forskningsetikk

UiS avviser klage om uredelighet i forskning

Ikke mistanke om vitenskapelig uredelighet og ikke brudd med anerkjente forskningsetiske normer, konkluderer dekan Odd Magne Bakke på klagen fra oljekonsulent om historieforskningen ved UiS.

Dekan Odd Magne Bakke ved Universitetet i Stavanger har konkludert i saken der oljesektoren har klaget på historieforskning rundt Alexander Kielland-ulykken. Her i en rettssak i 2017.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert).

Universitetet i Stavanger har brukt over fire måneder på å finne ut om en sivilingeniørs klage mot en fem år gammel vitenskapelig utgivelse av en bok om Alexander Kielland-ulykken er rettmessig.

Ikke uetterrettelig

Men nå har dekan Odd Magne Bakke konkludert. I dag orienterte han Forskningsetisk utvalg:

"Oljeklagen" mot professor Marie Smith-Solbakkens forskning rundt Alexander Kielland-ulykken er avvist av Universitetet i Stavanger.

«Etter å ha sett meg grundig inn i saken, ved å ha lest klagen, boka, deler av den franske rapporten, og ikke minst ved å bli opplyst gjennom de to eksterne granskingsrapportene, er det dekanens klare oppfatning at forskerne ikke er skyldige i fabrikkering og forfalskning, eller i andre brudd på forskningsetiske retningslinjer.

Boka har mangler og svakheter. Bruken av, og fortolkning av kilder kan diskuteres og kritiseres. Stedet for en videre diskusjon og kritikk av disse forhold er etter dekanens mening ikke Forskningsetisk utvalg, men det som er normalordningen i akademia, nemlig faglig debatt i bøker, tidsskrifter, på seminarer og deltakelse i det offentlige ordskifte gjennom kronikker og debattinnlegg.

Dekanen konkluderer etter gjennomgang av saken entydig med at det ikke er mistanke om vitenskapelig uredelighet. Dekanen vurderer det som klart at det innklagede vitenskapelige arbeidet heller ikke på andre måter bryter med anerkjente forskningsetiske normer. I tråd med gjeldende retningslinjer ved UiS avises klagen», heter det i vurderingen som Khrono har fått tilsendt.

21 siders klage

Sivilingeniør og konsulent Graeme Dick har over 21 sider anklaget historieforsker Marie Smith-Solbakken og hennes forskningsgruppe for forfalskning og fabrikkering i flere punkter i boken Råolje om Alexander Kielland-ulykken.

Torsdag sendte dekan Odd Magne Bakke over sin konklusjon til fungerende sekretær for Forskningsetisk utvalg og tidligere forskningsdirektør Troels Gyde Jacobsen. Han er fungerende fordi nåværende forskningsdirektør har erklært seg inhabil i saken fordi hun kjenner klager Dick. Prorektor for forskning, Merete Vadla Madland, har også sagt seg inhabil i den konkrete saken fordi hun har en nær medarbeider som kjenne klageren, opplyste rektor Klaus Mohn til Khrono tidligere. Khrono har ikke lyktes å få en kommentar til saken fra sivilingeniør og konsulent Graeme Dick.

Ulike konklusjoner

Dekanen har engasjert historieprofessorene Einar Lie, UiO, og Finn Erhard Johannessen, UiO, til å gi hver sin sakkyndige vurdering.

Kjernepunktet i klagen handler om at den franske og norske rapporten om ulykken ikke er forskjellige. «Min vurdering er at det er svært god kildemessig dekning for å understreke forskjelligheten i konklusjoner … For de gjentatte henvisningene fra klagere [sic] for at konklusjonene er sammenfallende, er jeg enig med forskerne i at forskjellene er åpenbare og understreket av kommisjonen selv. Påstanden om «fabrikkering» av rapportens ulike hovedkonklusjoner fremstår med dette som grunnløs», skriver Einar Lie i sin oppsummering ifølge dekanens gjennomgang.

Han mener likevel at noen av forskernes påpekninger fremstår som «litt bastante».

«Skulle det ha vært tilfellet, måtte man ha gode holdepunkter for å tro at forfatterne bevisst har gitt en skjev fremstilling av kilden for å gi et fortegnet bilde av den, resonnerer Lie. Det forhold at «de konkrete referansene til kilden er gjennomgående etterrettelige» tyder, ifølge Lie, på at så ikke er tilfelle», heter det i dekan Bakkes vurdering.

Kritisk Johannessen

Professor Finn Erhard Johannessen er imidlertid langt mer kritisk.

Johannessen konkluderer i rapporten på følgende måte: «I sitt notat bruker Dick begreper som forfalskning og fabrikkering. Jeg er ikke sikker på om det er helt treffende. Forfatterne har ikke diktet opp kilder. Men kildebehandlingen er sviktende. Forfatterne greier ikke å tilegne seg hva kommisjonen skriver. Det er mulig dette er slurv, men alt går i én retning, det bygger opp under en alternativ fortolkning av årsakene til ulykken. Det er all grunn til å få vurdert om boka bryter med forskningsetiske normer», heter det i Johannessens gjennomgang.

Dekan Odd Magne Bakke mener likevel det er riktig å avvise klagen og konkluderer med at «det er dekanens klare oppfatning at forskerne ikke er skyldige i fabrikkering og forfalskning, eller i andre brudd på forskningsetiske retningslinjer».

Fanteri

Professor Marie Smith-Solbakken og hennes forskningsgruppen er den som har vært anklaget for brudd på forskningsetiske standarder i forbindelse med boken Råolje.

— Jeg er glad for at det er kommet en konklusjon. Og jeg er helt overbevist om at det er en riktig konklusjon at dette ikke er forskningsjuks. Vi er ganske trygge på vår fortolkning om at det er en forskjell på de to granskingsrapportene, sier Smith-Solbakken.

— Hva med professor Johannessens innsigelser og kritikk?

— Den synes jeg er fair. Han er en anerkjent historiker og har jobbet med olje. Fortolkninger er interessant, mens beskyldninger om juks er fanteri, mener jeg, sier Marie Smith-Solbakken.

Jusprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen leder Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. Hun har fulgt med på saken ved UiS.

«I og med at saken formelt er avvist skal jeg la være å uttale meg om saken inntil det er avklart om klager har til hensikt å gå videre med sin klage. Generelt vil jeg minne om at alle uttalelser fra forskningsinstitusjoner i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal ta stilling til om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, om det foreligger systemfeil ved institusjonen og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake», skriver Aarli i en e-post til Khrono.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen har brukt det siste året på å granske statens håndtering av Alexander Kielland-ulykken der 123 personer omkom da oljeplattformen veltet i 1980. Riksrevisjonen har hatt flere møter med forsker Smith-Solbakken og det er blant annet med bakgrunn i hennes bøker og forskning de siste årene at Stortingets kontroll og konstitusjonskomite i 2019 ba Riksrevisjonen gå gjennom saken.

Pårørende og overlevende har lenge presset på for å få en ny gjennomgang av hele ulykken. De mener at de ikke har kommet til orde i saken. Professor Marie Smith-Solbakken og hennes samarbeidspartnere har intervjuet mer enn 250 personer med tilknytning til Kielland-katastrofen.

Endringslogg: Saken er oppdatert med de to sakkyndiges konklusjoner(kl. 13.20) og uttalelser fra professor Marie Smith-Solbakken(kl 13.43). Professor Ragna Aarlis kommentar lagt til kl. 17.05. Opplysning om at Khrono ikke har lyktes å få kommentar fra Graeme Dick lagt til fredag 4.mars kl 17.08.

Powered by Labrador CMS