Debatt ● vibeke marøy melstrøm
Helhetlig assistanse for et helhetlig liv
Utdanning skaper mulighet for et godt liv, men vi er avhengige av gode assistanseordninger for å gjennomføre våre utdanningsløp.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Generalsekretær i Uloba
Nå har tusenvis av kommende studenter igjen søkt om opptak til høgskoler og universitet. Med opprettelsen av lånekassen i sin tid hadde norske myndigheter som mål at alle som ønsket det skulle få ta høyere utdanning. Men er det så sikkert at alle er med?
Det er altfor få funksjonshemmede som tar høyere utdanning, og en høyere andel av funksjonshemmede enn av ungdom for øvrig, dropper ut av videregående. En del av årsaken kan være mangel på tilstrekkelig assistanse.
For å skape et samfunn der alle er inkludert på alle arenaer, er det viktig at alle har reell tilgang på utdanning.
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba
Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er verktøyet funksjonshemmede selv har skapt for å kunne delta i samfunnet som alle andre. Assistansen skal være helhetlig, fleksibel og personlig utformet.
Har du BPA, kan du selv velge om du vil vaske gulvet eller gå på shopping. Det er du selv som styrer hverdagen din ved hjelp av assistenter du selv har rekruttert, eventuelt sammen med noen som står deg nær.
Det finnes flere assistanseordninger for funksjonshemmede, men de ses ikke i sammenheng. Kommunene innvilger BPA til bruk i hjemmet og på fritiden, NAV innvilger funksjonsassistanse på arbeidsplassen, og atter andre ordninger finnes i forbindelse med utdanning. Resultatet blir at livet blir oppstykket og vanskelig å samordne for den enkelte.
Uloba ønsker seg derfor en helhetlig assistanseordning som vi kan bruke på alle livets arenaer – en sømløs ordning der assistansen følger personen, uavhengig av hvor hun befinner seg.
I sin dissens til NOU 2021:11 – Alternativt lovforslag til lov om BPA – skriver funksjonshemmedes representanter i regjeringens BPA-utvalg at «Funksjonshemmede lever som alle andre hele liv som ikke kan deles opp i sektorer, eller etter forvaltningsnivå.»
Representantene ønsker seg en BPA som er «helhetlig, fleksibel og personlig utformet», det vil si en helhetlig assistanseordning som overskrider grensene mellom de ulike arenaene folk beveger seg på i hverdagen, som for eksempel skole, jobb og fritid.
Mange unge funksjonshemmede dropper ut av skolen tidligere enn jevnaldrende. Normale utdanningsløp, også for funksjonshemmede, har lenge vært et mål, men tall fra NOVAs undersøkelse «Alle skal med?» fra 2014 viser at hele 64 prosent av barn med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående, mot kun 17 prosent i befolkningen for øvrig. Dette forplanter seg videre opp i utdanningsløpet, ved at enda færre fullfører høyere utdanning og kommer ut i ordinært arbeid.
Våren 2021 gjennomførte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i samarbeid med Unge funksjonshemmede en spørreundersøkelse om videregående skole (vgs.) og funksjonshemmede elevers opplevelse av å få god nok tilrettelegging, både med tanke på å kunne gjennomføre vgs. og på å kunne studere videre eller komme inn i arbeidsmarkedet.
Undersøkelsen viser at det er store mangler i den kompetansen skolene har rundt inkludering av funksjonshemmede.
Deltakelse i arbeidslivet er en viktig nøkkel til samfunnsdeltakelse på et bredere plan. Man er med i et kollegafellesskap og knytter kontakter profesjonelt og personlig. Man utvikler seg faglig og personlig, og arbeidslivet er på den måten en viktig terskel inn til et meningsfullt og innholdsrikt liv.
For å skape et samfunn der alle er inkludert på alle arenaer, er det derfor viktig at alle har reell tilgang på utdanning. Da må man være sikret nødvendig assistanse i hele utdanningsløpet, og man må kunne ta med seg assistanseordningen sin til studiestedet, uavhengig av hvilken kommune man kommer fra. Og man må kunne bruke assistansen aktivt i studiet.
Assistanse, utdanning og arbeid henger nøye sammen. Utdanning skaper mulighet for et godt liv, men vi er avhengige av gode assistanseordninger for å gjennomføre våre utdanningsløp. Utdanning er nøkkelen inn til arbeidslivet, og dermed til et likestilt liv i arbeid og fritid.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
NTNU og hovedtillitsvalgte drøfter bruk av sluttpakker
Lytt til sektoren — bevar opprykksordningen
— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis
HF-fakultetet gambler med unikt fagmiljø
Flere vil studere på BI og Kristiania: — Veldig oppmuntrende
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven