Lønnsforhandlinger

NTL til frontal­angrep på LO Stat: — Vi er rett og slett sinte

NTL oppfordret sine medlemmer til å si nei til resultatet av lønnsoppgjøret, og fikk viljen sin. Nå er de skuffet over at LO Stat velger frivillig lønnsnemnd i stedet for å gå ut i streik.

Hovedtillitsvalgt i NTL-UiO , Natalia Zubillaga, omtaler dagens beskjed fra LO Stat som «helt ufattelig».
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Det er helt ufattelig at LO Stat går til frivillig mekling når våre medlemmer er så tydelige. Våre medlemmer har avgitt sine stemmer fullstendig klare over hva konsekvensene vil være, og de har vært forberedt til å streike for prinsippene våre, sier Natalia Zubillaga, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sitt lokallag ved Universitetet i Oslo.

— Vi er rett og slett sinte over at det er dette de har landet på, og vi opplever at de rett og slett overkjører medlemsdemokratiet, sier hun.

Den holdningen resonnerer også lenger nord, på NTLs kontor ved NTNU.

— Hvor formålstjenlig er det egentlig for NTL å være med i LO Stat?

— På en dag som det her stiller man seg jo spørsmål ved det, naturlig nok, sier Thomas Ferstad, nestleder i NTL NTNU.

Han forteller at LO Stat sin rolle er noe som skal diskuteres i høst, og var tema på landsmøtet før helgen. Problemet er at det ikke finnes noen klare alternativer til sammenslutningen.

— Det er jo ikke aktuelt å gå ut av LO, men spørsmålet jeg tror mange stiller seg i dag, og sikkert vil gjøre noe med, er sammensetningen av både styret og forhandlingsutvalget i LO Stat. Vi i NTL har etter vår mening altfor lite makt til å påvirke forhandlingsresultatet, til tross for at vi er det desidert største forbundet. Her hører LO Stat på et lite mindretall av medlemmene, sier Ferstad.

Mener medlemsdemokratiet settes til side

Mandag ble det kjent at medlemmene i LO Stat sier nei til resultatet av lønnsforhandlingene, et resultat styret i LO Stat brukte formiddagen på å gruble over hvordan de skulle håndtere.

Valget falt til slutt på frivillig lønnsnemnd, noe som faller NTL tungt for brystet.

Med over to tredjedeler av medlemsmassen i LO Stat er de en stor aktør, og det var også de som var toneangivende da de oppfordret sine medlemmer til å stemme mot oppgjøret.

— Når det ikke blir streik med et slikt flertall mener vi at medlemsdemokratiet settes til side. Vi kan selvfølgelig ikke gå inn i et nytt hovedoppgjør i samme situasjon, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, i en pressemelding.

På spørsmål fra Khrono om dette betyr at hun mener NTL bør bryte med LO Stat, svarer Barsok at det er mange måter å endre situasjonen på, blant annet å endre sammensetningen i utvalgene i LO Stat.

— Vi var klar over at årets oppgjør kom til å bli krevende, og at vi måtte strekke oss for å oppnå likelydende avtaler, men så langt som dette ville vi ikke strekke oss. Vi mener det burde blitt streik, sier hun.

Også Zubillaga ved NTL UiO er klar på at dagens situasjon i hvert fall ikke er holdbar.

— Jeg tror skuffelsen er veldig stor i organisasjonen nå, og så må vi nok sove litt på dette. Men det er åpenbart at vi må snakke om LO Stat sin rolle her, og hvordan dette skal håndteres videre. Vi kan ikke risikere at det største forbundet i LO Stat ikke blir hørt i denne typen avgjørelser.

LO Stat ønsker ikke å kommentere uttalelsene fra NTL.

Uenige om «alt»

Dette er andre gang i årets lønnsforhandlinger at de store forskjellene mellom fagforeningen NTL og hovedsammenslutningen LO Stat kommer til overflaten.

Allerede da meklingsresultatet forelå var det splid. LO Stat hadde takket ja til et tilbud med 75 lokal lønnsdannelse, og et sentralt tillegg i prosent. NTL ønsker at hele potten skal fordeles sentralt, og at det skal gjøres gjennom kronetillegg.

LO har tradisjon for å sende resultatet av lønnsoppgjørene ut på uravstemning, og så lenge over to tredjedeler avgir stemme er resultatet å anse som bindene.

I denne avstemningen var det 68,2 prosent av medlemmene som avga stemme. 76,3 prosent av disse stemte nei til avtalen som lå på bordet.

— Når en så stor andel av medlemmene stemmer nei til avtalen som foreligger, så anså vi det som helt innlysende at det ville bli streik, sier Barsok i pressemeldingen.

Lokalt vs. sentralt

Tilbudet fra staten om 75 prosent lokal fordeling ble sett på som et kompromiss som la seg for tett opp mot Akademikernes og Unios ønsker, i et forsøk på å få de to til å gå med på en felles tariffavtale i staten, i stedet for dagens to.

Akademikerne og Unio har per i dag en egen tariffavtale som sier at hele lønnsveksten skal bestemmes lokalt, en politikk som har ført til mye diskusjon i Khronos spalter etter at de to fagforeningene gikk ut i streik for å få beholde sin egen avtale med 100 prosent lokal lønnsdannelse.

På den ene siden mente blant andre Katharina Sass, menig medlem i NTL, at Forskerforbundet og Akademikerne streiket for enda større ulikhet i lønn.

I motsatt ende argumenterte Hugues Verdure og Tord Mjøsund Talmo, begge i toppen på hvert sitt lokallag i Forskerforbundet, med at lokal lønnsdannelse er sentralt for at også offentlig sektor skal ha konkurransedyktige vilkår, herunder lønn, sammenlignet med det private. 

Endringslogg: Mandag 17. juni klokken 14.33: Oppdatert med opplysning om at LO Stat ikke ønsker å kommentere uttalelsene fra NTL.

Mandag 17. juni klokken 15:55: Oppdatert med kommentarer fra NTL-leder Kjersti Barsok.

nyheter natalia zubillaga kjersti barsok thomas ferstad ntl
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS