Debatt ● Marit Martinsen Dahle

Myter om hvem som representerer de med høyere utdanning

Det er selvsagt ikke slik at lavtlønte renholderne og teknikere «stjeler» lønn fra høytlønte ledere og professorer.

— Ingen betaler melk, barnehage og huslån med prosenter. Dyrtida rammer oss alle, enten vi tjener en halv eller en hel million, skriver forfatteren.
Marit Martinsen Dahle
Hovedtillitsvalgt NTL og forhandlingsleder LO Stat Marit Martinsen Dahle
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er gode tider for oss som er over gjennomsnittlig opptatt av tariff og lønn i staten.

Undertegnede har vært forhandlingsleder for LO Stat ved UiT Norges arktiske universitet i mange år. Jeg forsøkte å følge Rikslønnsnemndas behandling av Akademikerne og Unios oppgjør i forrige uke, men de tekniske problemene gjorde det vanskelig. Khrono oppsummerte heldigvis de viktigste poengene. 

Det er kjente noter: Det hevdes at de med høyere utdanning er blitt «holdt nede» lønnsmessig fordi de har hatt lavere prosentvis lønnsvekst enn de med lavere utdanning. En slik påstand gir et forvrengt bilde av virkeligheten. Det er selvsagt ikke slik at lavtlønte renholderne og teknikere «stjeler» lønn fra høytlønte ledere og professorer. De lavtlønte i staten er så få og lønna deres så lav at en noe høyere prosentvis lønnsvekst blant dem har en ubetydelig effekt på lønnsutviklingen til de store gruppene med høyt utdannede i staten.

Og det interessante spørsmålet er jo selvsagt: Hvor mye utgjør disse prosentene i faktiske kroner og øre? Ingen betaler melk, barnehage og huslån med prosenter. Dyrtida rammer oss alle, enten vi tjener en halv eller en hel million. Forskjellen er at de som tjener mest har flere muligheter til å gjøre økonomiske tilpasninger enn de som står nederst på lønnsstigen.

Lønnsstrukturen i staten omtales som «sammenpresset». Ja, takk og pris for det. Vi er alle ansatte som bidrar på hver vår måte for at vår virksomhets samfunnsoppdrag skal nås. Vi bidrar alle med vår del av verdiskapingen som universitetet gjør i samfunnet, som en viktig del av et fellesskap av kolleger i mange ulike roller på universitetet. 

Det gjelder renholdere, professorer, førstekonsulenter, ledere og alle andre ansatte. Vi mener slett ikke at «alle skal tjene likt». Det er helt greit at man ansettes i ulik lønn! Men vi ønsker ikke at forskjellene skal bli større og større, noe som skjer dersom vi fordeler lønn som prosent år etter år. 

Utdanning er viktig, men det er minst like viktig at lønna til de ansatte reflekterer ansvar, erfaring og arbeidsoppgaver.

Marit Martinsen Dahle

Til problemet med å rekruttere og beholde høyt utdannete i staten: Dette er en sammensatt problemstilling. Jo da, det finnes absolutt fagfolk i staten som er ettertraktet i privat næringsliv, som kan tjene økonomisk på å skifte arbeidsgiver. Men mange ønsker likevel å bli værende i staten, for det er mye annet som teller. Staten har vært og er fortsatt i all hovedsak en god arbeidsplass. Det at man har en master eller en ph.d. betyr ikke automatisk at man er ettertraktet i «markedet». Det kan være andre yrkesgrupper som er vel så ettertraktet, som f.eks. fagarbeidere, IT-brukerstøtte og saksbehandlere innen økonomi.

Akademikerne og Unio argumenterer naturligvis for en løsning på tariffsituasjonen som vil gi deres medlemmer en best mulig lønnsutvikling. Men de etterlater et inntrykk av at det bare er de som organiserer ansatte med høyere utdanning, mens f.eks. LO Stats medlemmer er et «sugerør» inn i deres lønnsmasse. Dette stemmer selvsagt ikke. 80 prosent av LO Stats medlemmer ved UiT Norges arktiske universitet har høyere utdanning. 

Og la oss være ærlige: Høy utdanning er ikke SÅ spesielt, i alle fall ikke for oss som jobber i universitets- og høyskolesektoren. Her er det faktisk svært vanlig å ha en master eller en ph.d.-grad. Utdanning er viktig, men det er minst like viktig at lønna til de ansatte reflekterer ansvar, erfaring og arbeidsoppgaver.

Nå ser vi frem til at LO Stats sak behandles i Rikslønnsnemnda denne uka, og at vi endelig kan få gjennomført lønnsoppgjøret for 2024. De fleste av de 170 000 statsansatte har nemlig ikke hatt en krone i lønnsøkning det siste året. Med stigende renter og priser er dette en krevende situasjon, særlig for de som tjener minst. Dette er en situasjon vi som forhandler lønn tar på største alvor. Det går jeg også ut fra at Rikslønnsnemnda gjør.

ntl marit martinsen dahle lønnsoppgjør 2024 lo stat uit norges arktiske universitet debatt rikslønnsnemnda meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS