Debatt ● Øystein Flø Baste

Når KI bestemmer eksamens­karakteren

Premature forsøk på å sensurere eksamensoppgaver ved hjelp av kunstig intelligens undergraver tilliten til en allerede presset sensurordning. Dette må hver enkelt sensor og utdanningsinstitusjonene ta på alvor.

Språkmodellene er ikke nøytrale verktøy i en sensurprosess, skriver forfatteren. — Dette stiller ikke bare krav til myndighetene og institusjonene, men også den enkelte sensor.
Øystein Flø Baste
Stipendiat Øystein Flø Baste
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nok et semester går mot slutten og det nærmer seg høysesong for å sensurere eksamensbesvarelser. Etter at språkmodellene ble allemannseie i 2022 kan i prinsippet enhver sensor bruke modellene til å fastsette karakterer til studentene. Men dette betyr verken at det språkmodellene fungerer godt til formålet gi studenter begrunnelse eller fastsette karakterer.

I løpet av de siste to årene har vi sett flere eksempler på sensorer og institusjoner som har tatt i bruk kunstig intelligens for å sensurere oppgaver. En underviser hos Høyskolen Kristiania proklamerte at han ved hjelp av KI kun bruker 15 minutter på å sensurere oppgaver på 30—60 sider. Mens Universitetet i Agder har satt i gang et større prosjekt hvor kunstig intelligens blir brukt til å generere begrunnelser. Da UiA brukte kunstig intelligens i sensurprosessen for første gang, skjedde det uten at studentene ble informert.

Et klassisk argument for å ta i bruk kunstig intelligens går ut på at maskinen kan løse oppgaver som mennesker ikke får til eller at maskinen kan erstatte mennesker som gjør feil. Mennesker gjør feil og våre vurderinger er påvirket av mange faktorer. Men er menneskets feilbarlighet tilstrekkelig for å erstatte mennesket med en maskin? Bør man ikke kunne vise til at kunstig intelligens gir konkrete fordeler for det aktuelle formålet? Dersom fordelene knytter seg til andre forhold enn å forbedre kvaliteten på sensuren, ja, da bør vi være åpne om det.

Et annet argument for å benytte KI handler om å bruke kunstig intelligens for å hjelpe den som tar en beslutning. Som beslutningsstøtte i sensurprosessen kan for eksempel maskinen vurdere om studenten har brukt pensumlitteraturen i besvarelsen. En annen type beslutningsstøtte er at maskinen foreslår en karakter for sensor. Det er være en fare for at sensor legger den foreslåtte karakteren til grunn uten nærmere vurdering. Kravet om begrunnelse kan bidra til at sensor ikke stoler blindt på algoritmens forslag, men hva om språkmodellen automatisk genererer begrunnelsen?

Poenget mitt er ikke å avvise at kunstig intelligens potensielt kan spille en rolle i sensurering av eksamen. Tvert imot, vi må være åpne for at kunstig intelligens kan være nyttige verktøy i høyere utdanning, som også kan bidra til å fremme læring. 

For å kunne dra nytte av fordelene må vi ta de teknologiske og menneskelige begrensningene på alvor. Dette krever ikke bare at vi diskuterer muligheter og ulemper, men institusjonene må også være åpne om hvordan og hvorfor de bruker kunstig intelligens. Formålet med automatisk begrunnelse og fastsetting av karakterer handler gjerne om å redusere kostnader, men til hvilken pris?

Det er ikke gitt at kunstig intelligens utgjør et nyttig bidrag. I forbindelse med prøveprosjektet til UiA, hvor kunstig intelligens har generert begrunnelser, uttalte en av sensorene at alt må kontrolleres og at det kan skape dobbelt opp med arbeid. Det finnes nok av eksempler på at teknologi blir utviklet og tatt i bruk for å løse problemer som faktisk ikke eksisterer, Morozov kaller dette «solutionism». 

Formålet med automatisk begrunnelse og fastsetting av karakterer handler gjerne om å redusere kostnader, men til hvilken pris?

Øystein Flø Baste

Det er også en bekymring at kunstig intelligens på uheldige måter bidrar til kognitiv avlastning (cognitive offloading). For underviserne vil bruken av kunstig intelligens i sensuren kunne hindre tilgang til verdifull informasjon om hva studentene har lært, noe som er viktig for fremtidig undervisningsutvikling.

Personvernlovgivningen setter rammer for hvordan universiteter og høyskoler kan lagre og bruke personopplysninger, og ja, en eksamensbesvarelse er å regne som en personopplysning. Dette utløser forpliktelser for institusjonene og rettigheter for den enkelte student. 

La meg nevne tre utfordringer. For det første, besvarelser kan ikke bli matet inn systemene til leverandører uten at man har en (databehandler)avtale som oppfyller lovkrav og sikrer opplysningene. Et eksempel på sikker bruk av personopplysningene i en språkmodell er UiO GPT. For det andre, en automatisert avgjørelse uten menneskelig innblanding om å fastsette karakter er i utgangspunktet forbudt, med mindre det foreligger grunnlag i lov (det eksisterer ikke i dag). For det tredje, når Norge kommer til å gjennomføre EUs forordning-KI kommer denne til å pålegge institusjonene ytterligere forpliktelser.

Språkmodellene er ikke nøytrale verktøy i en sensurprosess. Dette stiller ikke bare krav til myndighetene og institusjonene, men også den enkelte sensor. Frihet er et grunnleggende kjennetegn ved akademia, og denne friheten forutsetter også at man tar ansvar. Ansvaret kommer på spissen ved bruk av ny teknologi i sensurprosessen. 

Det er opp til oss sensorer og våre institusjoner å sikre kvalitet i sensuren på en måte som gir studentene tillit til sensurordningen. Som et første steg bør institusjonene sikre åpenhet rundt bruken og involvere studentene i den videre utviklingen.

kunstig intelligens karakterbegrunnelse debatt sensur øystein flø baste universitetet i oslo meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS