Ut mot Nesna-vedtak: — Virker ikke som om de har tenkt godt nok gjennom konsekvensene

Det jubles i Nesna etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet slår fast i sin politiske plattform at de vil reetablere et fullverdig høgskoletilbud i bygda.

I Frp og Høyre er tonen en annen.

— Det er synd at det ikke virker som om Sp og Ap har tenkt godt nok gjennom konsekvensene av det de nå gjør, sier stortingsrepresentant for Frp, Sivert Bjørnstad til Khrono.

— Jeg vil like å se de professorene som sier nei takk til å være i et universitetsmiljø ved Nord universitet for å dra til Nesna og undervise 60 studenter, sier han.

Avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) er spent på hvordan den nye regjeringen har tenkt å løse dette i praksis.

— Når de har formulert seg slik ligger djevelen i detaljene. Skal de opprette en ny høgskole på Nesna? Da er det en svær prosess, med å bygge opp fagmiljøer og få akkreditering fra Nokut. Det kan ta mange år. Det vet vi fra de høgskolene som har prøvd å bli universiteter. Alternativet er at de krever at Nord universitet skal gjøre det. I så fall vil det utfordre helt grunnleggende styringsprinsipper for sektoren, sier han til Khrono.

Vil være dumper i veien

— Det er helt greit å stå i en valgkamp og love at de skal gjøre dette, men det er altså svært komplisert, og det kommer til å være mange dumper i veien, fortsetter han.

Administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Kristin Vinje, har tidligere sagt til Khrono at det «ikke er bare bare» å reetablere et tilbud på Nesna.

For å kunne kalle seg en høgskole må en ha minst ett godkjent studium, normalt på bachelornivå.

— Man må søke Nokut for å bli akkreditert. Da stilles det visse krav. Politisk kan man ikke garantere for det, sa Vinje til Khrono i august.

— Vil styre på en helt annen måte

Henrik Asheim mener dette utfordrer tilliten mellom regjeringen og universitetene og høgskolene.

— Vi har hørt mye fra disse partiene om en tillitsreform i offentlig sektor, og ikke minst innen høyere utdanning. Vel, det er fint i festtaler, men når vi nå ser hvordan det skal prøves opp mot reell politikk og prinsipper, ser vi at disse politikerne vil gå inn og styre på en helt annen måte enn det vi ville gjort, sier Asheim.

Asheim sier at han ikke vil forhåndsdømme, men at han også har forståelse for at dette skaper uro i sektoren.

— Uansett hvor mye de har lovet dette i valgkampen er det én sum med penger. Lover man mer til noe, vil det gå utover det andre. Vi vil følge nøye med på dette fra Stortinget, sier han.

Kvalitet og autonomi?

Frps Sivert Bjørnstad tolker lovnaden om reetablering som at kvalitet og autonomi nå ikke skal telle så mye lenger.

— Nå skal regjeringen vedta hvor de ulike institusjonene skal ha høgskoler, skriver han i et langt innlegg på Facebook.

Også han mener dette henger dårlig sammen med lovnaden om en tillitsreform.

— Den tilliten de så pent snakker om i festtaler gjelder visst ikke i universitets- og høgskolesektoren, skriver han.

Bjørnstad var saksordfører for strukturreformen i Stortinget i 2015, som førte til at mange universiteter og høgskoler fusjonerte, og blant annet Nord universitet ble opprettet.

Nord universitet vedtok siden å legge ned studiestedet Nesna, og begrunnet dette med svakt rekrutteringsgrunnlag og svake resultater innenfor forskning. Etter nedleggelsen har det vært store protester og kampanjer for å få gjenreist høgskolen.

Bekymret for tilbudet i Mo i Rana

Da strukturreformen pågikk var det enighet på tvers av politiske skillelinjer om at sektorens selvstendighet skulle stå sterkt, skriver Bjørnstad på Facebook. Han mener at hvis regjeringen tvinger gjennom en reetablering av en høgskole i Nesna, forstår han ikke annet enn at styret ved Nord universitet må stille sine plasser til disposisjon.

— De vil oppleve en enorm mistillit til det arbeidet de har gjort og gjør, fra sin eier: Staten. En jobb de etter loven er satt til å gjøre.

Til Khrono sier Bjørnstad at han er spent på hvordan Sp og Ap har tenkt å få til dette i praksis.

— Det er ikke veldig enkelt å fiske fram mange nye millioner. Det er andre dyre løfter de også skal innfri. Én ting er hvordan de skal skaffe nok studenter, men ikke minst er det et spørsmål hvordan de skal hente god nok kompetanse. Dette kan fort sette fagmiljøene i Mo i Rana i fare. Det er ikke forsvarlig å ha lærerutdanning både i Nesna og i Mo i Rana, som ligger 60 kilometer fra hverandre. Da må en av dem ta kompetanse og studenter fra den andre, sier han.

Bjørnstad mener Nord universitets styre var i sin fulle rett til å legge ned campus Nesna.

— Nord universitet har selv bestemt sin struktur. Styret sitter nært og tett på dette, og vet hvor skoen trykker. Men nå skal det altså bestemmes fra et kontor i Oslo hvor det skal være campuser. Det er det motsatte av tillit, sier han.