Åpen publisering

USAs «plan s»: All offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent

Ny politikk skal rive ned betalingsmurer i USA. Den skal være på plass innen 2026.

— Det skal ikke være noen forsinkelse eller barriere mellom den amerikanske offentligheten og resultatene av investeringene deres i forskning, heter det i en uttalelse fra Alondra Nelson i OSTP. Her med president Joe Biden i januar.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Tilhengere av åpen publisering av forskning — open access — kunne torsdag innkassere en betydelig seier.

I nye retningslinjer offentliggjort av Det hvite hus slås det fast at all offentlig finansiert forskning i USA skal gjøres åpent tilgjengelig umiddelbart. Dermed faller en embargo som har gjort det mulig for tidsskriftene å holde forskningsartikler bak betalingsmur i 12 måneder.

— Det amerikanske folket finansierer hvert år banebrytende forskning med milliarder av dollar. Det skal ikke være noen forsinkelse eller barriere mellom den amerikanske offentligheten og resultatene av investeringene deres i forskning, heter det i en uttalelse fra Alondra Nelson, som leder Office of Science and Technology Policy (OSTP).

Endringene krever også at all underliggende data publiseres åpent.

Det skjer ikke over natta. I pressemeldingen fra OSTP heter det at føderale byråer må implementere endringene innen utgangen av 2025. På kort sikt skal de i samarbeid med OSTP oppdatere planene sine for offentlig tilgang og deling av data innen midten av 2023.

«Denne tidsplanen gir byråer, forskere, utgivere og forskersamfunn en viss fleksibilitet når de tilpasser seg de nye retningslinjene», heter det.

Mens tidligere retningslinjer fra OSTP, som kom under Obama-administrasjonen i 2013, bare omfattet føderale byråer med utgifter til forskning- og utvikling på 100 millioner dollar eller mer, er det ingen slik grense i de nye retningslinjene.

Har vært harde fronter

USA innfører med dette lik politikk som gjelder i flere europeiske land, gjennom Plan S. Fra januar 2021 må all forskning finansiert av aktørene bak Coalition S, deriblant Norges Forskningsråd, publiseres åpent.

I USA har det vært debatt om det samme i lang tid. Som Khrono skrev så sent som forrige uke, er det stor oppslutning blant forskere i USA om å rive betalingsmurene og publisere forskning åpent. I en fersk spørreundersøkelse blant 7600 ansatte ved universiteter i USA sier 63 prosent at de er enige i denne uttalelsen:

«Jeg ser gjerne at den tradisjonelle abonnementsbaserte modellen erstattes fullstendig med et system for publisering med åpen tilgang der alle forskningsresultater er fritt tilgjengelig for offentligheten.»

Det har samtidig vært harde fronter i den amerikanske debatten. I 2020 utløste det protester fra blant annet store forlag da det svirret rykter om at Trump-administrasjonen vurderte å gjøre all offentlig finansiert i USA åpent tilgjengelig straks det er publisert. De fikk svar på tiltale fra blant andre 21 nobelprisvinnere.

460.000 artikler i 2020

Publisering er «big business» i USA. Landet lenge var den «største» forskningsnasjonen globalt, målt i antallet publiserte forskningsartikler, før de i 2019 ble forbigått av Kina.

Tall fra den siste Indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd viser at Kina hadde 540.000 artikler målt som artikkelbidrag i 2020. Dette utgjorde 18,3 prosent av all vitenskapelig publisering i verden. Tilsvarende tall for USA var 460.000 artikler og 15,7 prosent.

Ifølge Chronicle of Higher Education er det uklart hvordan de store forlagene kommer til å tilpasse seg de nye retningslinjene. De viser til en uttalelse fra en talsperson for Elsevier, en av forlagsgigantene som tidligere har motsatt seg endringer. I en e-post til den amerikanske universitetsavisa skriver de nå at de «støtter åpen tilgang til forskning» og at de «ser fram til å arbeide med forskersamfunnet og OSTP for å forstå retningslinjene mer i detalj».

Association of American Publishers svarte på sin side med en uttalelse, sitert av Inside Higher Ed, der det heter at kunngjøringen fra OSTP «kommer uten en formell, meningsfull konsultasjon eller offentlige innspill», de hevder den vil ha «omfattende konsekvenser, inkludert store økonomiske konsekvenser».

«Forlagene vil hate det»

Chronicle of Higher Education viser til flere som ønsker den nye politikken velkommen, blant annet Michael Eisen, en av grunnleggerne av Public Library of Science (PLOS), som skriver på twitter at «det beste jeg kan si om den nye politikken er at forlagene vil hate det».

Overfor New York Times sier Eisen at tidligere forsøk på å etablere et prinsipp om at offentlig forskning skal være åpent tilgjengelig, er blitt vannet ut av passivitet, kompromisser og argumenter fra forlagslobbyen.

— Det som er endrende med dette for meg, er at regjeringen endelig slår i bordet og sier «Nå venter vi ikke lenger. Vi har snakker om dette i 30 år».

Avisa viser også til en talsperson for Nature, et annet storforlag, som viser til at de har flere tidsskrifter med åpen publisering og andre som har forpliktet seg til en overgang. Vedkommende sier samtidig at finansiørene må øke sin økonomiske støtte til publisering i bytte mot at forskningen gjøres åpen for offentligheten.

Chronicle viser på sin side til kommentatorer som frykter at forlagene vil svare med å heve publiseringsavgiftene, såkalt Article Processing Charge (APC). Det varierer hvor høye disse er. Noen krever svært høye publiseringsavgifter, Springer Nature krever nå 9500 euro for å publisere en enkelt artikkel med åpen tilgang i Nature og 32 andre tidsskrifter.

— Et historisk øyeblikk

Flere ønsker den nye politikken velkommen.

— Et historisk øyeblikk for forskningskommunikasjon, heter det i en pressemelding fra Association of Resarch Libraries.

— Denne akselerasjonen i offentlighetens tilgang til statlig finansiert forskning er i samsvar med forskningsmiljøets økende omfavnelse av åpen forskning, skriver de videre.

I en pressemelding fra Association of American Universities omtales det som «et viktig steg framover». De skriver at de «alltid har vært tilhengere av å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig» og at de også var tilhengere av embargoperioden på 12 måneder da den kom.

De skriver at de nå vil gå gjennom kunngjøring fra OSTP «for å se hvilke konkrete implikasjoner den har får våre institusjoner og deres ansatte».

plan s open access nyheter espen stai åpen publisering usa
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS