Debatt ● håvard teigen

Nesna må sjå til Rena

Mange har gjort narr av Senterpartiets valkamplovnader om å redde Nesna, mellom anna fordi dei visst nok ikkje har forstått korleis sektoren skal styrast etter gjeldande lov og spelereglar.

Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har besluttet å gjenopprette Høgskolen i Nesna. Jubelscener. Jenny Myklebust, Hanne Davidsen.
Håvard Teigen
Professor emeritus i regional økonomi og politikk Håvard Teigen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lagnaden til Nesna som studiestad er viktigast for Nesna, men er større enn som så. Det handlar om korleis denne viktige sektoren skal styrast, om korleis fellesressursane skal brukast.

Eg har i mange samanhengar vore tilhengar av styring nedanfrå i staden for toppstyring, men måten Solberg-regjeringa gjennomførte fusjonsmålsettingane sine innan høgre utdanning og forsking på viser at mangel på nasjonal toppstyring kan vere øydeleggande.

Dei sa at fusjonane fullt ut kunne styrast nedanfrå gjennom at alle frivillige fusjonar skulle applauderast. Då NTNU tok dei på ordet og plukka smågodt rundt omkring i landet (ved å fusjonere inn Gjøvik og Ålesund), øydela dette for strukturen ikkje berre i Innlandet og Møre og Romsdal, men også i Trøndelag med store skadeverknader for Nord-Norge.

Ei av dei få gode grunngjevingane for fusjonsbølga som vart sett i gang, var at sterke universitet kunne støtte og styrke svake høgskular. I Trøndelag slapp NTNU å fusjonere inn Høgskulen i Nord-Trøndelag slik det ville ha skjedd ved toppstyring. Høgskulen i Nord-Trøndelag vart så fusjonert inn i universitetet Nord.

Etter dei vanleg brukte kvalitetskriteria var dette ein av dei svakaste høgskulane i landet som kunne ha vorte fusjonert inn i kanskje det sterkaste universitetet. I staden vart høgskulen fusjonert inn i det universitetet som var i særklasse veikast. Her enda det altså opp med at den halte skulle støtte den skakke.

At professorar og andre lærarar ikkje vil drive konsentrert undervisning på samlingsbaserte studium er rett og slett ikkje sant.

Håvard Teigen, professor emeritus

Nord som hadde meir enn nok med å konsolidere seg sjølv og sine sårbare miljø, laut løfte denne store høgskulen med dei mange campus i Nord-Trøndelag. Dette vart ein del av lagnaden til Nesna.

Mange har gjort narr av Senterpartiets valkamplovnader om å redde Nesna. Det er brukt fleire typar argument, men mest overordna: partiet har ikkje forstått korleis sektoren skal styrast etter gjeldande lov og spelereglar.

Kvar studiestadane skal ligge og kva for utdanningar dei skal tilby, skal ikkje lenger styrast politisk. Dette er det dei nye utdanningskonserna (universitetsstyra) som skal bestemme. NTNU med sin base i Trondheim skal altså i framtida bestemme om Gjøvik og Ålesund framleis skal ha sine studiestadar. I Nesna sitt tilfelle er det altså universitetsstyret i Nord som skal bestemme.

MEN SÅ. Eit under over alle under skjedde. Det kom inn i plattforma til den nye regjeringa at Nesna skal oppretthaldast som fullverdig studiestad. Og ikkje berre det: regjeringa følgde opp med eit kjapt brev til universitetsstyret og bad dei om å stoppe nedbyggingsprosessane. Brevet er forsiktig i forma, men klart i intensjon. Departementet kjenner eksisterande lovverk og vil ikkje bryte lova, men styret forstår signala og veit at det er Stortinget som både vedtek og endrar lova.

Dette er det store - ja det største - dømet på at Nesna-saka er større enn Nesna. Blir dette saka som gjer at politikarane tek tilbake styringa med sektoren – ikkje berre styring på overordna og høgst diffust nivå? Skal demokratiet på nytt få bestemme kva for distrikt og regionar som skal få utdanne sine eigne slik Stortinget gjorde ved opprettinga av Universitetet i Tromsø og distriktshøgskulane rundt omkring i heile landet?

Nyeste artikler

Mest lest

Også tida tel. Det tek tid å endre lover og det tek enda lengre til å endre kulturar. Medan graset gror kan kua døy, og det er dette motstandarane av Nesna nå vonar på. Det er mange argument for at regjeringas politikk vil mislykkast. Av desse nemner eg: Studentane røystar med beina. Dei vil ikkje til Nesna blir det hevda. Og om studentane er villige til å kome dit på samlingar, så vil ikkje professorane ha den skjebna å måtte undervise ei veke i strekk på ein så gudsforlatt plass.

Endeleg: viss universitetsstyret ikkje vil la seg overstyre, må regjeringa opprette ny og sjølvstendig høgskule. Da må studieprogramma akkrediterast på nytt og organet for dette, Nokut, er ikkje kjent for å ri den dagen dei får førespurnad om å sale hesten. Tida vil gå og ny regjering kan vi jo få «berre» om fire år. Jau, det er von i hengande snøre.

Dei viktigaste av desse argumenta er frå førre istid, eller i det minste frå det som truleg vil bli kalla før-koronatida. Også Høgskulen på Nesna kan undervise studentar over heile landet (minst), ha samlingsbaserte studium på Nesna og andre plassar i landet supplert med studium tufta på digital undervisning.

At professorar og andre lærarar ikkje vil drive konsentrert undervisning på samlingsbaserte studium er rett og slett ikkje sant. Mange (truleg dei fleste av oss) likar best denne måten å undervise på – ikkje minst fordi det frigjer så mykje tid til konsentrert forsking.

Ein studiestad som kan samanliknast med Nesna, er Rena, ein tettstad lokalisert i dei uendelege skogane i Østerdalen. Rena har også tidvis hatt problem med å rekruttere både studentar og lærarar til studiestaden, men har vorte blant dei beste i landet til å drive desentralisert undervisning, samarbeide med andre som Karlstad i Sverige og handelshøgskulen i København. Dei har gjeve professorar frå inn- og utland så gode arbeidstilhøve at dei vel Rena. Under over alle under: Med denne modellen fekk dei Nokut-sertifisert siviløkonomiutdanning! Og alt dette kostnadseffektivt.

Ein slik utdannings- og forskingsmodell kan nemleg vere både god og billeg. Og er det nokon av mine Oslo-vener som framleis ikkje trur, så er dykk råka av ein vanleg synssvikt: å vere heimeblind. BI praktiserer nemleg Rena-modellen, eller kanskje var det omvendt. BI var først og lenge best – også her.

Det siste motargumentet mot Nesna, er at sjølv om dei med regjeringas hjelp skulle lykkast, vil dei konkurrere ut andre i regionen fordi lærarutdanningane generelt har sviktande søkning. I post-Korona tida er det ikkje sikkert at søknad til lærarstudium er eit nullsumspel.

Nesna kan tilby betre utdanning langt utanfor sin region. BI har vorte store ved å seie at Oslo-regionen er for liten. Rena sa det same om skogholtet sitt. Også Nesna må utvikle tilbod som tiltrekkjer seg studentar frå heile landet ved hjelp av lærarar som vil undervise på nett denne måten.

Nord Universitets styremøte i morgon vil vere eit første steg på ei reise som heile utdannings-Norge bør følgje spent med på.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

arbeiderpartiet regjeringen nesna meninger høgskolen i nesna høgare utdanning stortinget håvard teigen distriktspolitikk debatt bi rena senterpartiet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS