole Thoresen, sier til Khrono at det ikke har vært aktuelt å bruke unntaket ennå.

— De fleste som søker jobb hos oss vil være kjent med våre verdidokumenter og lignende. I verdidokumentet vårt står det mest om Bibelsyn og bekjennelse osv, ikke noe om samlivsform, sier Thoresen.

— Kommer dere til å benytte dere av unntaket fra loven framover?

— Det kommer an på hvilken type stilling det er snakk om. Hvis dette er sentralt for å kunne utbre høgskolens formål, ville det vært en naturlig samtale å ha ja, sier han.

Rektor på Ansgar Høgskole, Ingunn Folkestad Breistein, sier at hun er glad for at de kristne høgskolene har friheten til å spørre om lojalitet mot skolens kristne verdigrunnlag. I hennes tid som rektor har skolen ikke bedt om informasjon vedrørende samlivsform ved ansettelser.

— Vi vil stå opp for retten kristne høgskoler har til å gjøre ansettelser i tråd med vårt verdigrunnlag. Ellers hadde det ikke vært vits i å drive en sånn høgskole. Da kunne vi like godt ha blitt Universitetet i Agder, sier hun.

Breistein sier de først og fremst er opptatt av faglig kompetanse når de ansetter.

— Finnes det homofile ansatte hos dere?

— Det vet jeg ikke. Det er ikke noe spesifikt i våre statutter som sier noe om samlivsetikk. Vi er en økumenisk åpen skole, og våre ansatte har forskningsfrihet. Skolen eies av et kirkesamfunn som ikke vier homofile. Det er det kun Den Norske Kirke av alle kirkesamfunn i Norge som gjør, sier Breistein.

«Alle er velkomne som søkere hos oss»

Verken VID Vitenskapelige høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole eller Lovisenberg diakonale høgskole ber om informasjon om samlivsform når de ansetter.

Rektor på Dronning Mauds Minne Høgskole, Hans-Jørgen Leksen, er i denne saken helt klar:

— Vi opptrer i grunnen helt i samsvar med det som gjelder for de statlige universitetene og høgskolene. Vi har absolutt ikke lyst til å begynne å spørre om samlivsform ved ansettelser, sier Leksen.

Rektor på Lovisenberg diakonale høgskole, Lars Mathisen, sier at deres praksis er å gjenspeile storbysamfunnet de er en del av.

— Vi spør ikke om seksuell legning og vi spør ikke om tro, men vi ber om lojalitet til høgskolens verdigrunnlag, sier han.

Rektor Mæland sier at VID vitenskapelige høgskole fortsatt er en ung institusjon, og at de ennå ikke har hatt en gjennomgang om hva det vil si å være forpliktet på høgskolens mål og hva det kristne verdigrunnlaget betyr, rent praktisk.

— Vi har ikke laget noe eget verdidokument, og har heller ikke planer om det. Vi er en rimelig mangfoldig virksomhet. I praksis er tilsettingspraksis hos oss basert på faglig kompetanse og personlig egnethet - der inngår ikke samlivsform som et kriterium, sier han.

— Vi har en standardtekst vi bruker når vi utlyser stillinger. Mangfoldserklæringen vår betyr at alle er velkomne som søkere hos oss, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kulturell bakgrunn eller teologisk preferanse. Formuleringen om mål og verdigrunnlag betyr at søkere kan bli bedt om å reflektere over hvorfor de ønsker å arbeide ved en vitenskapelig høgskole med en diakonal profil som VID, og med de verdier vi har valgt for vår høgskole.

Praksis å ikke ansette homofile

Et av grunndokumentene til NLA Høgskolen ved ansettelse, er Verdidokumentet.

Dokumentet slår blant annet fast at «Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord».

Både leder av Forskerforbundet på NLA Høgskolen, Kåre Berge, og professor ved NLA Høgskolen, Oddvar Johan Jensen forteller at det er praksis på høgskolen å ikke ansette åpent homofile personer.

Berge sier at Verdidokumentet først og fremst får praktiske konsekvenser ved at visse personer ikke blir ansatt.

Oddvar Johan Jensen sier at han tror det har vært utelukket for NLA Høgskolen a ansette folk som lever i et homofilt forhold, men at han også har hatt begrunnet mistanke om at folk ikke har fått stillinger på NLA Høgskolen fordi de er positive til homoseksuelt samliv.

Jensen, som har jobbet på NLA Høgskolen siden 1984 sier også til Khrono at det er en forventning om at de ansatte skal påvirke studentene i riktig retning.

Khrono har spurt rektor ved NLA Høgskolen, Erik Waaler om det også er ønskelig at ansatte prøver å påvirke studenter med bakgrunn i Verdidokumentet. Til dette svarer Waaler følgende:

— Vi driver forskningsbasert undervisning der alle syn kommer til uttrykk. Det skulle bare mangle, svarer Waaler og fortsetter:

— Det grunnleggende i utdanningen vår er å legge til rette for kritisk tenkning, etisk bevissthet og aktivt engasjement med faglig kompetanse for ulike oppgaver i samfunnet.

Nybø: — Forutsetter at høgskolene følger loven

Khrono spør statsråd Iselin Nybø hva hun synes om at kristne, private høgskoler som får opp til 80 prosent av inntektene sine fra staten, lovlig kan diskriminere mot homofile ved ansettelser.

Hennes svar er:

— Jeg forutsetter at private høgskoler følger likestillings- og diskrimineringsloven.

Nybø viser videre til at likestillings- og diskrimineringsloven hører under Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde.

Fagerås (SV): — Ingen burde ha lov

Mona Fagerås er stortingsrepresentant for SV og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. Hun reagerer på at det skjer diskriminering på norske utdanningsinstitusjoner.

— Ingen burde få lov til å diskriminere på grunnlag av verken kjønn, religion eller seksualitet. Alle som får statsstøtte burde forholde seg til det. Det bør også de kristne institusjonene, sier hun til Khrono.

— Enkelte taler for at man skal kutte statstøtte til institusjoner som diskriminerer. Jeg tenker det er bra om en slik diskusjon kan komme, sier hun.

(Saken er oppdatert, 31. oktober 2019 kl. 12.40: Opprinnelige skrev Khrono i saken: «Rektor Erik Waaler vil ikke svare på hvorvidt NLA Høgskolen benytter seg av mulighetene unntaksbestemmelsen i loven gir.» Khrono har nå tatt ut dette avsnittet. Her er Waaler sitt tilsvar til Khrono sin tolkning av sitater fra Waaler som fortsatt står i denne saken:«Jeg har ikke fått det spørsmålet. Om jeg hadde fått det, ville jeg ha svart bekreftende. Da handler det ikke om å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av legning, men om lovens åpning for å vektlegge høgskolens kristne formål i forbindelse med tilsettinger. »)