USAs «plan s»: All offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent

Tilhengere av åpen publisering av forskning — open access — kunne torsdag innkassere en betydelig seier.

I nye retningslinjer offentliggjort av Det hvite hus slås det fast at all offentlig finansiert forskning i USA skal gjøres åpent tilgjengelig umiddelbart. Dermed faller en embargo som har gjort det mulig for tidsskriftene å holde forskningsartikler bak betalingsmur i 12 måneder.

— Det amerikanske folket finansierer hvert år banebrytende forskning med milliarder av dollar. Det skal ikke være noen forsinkelse eller barriere mellom den amerikanske offentligheten og resultatene av investeringene deres i forskning, heter det i en uttalelse fra Alondra Nelson, som leder Office of Science and Technology Policy (OSTP).

Endringene krever også at all underliggende data publiseres åpent.

Det skjer ikke over natta. I pressemeldingen fra OSTP heter det at føderale byråer må implementere endringene innen utgangen av 2025. På kort sikt skal de i samarbeid med OSTP oppdatere planene sine for offentlig tilgang og deling av data innen midten av 2023.

«Denne tidsplanen gir byråer, forskere, utgivere og forskersamfunn en viss fleksibilitet når de tilpasser seg de nye retningslinjene», heter det.

Mens tidligere retningslinjer fra OSTP, som kom under Obama-administrasjonen i 2013, bare omfattet føderale byråer med utgifter til forskning- og utvikling på 100 millioner dollar eller mer, er det ingen slik grense i de nye retningslinjene.

Har vært harde fronter

USA innfører med dette lik politikk som gjelder i flere europeiske land, gjennom Plan S. Fra januar 2021 må all forskning finansiert av aktørene bak Coalition S, deriblant Norges Forskningsråd, publiseres åpent.

I USA har det vært debatt om det samme i lang tid. Som Khrono skrev så sent som forrige uke, er det stor oppslutning blant forskere i USA om å rive betalingsmurene og publisere forskning åpent. I en fersk spørreundersøkelse blant 7600 ansatte ved universiteter i USA sier 63 prosent at de er enige i denne uttalelsen:

«Jeg ser gjerne at den tradisjonelle abonnementsbaserte modellen erstattes fullstendig med et system for publisering med åpen tilgang der alle forskningsresultater er fritt tilgjengelig for offentligheten.»

les også

Forskere i USA: Vil rive betalingsmurer og publisere åpent

Det har samtidig vært harde fronter i den amerikanske debatten. I 2020 utløste det protester fra blant annet store forlag da det svirret rykter om at Trump-administrasjonen vurderte å gjøre all offentlig finansiert i USA åpent tilgjengelig straks det er publisert. De fikk svar på tiltale fra blant andre 21 nobelprisvinnere.

460.000 artikler i 2020

Publisering er «big business» i USA. Landet lenge var den «største» forskningsnasjonen globalt, målt i antallet publiserte forskningsartikler, før de i 2019 ble forbigått av Kina.

Tall fra den siste Indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd viser at Kina hadde 540.000 artikler målt som artikkelbidrag i 2020. Dette utgjorde 18,3 prosent av all vitenskapelig publisering i verden. Tilsvarende tall for USA var 460.000 artikler og 15,7 prosent.

Ifølge Chronicle of Higher Education er det uklart hvordan de store forlagene kommer til å tilpasse seg de nye retningslinjene. De viser til en uttalelse fra en talsperson for Elsevier, en av forlagsgigantene som tidligere har motsatt seg endringer. I en e-post til den amerikanske universitetsavisa skriver de nå at de «støtter åpen tilgang til forskning» og at de «ser fram til å arbeide med forskersamfunnet og OSTP for å forstå retningslinjene mer i detalj».

Association of American Publishers svarte på sin side med en uttalelse, sitert av Inside Higher Ed, der det heter at kunngjøringen fra OSTP «kommer uten en formell, meningsfull konsultasjon eller offentlige innspill», de hevder den vil ha «omfattende konsekvenser, inkludert store økonomiske konsekvenser».

«Forlagene vil hate det»

Chronicle of Higher Education viser til flere som ønsker den nye politikken velkommen, blant annet Michael Eisen, en av grunnleggerne av Public Library of Science (PLOS), som skriver på twitter at «det beste jeg kan si om den nye politikken er at forlagene vil hate det».

Overfor New York Times sier Eisen at tidligere forsøk på å etablere et prinsipp om at offentlig forskning skal være åpent tilgjengelig, er blitt vannet ut av passivitet, kompromisser og argumenter fra forlagslobbyen.

— Det som er endrende med dette for meg, er at regjeringen endelig slår i bordet og sier «Nå venter vi ikke lenger. Vi har snakker om dette i 30 år».

Avisa viser også til en talsperson for Nature, et annet storforlag, som viser til at de har flere tidsskrifter med åpen publisering og andre som har forpliktet seg til en overgang. Vedkommende sier samtidig at finansiørene må øke sin økonomiske støtte til publisering i bytte mot at forskningen gjøres åpen for offentligheten.

Chronicle viser på sin side til kommentatorer som frykter at forlagene vil svare med å heve publiseringsavgiftene, såkalt Article Processing Charge (APC). Det varierer hvor høye disse er. Noen krever svært høye publiseringsavgifter, Springer Nature krever nå 9500 euro for å publisere en enkelt artikkel med åpen tilgang i Nature og 32 andre tidsskrifter.

— Et historisk øyeblikk

Flere ønsker den nye politikken velkommen.

— Et historisk øyeblikk for forskningskommunikasjon, heter det i en pressemelding fra Association of Resarch Libraries.

— Denne akselerasjonen i offentlighetens tilgang til statlig finansiert forskning er i samsvar med forskningsmiljøets økende omfavnelse av åpen forskning, skriver de videre.

les også

— Vi må bli kvitt besettelsen rundt «publiser eller forsvinn»

I en pressemelding fra Association of American Universities omtales det som «et viktig steg framover». De skriver at de «alltid har vært tilhengere av å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig» og at de også var tilhengere av embargoperioden på 12 måneder da den kom.

De skriver at de nå vil gå gjennom kunngjøring fra OSTP «for å se hvilke konkrete implikasjoner den har får våre institusjoner og deres ansatte».