Debatt mona fagerås

Gjenreisning av Høyskolen på Nesna er ikke bare symbolpolitikk

Med det skrikende behovet vi har for mer desentralisert høyere utdanning kan en ikke legge ned en institusjon som har foret landsdelen med kvalifiserte fagfolk!

— Nesna har i 100 år vært et utdanningspolitisk senter på Helgeland, og Nesna skal i 100 år til være et utdanningspolitisk senter på Helgeland, skriver Mona Fagerås.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

HØGSKOLEN I NESNA| Erling Dokk Holm skriver i et innlegg i Khrono at alle de som mener Nesna skal bestå som studiested driver «symbolsk distriktspolitikk», ikke utdanningspolitikk. Min påstand er at god distriktspolitikk kan gå hånd i hånd med god utdanningspolitikk!

Erling Dokk Holm kan umulig ha lest distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget som begge slår fast at lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner er viktig for å styrke bosettingsmønsteret over hele landet. De distriktspolitiske konsekvensene av lokalisering av høyere utdanning er stor.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Helgeland er en region med 80 000 innbyggere, og Nesna har i 100 år vært utdanningspolitisk senter på Helgeland. Nesna ligger praktisk og strategisk plassert, sånn at 50 000 mennesker gjennom dagpendling kan nå Nesna. Lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner gir store ringvirkninger gjennom et lokalt forankret fagmiljø. Gjennom Høgskolen i Nesna hadde Helgeland om lag 150 kompetansearbeidsplasser lokalisert til Nesna som nå er blitt borte. Her har altså god distriktspolitikk gått hånd i hånd med god utdanningspolitikk .

Som stortingsrepresentant fra Nordland mener jeg dette er verdt å kjempe for. Nesna har i 100 år vært et utdanningspolitisk senter på Helgeland, og Nesna skal i 100 år til være et utdanningspolitisk senter på Helgeland.

De distriktspolitiske utfordringene i min landsdel er stor. Folketallsutviklingen i nord skremmer meg, og burde skremme flere. Befolkningstallet sank i 2020 med over 2000 personer. Dette er dramatiske tall og utviklingen ser bare ut til å fortsette. Vi er nødt til å snu befolkningsutviklinga. Den største eksportartikkelen vår kan ikke lengre være ungdommen vår. Vi trenger et krafttak for kompetanse og streke utdanningsinstitusjoner. -Dette vil være de viktigste virkemidlene i kampen mot sentralisering og fraflytting.

Det er et skrikende behov for mer desentralisert høyere utdanning! Og da kan en ikke legge ned en institusjon som har foret landsdelen med kvalifiserte barnehagelærere, lærere og sykepleiere!

Vi som politikere er nødt til nå å ta tak og stake ut en ny kurs om vi vil at vi skal ha gode skoler i distrikts-Norge. Ingen vil flytte til ett sted med familien sin hvis der ikke er gode skoler der. Så dette er særs viktig i ett distriktspolitisk sammenheng.

Det er særlig tre forhold som bekymrer meg:

  1. Lærermangel, eller rettere sagt lærerkrisen, i Nord-Norge
  2. Det faktum at det nesten ikke er gutter som velger å utdanne seg som lærer på 1.-7. klassetrinn og sist men ikke minst
  3. Det er få utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerstudentene praksis på få-delte skoler.

Alle disse forholdene gjør at vi er nødt til å se på hvordan dagens lærerutdanning er utformet. Og en lærerutdanning tilpasset behovene i distriktsskolene må utvikles!

Skal vi lykkes med å rekruttere nok lærere til distriktsskolene, er det viktig at lærerutdanningen også har fokus på situasjonen slik den er i de små skolene rundt om i distriktskommuner over hele landet. De store lærerutdanningene i byene, føler ikke det samme ansvaret for å sende lærerstudentene til praksis i små skoler i distriktene. Tidligere Høgskolen i Nesna hadde sine studenter i praksis i alle kommuner på Helgeland. Slik kunne institusjonen gi en ”distriktsgaranti” for at de framtidige lærerne var kvalifiserte til å jobbe i en liten skole med aldersblandig og undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen.

Ved å ha en lærerutdanningsinstitusjon lokalisert til Helgeland og med et hovedansvar for å utdanne lærere i et distriktsperspektiv, vil lærerutdanningen fungere som en arena for et systematisk utviklingsarbeid som kommer alle kommuner som får tildelt praksisskoler, til del. SV har hele veien vært knall-tydelige:

Vi skal være med å få Lærerutdanningen på Nesna tilbake dit den hører hjemme. Vi må bare sørge for at Norge får ei ny regjering til høsten først.


Powered by Labrador CMS