— Ny høgskole på Nesna vil ta midler fra andre institusjoner

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at den påtroppende regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har besluttet å gjenopprette en fullverdig høgskole på Nesna. Trass i at styret ved Nord universitet vedtok å legge dette tilbudet ned i juni 2019. UiT-rektor Dag Rune Olsen mener i så fal att UiT ikke vil ha noen rolle i en slik opprettelse.

God bruk av midler?

— Så langt jeg oppfatter lekkasjene fra regjeringsplattformen vil de ikke bare etablere et høgskoletilbud, men en egen institusjon. Da er det ikke noen rolle for UiT i det. En slik opprettelse må regjeringen og departementet gjøre. Det ligger ikke innenfor et universitets mandat. Det betyr at UiT ikke er mer relevant for Nesna enn andre når det gjelder samarbeid i nord, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Han stiller likevel spørsmålet rundt fornuften i en slik pengebruk.

— En helt annen diskusjon er om vi synes det er god bruk av samfunnets midler. Dette vil koste kanskje 50-60 til 100 millioner kroner årlig. De må tas et eller annet sted. Når vi hører Arbeiderpartiet snakker om ansvarlighet i økonomien, så er det klart at noen ekspansive statsbudsjett for vår sektor fremover er utenkelig. Da vil dette komme til fradrag i forhold til andre universitet og høgskoler som kunne nytt godt av disse midlene, sier Dag Rune Olsen.

hurdal-erklæringen

Det blir ny høgskole på Nesna:— Lamslått, rørt og veldig glad

Ingen har monopol

— Noen snakker om detaljstyring når det gjelder gjenopprettelse på Nesna. Hva tenker du?

— Det er åpenbart at staten kan etablere høgskoler og universitet der de mener det er fornuftig. Det handler ikke om å reversere et lovlig fattet styrevedtak. Det ville vært detaljstyring og utfordring av institusjonenes autonomi på det groveste. Men det å etablere en ny institusjon står staten helt fritt til, sier Olsen.

— Det oppfattes ikke som en inngripen i et nedslagsfelt til de allerede etablerte institusjonene?

— Dette med geografisk tilhørighet og at en institusjon har et slags geografisk monopol, gjelder ikke lenger. Jeg kan heller ikke tenke med at en slik etablering oppfattes som en utfordrer til de andre institusjonene i nord, sier Dag Rune Olsen.

NSO: — Useriøs styring

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer også på beslutningen om at det skal reetableres en høgskole på Nesna.

— Vi syns dette er en useriøs styring av sektoren, og reagerer på uttalelsene som har kommet, sier leder Tuva Todnem Lund til Khrono.

Hun understreker at NSO er positive til utdanning i distriktene, og at de har forståelse for at Nesna har blitt en kasteball i systemet over lang tid.

— Men en del spørsmål dukker nå opp. Slagsvold Vedum sier at pengene til dette skal tas fra høgskolebudsjettet. Hva er det? Hvor det er rom for å opprette en helt ny høgskole vet ikke vi. Det er rart å si at det skal opprettes en ny høgskole uten å ha dette på plass, sier hun.

— Jeg er redd for at dette vil gå på bekostning av de andre utdanningsinstitusjonene, legger hun til.

Lund trekker fram at studentperspektivet her er viktig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

— Det må være et godt sted å være. Å være student handler om mer enn hvor studiestedet er lokalisert. Velferdstilbud og mye infrastruktur må være på plass. Høgskolen i Nesna ble vedtatt lagt ned etter mange år med for dårlig kvalitet, så jeg håper ikke at kvaliteten på studiene må lide, sier hun.

Hun stiller også spørsmål rundt universitetene og høgskolene sin autonomi i lys av denne avgjørelsen. Hun er opptatt av at politikerne og utdanningsinstitusjonene fortsatt har et sterkt tillitsforhold.

— Hva hvis Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen journ.anm.) ikke godkjenner kvaliteten? Skal politikerne overkjøre Nokut? Høgskolen slet også med få førstegangssøkere. Hvordan skal de nå sørge for at studenter får lyst til å gå der, spør hun.

Dialog med departementet

— Det tar vi til etterretning, sier styreleder ved Nord universitet, Øyvind Fylling-Jensen når Khrono spør ham om hva han mener om at den påtroppende regjeringen vil etablere et nytt høgskoletilbud på Nesna.

— Hva innebærer å ta det til etterretning?

— At vi må vente til regjeringsplattformen blir presentert og lese hva som står der. Deretter vil vi gå i dialog med Kunnskapsdepartementet om hva dette betyr for Nord universitet. Så behandler vi saken i styret den 28.oktober, sier Jensen.

Han vil forøvrig ikke kommentere hvilke konsekvenser en gjenoppliving av Nesna vil ha for lærerutdanningen Nord universitet har i Mo i Rana.

regjeringsforhandlinger

Ingen avklaringer om Nesna i Hurdal

Eieren bestemmer

— Her snakker vi vel om det mange vil kalle detaljstyring. Hva tenker du om dette?

— Det er jo slik at eieren bestemmer. Dersom eieren vil dette får vi gå i dialog med eieren. Men de vedtakene som er fattet av styret ved Nord universitet er fattet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven med de fullmakter som styret har. De vedtakene ble fattet før jeg ble styreleder.

— Kan man oppfatte det slik at den påtroppende regjeringen mener disse vedtakene var feil? At det er en form for mistillit til disse?

— Det kan jeg ikke kommentere, men jeg oppfatter ikke det som noen mistillit.

— Hva med UiT Norges arktiske universitet. Har dere noen dialog i forhold til dem rundt utdanningstilbudet på Nesna?

— Som sagt får vi vente og lese hva som står i regjeringsplattformen, så behandler vi saken i styret og tar det derifra, sier Øyvind Fylling-Jensen.

Nokut: Tar flere år

En prosess med etablering av en ny høgskole på Nesna vil kunne ta flere år. Det sa Nokut-direktør Kristin Vinje til Khrono i august.

— Det er en omfattende prosess. Institusjonen må først ha minst ett godkjent studium, så må det uteksamineres kandidater derfra i minst tre år. Det tar altså mange år før man kan etablere en akkreditert høgskole. Dette systemet er definert i Universitets- og høyskoleloven. Prosessene står også beskrevet i Studiekvalitetsforskriften og Studietilsynsforskriften, sier Kristin Vinje.

politikk

I Hurdal diskuteres det. Høyre vil bygge ut på Nesna