Nina Sandberg: Advarer mot B-tilbud i distriktene

Nina Sandberg tok i høst over som generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet. Hun har tidligere vært forsker i NIFU, ordfører på Nesodden og frem til i år stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet der hun var medlem i utdannings- og forskningskomiteen.

— Hvordan er det å gå over på «den andre siden» i forhold til det å være politiker?

— Det blir en annen rolle. Jeg synes det er uproblematisk å jobbe for sektorens interesser på tross av at jeg har vært Arbeiderpartipolitiker. Jeg har lagt partipolitikken bak meg, og mener jeg er god på rolleforståelse, sier Sandberg.

Hun forklarer at frontingen av det politiske skal i hovedsak UHR-leder Sunniva Whittaker skal ta seg av. Generalsekretæren jobber mer i kulissene med strategi og ledelse av organisasjonens sekretariat.

les også

Hevder det blir milliard­kutt for høyere utdanning

Drømmerolle

— Men du er ikke helt bak teppet. På Twitter er det tydelig at du blør for UHR-drakta?

— Min tvitring handler vel mest om å videreformidle styrets budskap. Men jeg går fra å være politiker til å bli interessepolitiker. Og det jeg gjør må jo skje i samspill med styret. Samtidig ser jeg på jobben som en drømmerolle. Jeg føler det var flaks for meg at denne muligheten kom akkurat i det jeg var ferdig på Stortinget.

— Betyr dette at du må jobbe med å legge bånd på deg i offentligheten?

— Alle roller innebærer en viss båndlegging, så på den måten er det riktig. Men det gjør jeg alltid, med god grunn. Det som ytres i offentligheten må kunne tåle å stå på forsiden av VG.

Ikke polariserende

Generalsekretærens oppgaver er i tillegg til å løfte strategiske problemstillinger for UHR, å bidra til samhandling og gjennomslag og videreutvikling av sekretariatet og UHR som medlemsorganisasjon.

— Hvor vanskelig er det å fri seg fra rollen som stortingspolitiker?

— Jeg synes ikke det er noe problem. Som politiker mener jeg å ha vært saklig og samarbeidsorientert og kunne samarbeide på tvers. Jeg oppfatter ikke meg selv som spesielt polariserende, sier Sandberg.

Og viser til at det i stor grad har vært konsensus om høyere utdannings- og forskningspolitikken.

— Det er en sektor som trenger forutsigbarhet. Selv om det er klare skillelinjer, konvergerer politikken mot felles løsninger. Årene som politiker har lært meg hvor viktig det er å skille roller. I UHR blir jeg en slags rådmann eller kommunedirektør som det heter i dag. Forberede saker for styret og styreleder.

les også

Alvorstung rektor:— Vi har aldri måttet ta et så stort kutt

Skuffende budsjett

— Helt avpolitisert har vel ikke høsten vært. Hva tenker du om hva den nye regjeringen har lagt frem som gjelder forskning- og høyere utdanning?

— Man må skille mellom hva de sier og hva de gjør. Det siste statsbudsjettet fra regjeringen Støre er veldig skuffende. Det er historisk dårlig for sektoren. Både ved et rammekutt og endringen av pensjonsordningen som belaster institusjonene med over 600 millioner til sammen. Det blir en milliard totalt bare på ett år, noe som er svært mye. Vi jobber nå med å synliggjøre konsekvensene. Dette vil gå direkte ut over aktivitet. Det er jeg som sagt veldig skuffet over.

— Det er ikke noe problem å kritisere din «egen» regjering?

— Overhodet ikke. Ikke minst fordi jeg i politikerrollen var bidragsyter til utforming av en langt bedre politikk enn det de nå har greid å prioritere seg fram til, sier Sandberg.

Kostbar distriktssatsing

Hun mener distriktssatsingen har en høy pris.

— Hurdalsplattformen har mange fine anslag. Økning av basisbevilgningene til institusjonene og styrking av desentralisert utdanning. I resultatet fremstilles imidlertid desentraliseringen som en styrking, mens det i realiteten bare er en omprioritering innad i sektoren, sier Sandberg.

Hun er også kritisk til måten kutt og omprioriteringer skjer på.

— Regjeringen går direkte inn på selvstyret til institusjonene. For eksempel å kutte direkte i enkeltinstitusjoners konsulentbruk. De burde heller gått i dialog med institusjonene i forkant for finne ut av hvorfor de har konsulentbruken og hva som eventuelt kan gjøres for å få den ned sier Nina Sandberg.

Ut mot resolusjon

Hun fortsetter:

— Et nylig eksempel er å bruke kongelig resolusjon som hjemmel for flytting av studieprogram til Nesna. Det er innenfor hva en regjering kan gjøre, men etter vår mening et klart brudd med etablerte styringsprinsipp i sektoren. Det trengs en lovendring dersom Stortinget skal involveres i slike beslutninger. Noe vi for øvrig mener er en dårlig idé.

— I hvilken grad tenker du at disse handlingene fra departementet og den nye statsråden varsler dårligere utsikter for sektoren?

— De har delvis sagt at de har hatt kort tid på seg. Det er det mulig å forstå. Men i sektorens første dialogmøte med statsråden om koronasituasjonen forespeilet Ola Borten Moe mørkere tider for offentlig sektor, og at det også vil gå ut over universiteter og høgskoler. Til det vil jeg si at det blir mørkere tider. Men da er det et valg om man vil styrke kunnskapsinstitusjonene eller ikke. En klokere respons ville vært å satse mer på å drive fram kunnskap for å omstille Norge.

— Er det selvsagt at institusjonenes selvstyre videreføres?

— Det er tydelig at deler av regjeringen mener det er en god idé at Stortinget skal involveres i forbindelse med nedlegging av profesjonsutdanninger. UHR mener at det er et overordnet ansvar hvor det skal ligge utdanninger i Norge. Men dette bør ivaretas på en mer langsiktig og forutsigbar måte enn å avgjøre det via enkeltvedtak på Stortinget. Institusjonenes selvstyre er under press. Men dagens ansvarsfordeling er godt begrunnet, at styrene har ansvar for institusjonenes organisering.

les også

Nesna-ordfører er skuffet over at de ikke får egen høgskole

B-tilbud i distriktene

— Men det er jo tydelig at desentralisert og fleksibel utdanning er i vinden?

— Det er allerede en god spredning av institusjoner ut over landet. Og tilbudene er varige, har kvalitet og er stabile. Det er uheldig om dette erstattes av kortsiktige, søknadsbaserte tilbud. Og hvis det på den måten utvikles B-tilbud i distriktene.

— Nord universitet vil vel si at det ikke var studentgrunnlag på Nesna. Men med nye rammer er de pålagt å starte opp igjen. Det er en risiko for et mageplask her?

— Det skal jeg ikke uttale meg om. Men vi mener det er viktig at regjeringen er kjent med kvaliteten på de tilbudene som finnes i dag. Og at de ser betydningen av å ha varige, forutsigbare tilbud både for studentene og de som jobber i sektoren. Vi skjønner utmerket godt at regjeringen vil ha et godt tilbud i hele landet. Dette ønsker vi en tettere dialog om.

Dialog før beslutning

— Nå snur de seg rundt på sykepleie-studieplasser?

— Ja, det er vel og bra og forståelig, ikke minst med tanke på mangelen innen intensivsykepleie. Men igjen vil vi si at det hadde vært lurt å ta en dialog med institusjonene før de sender ut en slik henvendelse som innebærer at det kan bli pålegg om å omprioritere til flere studieplasser. Her må også helseforetak og kommuner med i dialogen, fordi studentene skal ut i praksis.

Sandberg er fornøyd med at UHR nylig har opprettet et eget område for å ivareta innovasjon som oppgave. Hun ser fram til å jobbe for sammenhengen mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon.

— Når det gjelder innovasjon og iallfall anvendt forskning vil instituttsektoren si at økt aktivitet fra universitet og høgskoler bare vil spise av kaken til forskningsinstituttene?

— Da vil mitt svar være at forskningssektoren bør samarbeide for å få mer i krybba, heller enn å godta mindre og bites om færre ressurser. Poenget er at Norge må satse mer på forskning. Jeg er enig med Svein Stølen på UiO. Her er EU en sterk inspirasjon. Mange av våre problemer og utfordringer kan ikke løses med noe annet enn kunnskap. Da må vi investere og ikke skjære ned.

— Hva er ditt nyttårsønske for UHR-sektoren?

— Jeg ville selvfølgelig hatt et annet statsbudsjett. Men av realistiske ønsker så mener jeg iallfall at regjeringen må tilbakeføre midler i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder endret pensjonsordning for universiteter og høgskoler. Ordningen er langt fra budsjettnøytral. Det kan ikke være slik at sektoren skal tappes for 600 millioner. Her tror jeg ikke de ansvarlige departementene helt vet hva de har gjort.