nesna

Nesna-ordfører er skuffet over at de ikke får egen høgskole

Både ordfører i Nesna og Folkeaksjonen for høyere utdanning er skuffet over at Ola Borten Moes løsning for Nesna er å la Nord universitet gjenåpne studier der.

Så glad var blant annet Nesna-ordfører Hanne Davisen da nyheten om Hurdalsplattformen kom. Nå er hun skuffet.
Publisert Sist oppdatert

(Saken blir oppdatert)

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen (Ap), er skuffa over at formuleringen i Hurdalsplattformen om en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ikke er tatt inn i statsbudsjettet, men ønsker høyere utdanning velkommen tilbake på Nesna, heter det i en pressemelding fra kommunen.

FAKTA

Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen ble etablert som Nesna lærerskole i 1918, og feiret i 2018 sitt 100 års jubileum.
  • I 1994 hadde høgskolen 719 registrerte studenter, og på det meste i 2015 var det 1339 registrerte studenter.
  • Høgskolen hadde hovedcampus på Nesna i Helgeland (Nordland), i tillegg studiesteder i Mo i Rana (ikt-studier) og Sandnessjøen (sykepleie). De hadde også et betydelig innslag av utenlandsstudier som også ble kalt «badestudier».
  • De såkalte «badestudiene» opphørte i 2015. Dermed gikk studenttallet fra 1339 i 2015 til 453 i 2016.
  • Høgskolen fusjonerte med Nord universitet i 2016.
  • I juni 2019 ble høgskolen vedtatt nedlagt. Da var 653 studenter registrert, 418 på deltid, 185 på heltid.
  • I årets valgkamp er Nesna blitt et symbol på distriktsutdanning og viljen til å satse på dette.
  • 13.oktober 2021 kom Hurdalsplattformen fra regjeringen der det heter at de vil gjenopprette et fullverdig høgskoletilbud på Nesna.
  • 8. november 2021 kom tilleggsproposisjonen der løftene ad Nesna er minimalisert.
  • 24. november 2021 uttrykker Folkeaksjonen bekymring for at regjeringen er i ferd med å begå løftebrudd.
  • 1. desember forteller Ola Borten Moe til Stortinget at hans løsning er ikke egen høgskole i Nesna, men at han har bedt Nord universitet gjenåpne studiestedet.

Nå har ordfører Hanne Davidsen noen krav til hvordan det gjenåpnede Nesna skal organiseres.

— Det må være en stedlig ledelse på Nesna med ansvar for tilsatte og studenter i campus Nesna med en faglig og økonomisk autonomi for forankring og eierskap i regionen, poengterer Davidsen i pressemeldingen.

— Mye kompetanse

Davidsen trekker fram at de tilsatte på campus Nesna sin kompetanse og erfaring med blant annet Helgelandsmodellen for lærerutdanning, er viktig for at Nesna kan gi en grunnskolelærerutdanning og en barnehagelærerutdanning av høy kvalitet.

— En ny lærerutdanning på Nesna bør bygge videre på den profilen og det forsknings- og utviklingsarbeidet som Nesna har stått for, og som er attraktivt for søkere fra regionen og hele landet, understreker Davidsen.

Kartlegger andre behov

Davidsen sier Nesna kommune arbeider med dokumentasjon av kompetanse- og utdanningsbehov innen offentlig og privat sektor som kan danne grunnlag for andre studier som kan utvikles og tilbys på Nesna og på Helgeland, og vil arbeide videre med.

— Nesna kan bli et nasjonalt senter for desentralisert og distriktsretta utdanning og forskning. Det er et godt grunnlag for en slik satsing blant annet gjennom det arbeidet som er gjort i Framtidas distriktsskole og Framtidens kystsamfunn, understreker Davidsen.

Hun legger til at hun vil arbeidere videre med dette fram mot budsjettbehandlingene i Stortinget.

Skuffet også i Folkeaksjonen

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland hadde håpet på en helt egen høgskole.

— Jeg opplever at vi blir lurt på nytt, og at Hurdalsplattformen ikke er verdt papiret den er skrevet på. Vi føler oss brukt. Det står i Hurdalplatformen man skal gjenskap en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon, det noe helt annet enn å være underlagt Nord universitet, sier Jenny Myklebust, leder av folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland til VG.

Powered by Labrador CMS