LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
styring
Får kritikk for nye mål for universiteter og høgskoler
Regjeringens nye mål om «god tilgang til utdanning i hele landet» kan gå ut over kvaliteten, mener kritikere.
Publisert
Regjeringens nye sektormål for universiteter og høgskoler møtes med en god porsjon skepsis i en høringsrunde, der fristen var 21. januar.
Spesielt er Universitetet i Agder og til dels Universitetet i Bergen kritiske, viser innspillene fra 12 universiteter og høgskoler som Khrono har fått oversendt fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Universitets- og høgskolerådet og Norsk studentorganisasjon sendt inn innspill.
Fra neste år skal departementet styre universiteter og høgskoler etter tre overordnede sektormål, i tillegg til utviklingsavtaler som inngås med hver institusjon. Dagens 16 nasjonale styringsparametre skal avvikles, har regjeringen bestemt.
De tre sektormålene regjeringen legger opp til fra 2023 er:
- Høy kvalitet i utdanning og forskning
- Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
- God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet
Det er særlig det siste sektormålet som skaper reaksjoner; «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet», og da spesielt tilføyelsen «i hele landet» som den nye regjeringen har lagt til.
Distrikt versus kvalitet
Universitetet i Agder mener at sektormål 3 står i motstrid til sektormål 1 om høy kvalitet i utdanning og forskning.
Økt tilbud av desentraliserte og fleksible utdanninger vil kunne gå utover kvaliteten på campusbaserte studier, heter det.
— Dersom det blir betydelig større krav til bredde og tilpasninger i omfanget av tilbud, vil dette kunne gå på bekostning av å videreutvikle eksisterende studieprogram og etablere nye tilbud som en del av kvalitetsutviklingen, skriver UiA.
Alle utdanningstilbud skal i henhold til studietilsynsforskriften være forskningsbaserte, påpeker UiA, og forventinger om studietilbud i hele landet vil ha en betydelig kostnad som departementet bør ta høyde for.
UiA etterlyser også en vurdering av etterspørselen etter høyere utdanning og mobilisering av søkere til distriktsvennlige utdanninger.
— Dette er en del av regionsutviklingen og noe institusjonene ikke alene kan og bør håndtere, står det i innspillet fra UiA-ledelsen.
UHR: Stiller spørsmål ved mål 3
UiA-rektor Sunniva Whittaker er også leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR).
UHR har sendt et kort innspill til høringen, der styreleder Whittaker stiller spørsmål ved formuleringen av sektormål 3, «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet.»
Universitets- og høgskolerådet savner internasjonalisering og det brede samfunnsoppdraget i sektormålene. UHR er positiv til utviklingsavtaler som støtter opp under styrenes strategier og mangfoldet i sektoren. UHR stiller derfor spørsmål ved formuleringen under sektormål 3, står det i innspillet.
Norsk studentorganisasjon (NSO) understreker i sitt innspill at sektormål 3 ikke må gå på bekostning av mål nummer 1, høy kvalitet i utdanning og forskning.
UiB: Etterlyser mangfold
Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen synes at regjeringen har gjort et veldig godt arbeid med å forenkle målstyringen.
— Jeg synes de er på et godt spor med å forenkle målstrukturen, og gi utviklingsavtalene en mer sentral plass, sier hun.
Hagen synes likevel det mangler noe vesentlig i sektormål 3. I høringsuttalelsen foreslår UiB at målet omformuleres fra «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet» til: «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet basert på arbeidsdeling og mangfold mellom institusjonene».
— Det mangler et par ord i dette sektormålet. Det bør på plass og uttrykkes, slik at utviklingsavtalene skal kunne fungere i et samspill med sektormålet, påpeker hun.
I høringsuttalelsen skriver UiB at sektormålene bør legge til rette for å utnytte mangfoldet i sektoren og gjennom arbeidsdeling sikre at behovene for hele landet ivaretas.
«Må ivareta breddeuniversitetene også»
Så legger UiB til at sektormål som ikke ivaretar de sterke og internasjonalt orienterte studiestedene også, vil svekke distriktene. Disse universitetene har en egen rolle og gir et tilbud ikke bare i egen region, men for hele landet, påpekes det.
«De forskningsintensive breddeuniversitetene utgjør ryggmargen i den frie grunnforskningen som skal gi Norge en kunnskapsberedskap for å løse de store samfunnsutfordringene og også bidra til omstilling og vekst i norsk økonomi», skriver UiB.
— Arbeidsdeling gir bedre utdanninger, bedre utnyttelse av våre nasjonale ressurser, og styrker vår kapasitet for forskning, utdanning og innovasjon, heter det videre.
NTNU: Et universitet for hele landet
NTNU er langt mer positiv til regjeringens nye sektormål 3 og sier at tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet er en viktig dimensjon ved deres samfunnsoppdrag.
Rektor Anne Borg sier at NTNU er et universitet for hele landet, lokalisert i tre byer. I innspillet sier hun at universitetet samarbeider med arbeidsliv i hele landet, utdanner for hele landet og har studenter fra hele landet. Videre at NTNU jobber for å stadig bedre imøtekomme behovene også for desentralisert og fleksibel utdanning, og tilrettelegger utdanningstilbud for å muliggjøre dette.
Etterlyser mål om uavhengighet
Likevel etterlyser NTNU at universitetenes rolle som uavhengige arenaer for dannelse, kunnskapssøken og kunnskapsbasert debatt og kritikk burde gå fram av sektormålene.
— Vi er også viktige forsvarsverk for å bevare verdier og rettigheter som er sentrale i liberale demokratier. I en tid hvor demokrati, ytringsfrihet og faktabasert debatt ikke kan tas for gitt, heller ikke i Europa, mener vi denne rollen bør understrekes som en del av plattformen for sektormålene, skriver NTNU-rektoren, som også etterlyser mål for sektorens internasjonale engasjement.
Universitetet i Oslo har merket seg at dagens sektormål 4 «Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem» utgår.
Også UiO påpeker at sektoren er differensiert.
— For å oppnå god arbeidsdeling er må institusjonene ha ulike utviklingsavtaler for å ivareta behovet for mangfold i sektoren. Utover dette har ikke UiO kommentarer til endringer i sektormålene, heter det.
Volda: Passer fint for oss
Ved Høgskulen i Volda er rektor Johann Roppen glad for at de nye sektormålene presiserer UH-sektorens regionale rolle.
— Det er vi som regionalt basert institusjon glade for. På et mer overordnet plan er vi også enige i at bærekraft og innovasjon er viktige oppgaver for sektoren. Så disse politiske signalene til sektoren ser vi i utgangspunktet ikke problemer med og de samsvarer også svært godt med strategiplanen for 2022-2030 som Høgskulen i Volda vedtok i desember 2021, skriver Roppen.
Samisk høgskole, på sin side, advarer mot å la bærekraftig samfunnsutvikling gå på bekostning av urfolks rettigheter og den samiske folkegruppens muligheter til sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
— Vi ser frem til at også urfolks perspektiver på bærekraftig utvikling inkluderes på en god måte i sektormålene, skriver Samisk høgskole i sitt innspill.
Nå det gjelder sektormål 3 skriver høgskolen at dette passer godt i forhold til deres strategi om å utvikle utdanningstilbud og sikre relevant kompetanse til samiske samfunn over hele landet.
UiT vil ha med formidling
UiT Norges arktiske universitet har heller ingen innvendinger mot sektormål 3. Alt i alt støtter universitetet de nye sektormålene.
— Som et flercampusuniversitet med 10 studiesteder og stor bredde i tilbudet er det også naturlig for UiT å støtte de endringene som foreslås knyttet til god tilgang på utdanning og kompetanse i hele landet (sektormål 3), står det i innspillet.
Når det gjelder det første sektormålet; høy kvalitet i utdanning og forskning, etterlyser UiT formidling og foreslår at målet endres slik at dette kommer med.
— Universiteter og høyskolers fremste samfunnsoppgave har alltid vært å tilby høyere utdanning og forskning. I tillegg har kunnskapsformidling vært viktig. Utover tradisjonell formidling av faglig innsikt rommer formidlingsbegrepet også samfunnskontakt i vid forstand, som for eksempel deltakelse i offentlige debatter, utvalgsarbeid og øvrig meningsdannende arbeid der det er naturlig.
Glad for mindre rapportering
OsloMet støtter de nye sektormålene og at antall mål reduseres, skriver fungerende rektor Nina Waaler.
I innspillet går det fram at OsloMet mener det er bra at de nasjonale styringsparameterne avvikles, og at institusjonen står fritt til å velge hvilken informasjon den vil bruke til å belyse sin måloppnåelse på sektormålene.
Dette vil, ifølge OsloMet, støtte opp om mer individuell oppfølging av institusjonene, samt at de høyere utdanningsinstitusjonene gis mulighet å løfte frem sin egenart og profil.
Dagens sektormål 4, «Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem», skal ivaretas gjennom utviklingsavtalene, har regjeringen bestemt.
