Nå vil rektor foreslå fakultets­styrer ved Universitetet i Sørøst-Norge

«Er det mulig å tenke seg at en institusjon som i Norge i 2022 bærer det stolte betegnelsen universitet i realiteten ligner langt mer på NAV, en privat bedrift eller et helseforetak enn for eksempel Universitetet i Oslo eller Universitetet i Bergen? Vi vet at det er mulig, men vi håper dette absurde faktum viser seg å bli en historisk parentes», skriver fire professorer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i et innlegg i Khrono.

De er kritiske til at det ved USN per i dag ikke finnes noen utvalg eller styrer med besluttende myndighet, bortsett fra universitetsstyret.

De fire professorene — Halvard Vike, Grethe Eilertsen, Jörn Klein og Jan Ove Tangen ønsker mer demokrati og åpne prosesser, og foreslår å etablere fakultets- og instituttstyrer med besluttende makt.

— Vi har opplevd et fravær av demokrati under hele USN sin levetid. Det har ikke endret seg til det bedre selv om dette har blitt tatt opp og drøftet i ulike sammenhenger, sier Halvard Vike til Khrono.

Kritiseres igjen for å være «for lite universitet»

Det er ikke lenge siden sist ansatte kritiserte universitetet for å ikke være et universitet verdig. Vike, Eilertsen, Klein og Tangen mener USN knapt lever opp til ideen om et universitet.

— Slik vi forstår det er et universitet uforenelig med toppstyrt orden. For å bli et ordentlig universitet kreves arenaer for diskusjon, meningsbrytning og at forskersamfunnet kan få innflytelse. Vi har foreslått at dette kan skje gjennom institutt- og fakultetsstyrer. Dette vil også bidra til å bygge institusjonen sammen.

— USN er fortsatt en veldig fragmentert institusjon. Og det er ikke så rart. Helt ulike høgskolemiljøer er spredt på massevis av campuser. Demokratiske arenaer kunne bidratt til å bygge institusjonen sammen, sier Vike.

Han sier han har inntrykk av at dette ikke oppleves som en hastesak verken fra rektoratet eller styret.

— Fordi de ikke tenker at man taper noe spesielt ved å la være å ha et fakultetsstyre. Som om det er en stor luksus å få på plass disse ordningene. Disse holdningene er frustrerende, sier han.

Aasen sier han har jobbet for fakultetsstyrer

Rektor ved USN, Petter Aasen, er ikke overrasket over kritikken. Han sier han personlig har vært positiv til kollegiale organer med beslutningsmulighet på fakultetsnivå fra starten av, og at det er universitetsstyret som har vært skeptiske.

— Styret valgte å ikke etablere kollegiale organ på underliggende nivå da ny organisasjonsmodell ble innført. Det har imidlertid hele tiden ligget i kortene at problemstillingen ville bli tatt opp på ny. Det er litt synd at disse professorene går så hardt ut og ikke forholder seg til den interne diskusjonen rundt dette, som har pågått siden styret igjen satte saken på dagsorden senhøstes 2019. Det ville gitt en mer konstruktiv debatt, sier han

Temaet universitetsdemokrati har vært på dagsorden ved USN flere ganger siden universitetsdannelsen for fem, seks år siden.

— Da den nye organisasjonsmodellen ble iverksatt 1. januar 2017 besluttet styret å være tilbakeholdne med delegasjoner. Man besluttet også å ikke ha kollegiale organer på underliggende nivåer i en institusjonsbyggende fase etter sammenslåingen, sier Aasen.

Universitetet har blitt til etter en fusjon av Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. USN har rundt 18 000 studenter og 1900 ansatte. Aasen sier at det var veldig mye som måtte organiseres og komme på plass i begynnelsen, for eksempel mandater for lederroller.

Har tatt lang tid

Rektor Petter Aasen forteller at han tok opp igjen muligheten for fakultetsstyrer høsten 2019. Det ble besluttet å sette i gang et utredningsprosjekt.

En partssammensatt arbeidsgruppe ble satt ned. I november 2020 leverte arbeidsgruppen en rapport om «Demokrati og medbestemmelse» ved USN.

Prosjektgruppen så både på partssamarbeidet, råd og utvalg og kollegiale organer. «Prosjektgruppen har en positiv grunnholdning til etablering av fakultetsstyrer,» heter det i rapporten.

Høringene basert på rapporten var delte, ifølge Aasen, og da denne saken var oppe til diskusjon i universitetsstyret var man for usikre til å opprette fakultetsstyrer. I mars 2021 hadde styret en ny runde der de diskuterte dette. Også denne gang ble forslaget parkert.

— Styret var fremdeles avventende, og ba meg om å komme med en egen utredning av hva et fakultetsstyre skal være, og hvilke oppgaver de skal jobbe med, sier han.

Nå har snart en ennå år gått. Aasen forteller at han har annonsert at saken på nytt vil tas opp på styremøtet i mars 2022.

— Jeg vil foreslå at det innføres kollegiale beslutningsorganer på fakultetsnivå. Da vil etableringen bli sett i sammenheng med ny modell for strategiimplementering og virksomhetsstyring, og det vil bli foreslått konkrete delegasjoner av beslutningsmyndighet, sier han.

— Hva har vært argumentene til styret for å stoppe dette?

— Det har vært delte meninger. Prinsipielt har man stilt spørsmål ved om en institusjon bør ha flere styrer. Man har også vært usikker på hvilke oppgaver og beslutningsmyndighet som skal legges dit. Vil et slikt organ være et viktig bidra for å få større engasjement rundt saker? Noen har stilt spørsmål ved dette, sier han.

Aasen innrømmer at dette har tatt lang tid.

— Jeg skulle gjerne sett litt større styringsfart. Covid må nok ta litt av skylden. Dessuten har styrets behandling vist at det har vært viktig å vurdere opprettelsen i en større sammenheng og å hente inn erfaringer fra andre institusjoner, sier han.

God erfaring med fakultetsstyrer ved OsloMet

For tre år siden gjeninnførte OsloMet - storbyuniversitetet fakultetsstyrer etter mye press fra de ansatte.

Dette gjør Halvard Vike optimistisk.

— Jeg har vært i kontakt med kolleger der som har positive erfaringer. Dette harmonerer godt med det jeg og mine kolleger står for, sier han.

Leder for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren sier at man var glade da man fikk fakultetsstyrene på plass.

— Før det var vi tydelige på at vi opplevde et manglende universitetsdemokrati i ganske stor grad. Dette har nok kommet for å bli. Mange ser at det er nyttig, sier han.

LES OGSÅ FRA 2018

NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter

Viktig med medbestemmelse

Også medlemmer av de ulike fakultetsstyrene synes dette fungerer bra.

— Det er definitivt et forum der man kan ta opp ting og diskutere saker på et strategisk nivå. Dette kan danne grunnlaget for bredere diskusjon på universitetet, sier professor Tore Gulden, som sitter i fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet.

Styremedlem i styret ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Anders Gjesvik, sier at dette styret fungerer veldig godt.

— Det oppleves som et veldig meningsfullt forum med kompetente mennesker, sier han.

Gjesvik mener det svekker demokratiet at Universitetet i Sørøst-Norge ikke har fakultetsstyrer.

— Der har OsloMet tatt et steg i riktig retning, og det steget burde også USN ta. Det er en god del saker fakultetsstyret har myndighet over. Hvis universitetsstyret skulle avgjort alt, ville det vært veldig lang avstand mellom de ansatte som kjenner fakultetet og de som tok avgjørelsene, sier han.

Emilia Andersson-Bakken er medlem i styret til Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.

— Synes du fakultetsstyret fungerer bra?

— Ja, jeg syns det. Jeg syns vi begynner å få en god form på møtene og hvilke saker vi behandler.

— Har du noen råd til USN der det diskuteres å innføre slike organer?

— Det er fint å få medbestemmelsesmakt på forskjellige nivåer, og at de ansattes stemmer blir hørt — på et nivå nær dem. Det er veldig viktig, sier hun.

Les også fra 2019

Styret gjeninnførte fakultetsstyrer ved OsloMet — og ga midlertidig ansatte en egen stemme i universitetsstyret