nesna

Ut mot Nesna-vedtak: — Virker ikke som om de har tenkt godt nok gjennom konsekvensene

— Jeg vil like å se de professorene som sier nei takk til å være i et universitetsmiljø ved Nord universitet for å dra til Nesna og undervise 60 studenter, sier Frps Sivert Bjørnstad.

— Dette er det motsatte av tillit, sier Sivert Bjørnstad (Frp) om Ap/Sp-regjeringens ønske om ny høgskole på Nesna. Bjørnstad var saksordfører for strukturmeldinga i høyere utdanning.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det jubles i Nesna etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet slår fast i sin politiske plattform at de vil reetablere et fullverdig høgskoletilbud i bygda.

I Frp og Høyre er tonen en annen.

— Det er synd at det ikke virker som om Sp og Ap har tenkt godt nok gjennom konsekvensene av det de nå gjør, sier stortingsrepresentant for Frp, Sivert Bjørnstad til Khrono.

— Jeg vil like å se de professorene som sier nei takk til å være i et universitetsmiljø ved Nord universitet for å dra til Nesna og undervise 60 studenter, sier han.

Avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) er spent på hvordan den nye regjeringen har tenkt å løse dette i praksis.

Her er Sivert Bjørnstad (i midten.) i debatt med (f.v.) Torstein Tvedt Solberg (Ap), Marit Knutsdatter Strand (Sp).) og Mathilde Tybring-Gjedde om høyere utdanning på Arendalsuka i august. Ordstyrer Ola Rydje.

— Når de har formulert seg slik ligger djevelen i detaljene. Skal de opprette en ny høgskole på Nesna? Da er det en svær prosess, med å bygge opp fagmiljøer og få akkreditering fra Nokut. Det kan ta mange år. Det vet vi fra de høgskolene som har prøvd å bli universiteter. Alternativet er at de krever at Nord universitet skal gjøre det. I så fall vil det utfordre helt grunnleggende styringsprinsipper for sektoren, sier han til Khrono.

Vil være dumper i veien

— Det er helt greit å stå i en valgkamp og love at de skal gjøre dette, men det er altså svært komplisert, og det kommer til å være mange dumper i veien, fortsetter han.

Administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Kristin Vinje, har tidligere sagt til Khrono at det «ikke er bare bare» å reetablere et tilbud på Nesna.

For å kunne kalle seg en høgskole må en ha minst ett godkjent studium, normalt på bachelornivå.

— Man må søke Nokut for å bli akkreditert. Da stilles det visse krav. Politisk kan man ikke garantere for det, sa Vinje til Khrono i august.

Høyres Henrik Asheim sier de vil følge nøye med på høyere utdannings- og forskningspolitikken fra Stortinget. Mange dumper i veien for en ny høgskole på Nesna, mener han.

— Vil styre på en helt annen måte

Henrik Asheim mener dette utfordrer tilliten mellom regjeringen og universitetene og høgskolene.

— Vi har hørt mye fra disse partiene om en tillitsreform i offentlig sektor, og ikke minst innen høyere utdanning. Vel, det er fint i festtaler, men når vi nå ser hvordan det skal prøves opp mot reell politikk og prinsipper, ser vi at disse politikerne vil gå inn og styre på en helt annen måte enn det vi ville gjort, sier Asheim.

Asheim sier at han ikke vil forhåndsdømme, men at han også har forståelse for at dette skaper uro i sektoren.

— Uansett hvor mye de har lovet dette i valgkampen er det én sum med penger. Lover man mer til noe, vil det gå utover det andre. Vi vil følge nøye med på dette fra Stortinget, sier han.

FAKTA

Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen ble etablert som Nesna lærerskole i 1918, og feiret i 2018 sitt 100 års jubileum.
  • I 1994 hadde høgskolen 719 registrerte studenter, og på det meste i 2015 var det 1339 registrerte studenter.
  • Høgskolen hadde hovedcampus på Nesna i Helgeland (Nordland), i tillegg studiesteder i Mo i Rana (ikt-studier) og Sandnessjøen (sykepleie). De hadde også et betydelig innslag av utenlandsstudier som også ble kalt «badestudier».
  • De såkalte «badestudiene» opphørte i 2015. Dermed gikk studenttallet fra 1339 i 2015 til 453 i 2016.
  • Høgskolen fusjonerte med Nord universitet i 2016.
  • I juni 2019 ble høgskolen vedtatt nedlagt. Da var 653 studenter registrert, 418 på deltid, 185 på heltid.
  • I årets valgkamp er Nesna blitt et symbol på distriktsutdanning og viljen til å satse på dette.
  • 12.oktober 2021 kom lekkasjer fra den påtroppende regjeringen om at de vil gjenopprette et fullverdig høgskoletilbud på Nesna.

Kvalitet og autonomi?

Frps Sivert Bjørnstad tolker lovnaden om reetablering som at kvalitet og autonomi nå ikke skal telle så mye lenger.

— Nå skal regjeringen vedta hvor de ulike institusjonene skal ha høgskoler, skriver han i et langt innlegg på Facebook.

Også han mener dette henger dårlig sammen med lovnaden om en tillitsreform.

— Den tilliten de så pent snakker om i festtaler gjelder visst ikke i universitets- og høgskolesektoren, skriver han.

Bjørnstad var saksordfører for strukturreformen i Stortinget i 2015, som førte til at mange universiteter og høgskoler fusjonerte, og blant annet Nord universitet ble opprettet.

Nord universitet vedtok siden å legge ned studiestedet Nesna, og begrunnet dette med svakt rekrutteringsgrunnlag og svake resultater innenfor forskning. Etter nedleggelsen har det vært store protester og kampanjer for å få gjenreist høgskolen.

Bekymret for tilbudet i Mo i Rana

Da strukturreformen pågikk var det enighet på tvers av politiske skillelinjer om at sektorens selvstendighet skulle stå sterkt, skriver Bjørnstad på Facebook. Han mener at hvis regjeringen tvinger gjennom en reetablering av en høgskole i Nesna, forstår han ikke annet enn at styret ved Nord universitet må stille sine plasser til disposisjon.

— De vil oppleve en enorm mistillit til det arbeidet de har gjort og gjør, fra sin eier: Staten. En jobb de etter loven er satt til å gjøre.

Til Khrono sier Bjørnstad at han er spent på hvordan Sp og Ap har tenkt å få til dette i praksis.

— Det er ikke veldig enkelt å fiske fram mange nye millioner. Det er andre dyre løfter de også skal innfri. Én ting er hvordan de skal skaffe nok studenter, men ikke minst er det et spørsmål hvordan de skal hente god nok kompetanse. Dette kan fort sette fagmiljøene i Mo i Rana i fare. Det er ikke forsvarlig å ha lærerutdanning både i Nesna og i Mo i Rana, som ligger 60 kilometer fra hverandre. Da må en av dem ta kompetanse og studenter fra den andre, sier han.

Bjørnstad mener Nord universitets styre var i sin fulle rett til å legge ned campus Nesna.

— Nord universitet har selv bestemt sin struktur. Styret sitter nært og tett på dette, og vet hvor skoen trykker. Men nå skal det altså bestemmes fra et kontor i Oslo hvor det skal være campuser. Det er det motsatte av tillit, sier han.

henrik asheim frp sivert bjørnstad nyheter nesna støre-regjeringen høyre hurdalsplattformen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS