Debatt ● Bretthauer og Hem

Naiv satsing på åpen tilgang ødelegger vitenskapelig publisering

Det vil trenge modig, åpen debatt og selvgransking å snu en utvikling som utilsiktet har ført vitenskapelig publisering i et alvorlig uføre, skriver Bretthauer og Hem.

Det er positivt at den ferske stortingsmeldingen om kompetansebehovet i Norge varsler endringer i formål og innhold av dette kanalregisteret med vektlegging av «forskernes egne behov i større grad», skriver Bretthauer og Hem.
Michael Bretthauer
Professor, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø Michael Bretthauer
Erlend Hem
Professor, Det medisinske fakultet Erlend Hem
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2015 advarte vi mot ukritisk innføring av åpen tilgang (open access) for forskingsartikler. Vi fikk så hatten passet. Forskingsrådet mente vi var utdaterte og UiOs rektor sammenlignet oss med motstanderne av trykkekunsten på 1400-tallet.

Norge ønsket å være foregangsland for åpen tilgang til vitenskap. Plan S, som ble lansert i 2018, innebar at alle forskningsartikler skulle publiseres med slik tilgang. Vi fikk merke at det var politisk ukorrekt å foreslå en bredere diskusjon av fordeler og ulemper. Norge skulle være flinkest i klassen og Forskningsrådet og universitetene innførte raskt strenge påbud.

La oss begynne med det vi er enige om: Åpen tilgang til forskingsresultater og kunnskap er et ubetinget gode. Men ingen medalje har bare en forside. Publisering av forskingsartikler er dyrt. Redaktører med høy kompetanse er en forutsetning for å gjøre gode studier til gode vitenskapelige publikasjoner. Det koster penger. Å satse alt på én publiseringsmodell er naivt.

Forklaringen er åpenbar: Forretningsmodellen «Open access» gir uheldige økonomiske insentiver. Vi fryktet at tidsskrifter med åpen tilgang ville redusere kvalitetskravene, publisere mest mulig og at forlagene ville starte mange flere tidsskrifter med mangelfull kvalitetskontroll. Slik gikk det da også. Regnestykket er enkelt: Det gir mest penger i kassa.

Resultatet? Det finnes flere tidsskrifter enn noen gang. Forskningsfinansieringen og antall forskere har ikke på langt nær økt tilsvarende. Det er blitt lett å publisere forskning. Det finnes alltids et tidsskrift som vil publisere det man holder på med. Gjør det noe? Ja, tidsskriftenes viktige skranke for kvalitetssikring er hardt presset av motivet om økt inntjening hos forlagseiere. Og hva skal folk tro på? Når ingen tar ansvar for å skille skitt og kanel, blir den vitenskapelige publiseringen kaotisk.

Fasiten er klar. De gamle forlagene, som man ønsket å tukte, har i stedet økt inntjeningen. Nye kommersielle aktører har startet publisering med kun ett formål: å få mest mulig ut av et absurd marked som ordningen med åpen tilgang har skapt og der forskere publiserer middelmådig forskning mot betaling.

Såkalte mega-tidsskrifter publiserer nå enorme mengder forskingsartikler. De kan utgi 15 000 artikler i året eller enda mer. Særlig populært er spesialutgaver med gjesteredaktører som jobber gratis eller billig mens forlagene tjener store penger. Forretningsideen er å pumpe ut forskningsartikler etter tvilsom kvalitetssjekk på samlebånd.

Store kommersielle konsortier skjønner naturligvis hvilket lukrativt forretningsområde dette er. Presset på etablerte tidsskrifter som forsøker å holde fast på grundig kvalitetssjekk og redaksjonelt arbeid av høy kvalitet, blir stadig større. Mega-tidsskriftene jobber med lite personale, i lavkostland og er lite transparente, utgiverne har ingen interesse av å refusere manuskripter og forskerne ser en kortvarig gevinst med å publisere forskning med liten innsats og som tilsynelatende viser stor aktivitet.

Et av disse forlagene heter MDPI og er på få år blitt en av verdens største innen vitenskapelig publisering med åpen tilgang. De utgir 5 av de 10 største mega-tidsskriftene i verden. MDPI har vært i kikkerten i mange år, men forretningen går strålende.

Løsninger? Det vil trenge modig, åpen debatt og selvgransking å snu en utvikling som utilsiktet har ført vitenskapelig publisering i et alvorlig uføre.

Et første tiltak kan være å nyansere de rigide kravene til publisering i tidsskrifter med åpen tilgang. Det innebærer å detaljstyre mindre og øke handlingsrommet for forskerne som jobber i førstelinjen, slik regjeringens tillitsreform legger opp til. Erfaringene har vist at registeret over vitenskapelige publiseringskanaler ikke er veien ut av publiseringskrisen. Det er positivt at den ferske stortingsmeldingen om kompetansebehovet i Norge varsler endringer i formål og innhold av dette kanalregisteret med vektlegging av «forskernes egne behov i større grad».

Det er videre viktig med engasjement fra offentlige institusjoner og forskerfellesskap. Nasjonale og internasjonale foreninger kan eie tidsskrifter, som Professor i statsvitenskap ved UiO Tore Wik poengterte i Morgenbladet 14. april. Akademiske utgivere har kanskje større motivasjon til å jobbe med kvalitet som hovedformål snarere enn å maksimere inntjening og overskudd, uansett publiseringsmodell.

erlend hem universitetet i oslo publisering plan s open access michael bretthauer meninger åpen tilgang debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS