Når vitenskapelig utført forskning feilaktig forkastes fordi den er utført på oppdrag, er det fare på ferde

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning satt i gang et tiårig samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Regjeringen og den operative gruppa for arbeidet legger vekt på forskningsbasert kunnskap, og at utvikling av forskningen må med i selve prosessen. De peker også på at forskningen må brukes, og at det må legges til rette for at ny forskning skal bygge på det som alt er gjort. 

Alt dette er bra og viktig. Vi lurer likevel på hva slags forskningsbasert kunnskap som vil ligge til grunn for det videre arbeidet.

Det fins allerede mye forskning om barn og unge. Vi har god kunnskap om hva som hindrer inkludering, fra samfunnsproblemer som sosial ulikhet, fattigdom og diskriminering, til individuelle erfaringer med vold, overgrep og omsorgssvikt. Vi vet mye om hvordan barn, unge og familier opplever sentrale tjenester som barnevern og familievern. Samfunnsoppdraget må bygge på denne samlede kunnskapen. Det er likevel mye som tyder på at det ikke kommer til å skje, uten at noen sier fra.

Debatt ● vibeke marøy melstrøm

Helhetlig assistanse for et helhetlig liv

En stor del av forskningen om barn og unge er utført på oppdrag for direktorater og departementer. Dette er forskning som er tett på eksisterende tiltak og tjenester og tett på hverdagen til barn og unge, der mange er i en utsatt situasjon. Forskningen utgis som forskningsrapporter og som vitenskapelige publikasjoner, gjerne fra samme prosjekt. 

Norge har sterke forskningsmiljø som kombinerer teori-nær oppdragsforskning med empiri-nær grunnforskning. Her utføres forskning som krever metodesensitivitet, tilpasnings- og innovasjonsevne og høy forskningsetisk kompetanse. Et bredt spekter av metoder, gjerne i kombinasjon, anvendes for å utvikle gode problemstillinger og for å belyse dem fra ulike vinkler på en etisk forsvarlig måte. Disse miljøene er særlig godt stilt for å belyse komplekse sosiale utfordringer i skjæringspunktet mellom politikk og praksis, fordi forskningen typisk utføres i dette skjæringspunktet.

Manglende anerkjennelse og forståelse av slik «oppdragsforskning» gjør at solide publikasjoner defineres ut av oversikter over forskningsbasert kunnskap. Det har vi sett i flere sentrale arbeid som går forut for og inngår i samfunnsoppdraget, som BarnUnge21-rapporten Ut av blindsonene, et NFR-oppdrag utført av SINTEF om effekter av tiltak i barnevernet, Barnevernsutvalgets gjennomgang av rettssikkerheten i barnevernet, NOU 2023:7, og rapporten som Halogen utarbeidet for samfunnsoppdragets operative gruppe for å sammenfatte kunnskapsgrunnlaget.

Debatt ● marit kirkevold

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

Operativ gruppe skriver i sin egen rapport dessuten at de anbefaler å prioritere utvikling av evidensbaserte tiltak og målbare effekter.

Når vitenskapelig utført forskning feilaktig forkastes fordi den er utført på oppdrag, samtidig som operativ gruppe ser ut til å gå inn for en innsnevring av kunnskapsgrunnlaget, er det fare på ferde. Metoder basert på et hierarkisk kunnskapssyn lånt inn fra medisinsk forskning (evidens-pyramiden) er i økende grad utsatt for kritikk. Slike metoder kan gi forenklede funn et skinn av sikker kunnskap som skal implementeres etter bestemte retningslinjer, og kan få uønskede konsekvenser. I en forvaltning preget av målstyring svarer en slik tilnærming godt på behov for enkle prosesser, men dårlig på behov for solid og relevant kunnskap. Likevel har metodene fått stor plass i velferdsstatens kunnskapsutvikling, og tas i bruk på stadig nye områder. 

Dette er spesielt bekymringsverdig når prinsipper for eksperimentelt design er i strid med barn og unges rettigheter. Skal vi velge ut noen blant dem som har behov for et tiltak, og la andre ta til takke med å delta i en kontrollgruppe? I det øyeblikk det skjer, undergraves både barns rettigheter og velferdsstatens universalistiske og inkluderende kvaliteter. 

Samfunnsoppdraget er innviklet. Det krever ulike typer kunnskap på flere nivå, og kunnskap om sammenhenger. Vi må diskutere spørsmål som: hva er forskning, hva er kunnskap, hva er inkludering — og hva er problemet?

Hopper vi over disse diskusjonene, risikerer vi at resultater og anbefalinger blir misvisende, irrelevante, skadelige, eller umulige å iverksette. Vi risikerer også at tilliten til forskning som grunnlag for viktige samfunnsbeslutninger trues.

Flere metodiske og teoretiske tilnærminger, og både kvalitativ og kvantitativ forskning må til. Vi må få best mulige tall på hvor mange barn og unge som er og ikke er inkludert i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og i hvilken retning utviklingen går. For at tallene skal gi et presist og helhetlig bilde, kreves det mye av forskernes definisjoner og metoder. 

Debatt ● anne greve og solveig østrem

Mastergrad gir nødvendig faglig ballast for barnehagelærere

Dialog mellom kvantitativ og kvalitativ forskning er her vesentlig. Man må forstå hvorfor noen barn og unge blir inkludert og hvorfor andre ikke blir det, hva som bidrar til å inkludere dem, og hva det betyr å være inkludert, sett fra ulike synsvinkler. Problemstillinger om mening, kontekst og erfaring er av vesentlig betydning for å forstå hvordan tiltak fungerer. 

Slike problemstillinger belyses best kvalitativt. Gode kvalitative studier med funn som ikke er generaliserbare i en statistisk forstand vil ha gyldighet også ut over den enkelte studie. Et snevert kunnskapssyn utelukker metoder som belyser hvordan barn, unge, foreldre og praktikere selv opplever situasjoner, og hvordan komplekse systemer spiller sammen og produserer uforutsette resultater.

For å sikre at relevant og viktig kunnskap tas i bruk som en del av samfunnsoppdraget, trengs det en langt bredere gjennomgang og systematisering av eksisterende forskningskunnskap enn vi hittil har sett. En slik gjennomgang må inkludere forskning som direkte adresserer kompleksiteten i samfunnsoppdraget og i barn og unges liv. Her trengs kvalitative og kvantitative studier, og studier utført av kompetente forskere på oppdrag fra offentlige etater.

Også forskningskunnskapen som utvikles i det videre arbeidet med samfunnsoppdraget, må inkludere et slikt mangfold. Med et bredt kunnskapssyn kan vi utforske og oppdage vesentlige sammenhenger og løsninger som ellers vil bli liggende i skyggen av mindre relevant, men lettere målbar kunnskap.