lønnsoppgjør

— Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig

Unio og Akademikerne streiket for å få beholde sin egen tariffavtale. Torsdag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

Rikslønnsnemnda inntar plassene. Fra venstre professor Bjørnar Borvik, leder for Unio stat Guro Lind, leder for Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli, leder for LO stat Egil André Aas og statens personaldirektør Gisle Nordheim.
Publisert Sist oppdatert

De ansatte ved statlige universiteter og høgskoler har ikke fått lønnsøkningen etter årets lønnsoppgjør ennå. 

FAKTA

Rikslønnsnemnda

  • Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen for tre år om gangen med hjemmel i lønnsnemndloven og tjenestetvistloven. 
  • Nemnda består, i saker hvor staten er part, av sju medlemmer. 
  • Dette er leder og to faste nøytrale medlemmer, som  per i dag sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), professor Bjørnar Borvik og forsker Erling Barth. 
  • Det er to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet. Dette er per i dag Egil André Aas, leder av LO Stat, og Gisle Nordheim, statens personaldirektør. Disse har ikke stemmerett.
  • Det er  ett medlem fra hver av partene i konflikten (i dette tilfellet leder av Unio stat Guro Lind og leder av Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli).

Lønnsoppgjøret endte nemlig med tvungen og frivillig lønnsnemnd for tre av de fire hovedsammenslutningene.

Først nå skal Rikslønnsnemnda avgjøre sakene. Avgjørelsene har både betydning for hvor mye statsansatte får i lønnsøkning i år, og for hvordan lønnsforhandlingene skal foregå i årene framover.

Først ut er Unio og Akademikerne. Deres saker ble behandlet i Rikslønnsnemnda torsdag, og avgjørelsene er ventet om noen uker. 

Striden handler om hvor mange hovedtariffavtaler det skal være i staten, og hvor mye av ansattes lønnsøkning som skal fordeles lokalt og sentralt. 

— Det er store og prinsipielle spørsmål som står på spill. Det som står på spill er rett og slett forhandlingsretten og organisasjonsfriheten, sier leder av Unio stat og Forskerforbundet, Guro Lind, til Khrono.

Hun er kritisk til statens framgangsmåte, og frykter at staten kan bruke Rikslønnsnemnda til å diktere avtaler, uten reell forhandling.

Første streik på tolv år 

I vår var det streik i statlig sektor for første gang på tolv år.

Streiken handlet ikke om kroner og øre, men om tariffavtaler. Det er to «avtaleområder» i staten, altså to sett med likelydende avtaler. Hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne, med fagforeninger som Forskerforbundet og Tekna, har hver sin likelydende avtale med staten. Det har også LO og YS.

Staten har lenge ønsket bare én avtale, men da staten krevde dette i lønnsforhandlingene, svarte Unio og Akademikerne med streik, som regjeringen grep inn i etter en drøy uke. 

FAKTA

Årets lønnsoppgjør

  • Det er fire  hovedtariffavtaler i staten, to likelydende mellom hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og staten og to likelydende mellom LO/YS og staten. Avtaleområdet til Unio/Akademikerne er det største, med fagforeninger som Forskerforbundet, Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Tekna, Juristforbundet og Samfunnsviterne.
  • Den viktigste forskjellen er at i Unio/Akademikerne-avtalene fordeles lønnsveksten lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens i den andre  har det vært store generelle tillegg.
  • Tidligere var Unio på LO/YS-avtalen, men gikk over til Akademikernes avtale i 2018.
  • I år krevde staten at alle skulle over på én felles/likelydende avtale. Dette ønsker også LO og YS.
  • Akademikerne og Unio gikk i vår til streik for å beholde sin avtale. Det endte med tvungen lønnsnemnd, blant annet på grunn av svekket helikopterberedskap i politiet, svekket grensekontroll og at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ifølge staten, ikke ville klart å ivareta «kritiske oppgaver ved uønskede hendelser».
  • YS og LO sa ja til avtalen med staten, men LO sa senere nei i uravstemningen, og ba derfor om at tariffoppgjøret skal løses i frivillig nemnd (Rikslønnsnemnda). 
  • Sakene behandles 7. november (Unio/Akademikerne) og 15. november (LO).
  • Rikslønnsnemndas kjennelse kommer først etter at alle tre sakene er behandlet, som sannsynligvis er i slutten av november eller begynnelsen av desember.

Hvem av de to stridende partene som skal få viljen sin, er det Rikslønnsnemnda nå skal avgjøre.

Dette er forskjellen på avtalene 

Den viktigste forskjellen mellom tariffavtalene i staten er at i Unio/Akademikerne-avtalene fordeles lønnsveksten lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens det i LO/YS-avtalene er store generelle tillegg.

Den samlede lønnsveksten er den samme i avtalene, men fordelingen er forskjellig.

LO/YS har prioritert å løfte de lavtlønte gjennom generelle tillegg, som partene blir enige om sentralt.

Unio/Akademikerne, som representerer de høyt utdannede, vil prioritere sine grupper. Og de ønsker at fordelingen skal skje på lokalt på den enkelte arbeidsplass, for eksempel det enkelte universitet.

 I sin innledning i Rikslønnsnemnda forklarte prosessfullmektig Christopher Hansteen, som representerer Unio, hvorfor de i 2022 valgte å gå over på Akademikernes avtale.

Advokat Christopher Hansteen tar en slurk energidrikk før han skal holde sitt innledningsforedrag. Møtet i Rikslønnsnemnda var planlagt å vare fra klokka ni om morgenen til sju om kvelden.

— Holdt nede

— Det er nemlig slik at ansatte med høyere utdanning over mange år har blitt holdt nede lønnsmessig, sa han.

Hansteen viste til tall som sier at statsansatte universitets- og høgskoleansatte med høyere utdanning i perioden 2016 til 2020 hadde en lønnsvekst på 8,8 prosent.

I samme periode hadde statsansatte med bare grunnskole en lønnsvekst på 11,4 prosent. 

— Det er ikke til å stikke under stol at mange oppgjørs lavlønnsprofil har rammet lønnsutviklingen for høyt utdannede i staten og ført til en sammenpresset lønnsstruktur. Og det er selvfølgelig uheldig for medlemmene i Akademikerne og Unio.

Han viste til undersøkelsen Arbeidslivsbarometeret.

— Der framgår det veldig klart at det er problematisk å rekruttere og beholde arbeidstakere med spisskompetanse, nettopp på grunn av den sammenpressede lønnsstrukturen. 

Akademikernes advokat Tore Lerheim sa at tvisten reiser svært prinsipielle spørsmål.

— Derfor bør Rikslønnsnemnda være svært tilbakeholden med å falle ned på en avgjørelse som helt eller delvis innebærer store endringer, og som partene selv ikke har blitt enige om, sa han.

Av den grunn bør dagens ordning videreføres, argumenterte han.

Advokat Tore Lerheim mener Rikslønnsnemnda bør være svært tilbakeholden med å falle ned på en avgjørelse som partene selv ikke har blitt enige om.

LO sa først ja, men så nei 

I vår sa LO og YS sine forhandlere ja til statens avtaleforslag, som innebar at 75 prosent av lønnsveksten skulle fordeles lokalt og 25 prosent sentralt.

Unio og Akademikerne sa altså sa nei. 

Men LO endte også opp med å si nei etter uravstemningen, da medlemmene mente at avtalene innebar at for mye skulle fordeles lokalt.

Derfor skal også LO til Rikslønnsnemnda om én uke.

Dette sier staten 

Statens påstand er at den avtalen som YS er de eneste som har takket ja til, skal gjelde alle de fire hovedsammenslutningene.

— Staten har over lengre tid fått tilbakemeldinger fra virksomhetene om at det blir stadig mer krevende å praktisere en enhetlig lokal lønnspolitikk med ulike hovedtariffavtaler, ulik profil og ulik fordeling, sa prosessfullmektig Anne Elisabeth Wold Sæther i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i sin innledning.

I departementets evaluering av lønnsoppgjøret for 2023 svarte neste 54 prosent av respondentene at det var krevende eller svært krevende å håndtere ulike hovedtariffavtaler, fortalte hun.

Dette er én av grunnene til at staten ønsker én hovedtariffavtale.

Helhetsløsninger 

Hun sa at det ikke er ukjent for staten at det er dels sterke interessemotsetninger mellom hovedsammenslutningene.

— Akademikerne og Unio gir i denne saken uttrykk for at de vil ivareta sine medlemmers interesser. Staten på sin side må søke å finne løsninger som ivaretar alles interesser, og som ivaretar helhetsløsninger.

Hun sa også at staten har strukket seg langt for å komme Unio og Akademikerne i møte i årets lønnsoppgjør, ved å tilby at 75 prosent av lønnsveksten skal fordeles lokalt.

— Staten har beveget seg betydelig i en retning som vi mener at Unio og Akademikerne burde og kunne akseptere.

Upløyd mark

Det er ganske åpent hva som kan bli utfallet av saken, for dette er upløyd mark. Det er første gang Rikslønnsnemndan skal ta stilling til om staten kan bestemme at én felles tariffavtale skal gjelde alle hovedsammenslutningene.

Nemnda er kjent for å være konservativ. Det taler for at den vil videreføre dagens ordning med to ulike tariffavtaler.

Samtidig tar nemnda ofte utgangspunkt i det siste forslaget som er lagt fram og som minst én av partene har akseptert. I denne saken er dette regjeringens tilbud om en felles avtale for alle de fire hovedsammenslutningene.

 

 

Powered by Labrador CMS