NTL til frontal­angrep på LO Stat: — Vi er rett og slett sinte

— Det er helt ufattelig at LO Stat går til frivillig mekling når våre medlemmer er så tydelige. Våre medlemmer har avgitt sine stemmer fullstendig klare over hva konsekvensene vil være, og de har vært forberedt til å streike for prinsippene våre, sier Natalia Zubillaga, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) sitt lokallag ved Universitetet i Oslo.

— Vi er rett og slett sinte over at det er dette de har landet på, og vi opplever at de rett og slett overkjører medlemsdemokratiet, sier hun.

Den holdningen resonnerer også lenger nord, på NTLs kontor ved NTNU.

— Hvor formålstjenlig er det egentlig for NTL å være med i LO Stat?

— På en dag som det her stiller man seg jo spørsmål ved det, naturlig nok, sier Thomas Ferstad, nestleder i NTL NTNU.

Han forteller at LO Stat sin rolle er noe som skal diskuteres i høst, og var tema på landsmøtet før helgen. Problemet er at det ikke finnes noen klare alternativer til sammenslutningen.

— Det er jo ikke aktuelt å gå ut av LO, men spørsmålet jeg tror mange stiller seg i dag, og sikkert vil gjøre noe med, er sammensetningen av både styret og forhandlingsutvalget i LO Stat. Vi i NTL har etter vår mening altfor lite makt til å påvirke forhandlingsresultatet, til tross for at vi er det desidert største forbundet. Her hører LO Stat på et lite mindretall av medlemmene, sier Ferstad.

Tvungen lønnsnemnd

Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd

Mener medlemsdemokratiet settes til side

Mandag ble det kjent at medlemmene i LO Stat sier nei til resultatet av lønnsforhandlingene, et resultat styret i LO Stat brukte formiddagen på å gruble over hvordan de skulle håndtere.

Valget falt til slutt på frivillig lønnsnemnd, noe som faller NTL tungt for brystet.

Med over to tredjedeler av medlemsmassen i LO Stat er de en stor aktør, og det var også de som var toneangivende da de oppfordret sine medlemmer til å stemme mot oppgjøret.

— Når det ikke blir streik med et slikt flertall mener vi at medlemsdemokratiet settes til side. Vi kan selvfølgelig ikke gå inn i et nytt hovedoppgjør i samme situasjon, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, i en pressemelding.

På spørsmål fra Khrono om dette betyr at hun mener NTL bør bryte med LO Stat, svarer Barsok at det er mange måter å endre situasjonen på, blant annet å endre sammensetningen i utvalgene i LO Stat.

— Vi var klar over at årets oppgjør kom til å bli krevende, og at vi måtte strekke oss for å oppnå likelydende avtaler, men så langt som dette ville vi ikke strekke oss. Vi mener det burde blitt streik, sier hun.

Også Zubillaga ved NTL UiO er klar på at dagens situasjon i hvert fall ikke er holdbar.

— Jeg tror skuffelsen er veldig stor i organisasjonen nå, og så må vi nok sove litt på dette. Men det er åpenbart at vi må snakke om LO Stat sin rolle her, og hvordan dette skal håndteres videre. Vi kan ikke risikere at det største forbundet i LO Stat ikke blir hørt i denne typen avgjørelser.

LO Stat ønsker ikke å kommentere uttalelsene fra NTL.

Lønnsoppgjøret

NTL ber alle medlemmer stemme nei. Gjør de det, blir det streik

Uenige om «alt»

Dette er andre gang i årets lønnsforhandlinger at de store forskjellene mellom fagforeningen NTL og hovedsammenslutningen LO Stat kommer til overflaten.

Allerede da meklingsresultatet forelå var det splid. LO Stat hadde takket ja til et tilbud med 75 lokal lønnsdannelse, og et sentralt tillegg i prosent. NTL ønsker at hele potten skal fordeles sentralt, og at det skal gjøres gjennom kronetillegg.

LO har tradisjon for å sende resultatet av lønnsoppgjørene ut på uravstemning, og så lenge over to tredjedeler avgir stemme er resultatet å anse som bindene.

I denne avstemningen var det 68,2 prosent av medlemmene som avga stemme. 76,3 prosent av disse stemte nei til avtalen som lå på bordet.

— Når en så stor andel av medlemmene stemmer nei til avtalen som foreligger, så anså vi det som helt innlysende at det ville bli streik, sier Barsok i pressemeldingen.

Lokalt vs. sentralt

Tilbudet fra staten om 75 prosent lokal fordeling ble sett på som et kompromiss som la seg for tett opp mot Akademikernes og Unios ønsker, i et forsøk på å få de to til å gå med på en felles tariffavtale i staten, i stedet for dagens to.

Akademikerne og Unio har per i dag en egen tariffavtale som sier at hele lønnsveksten skal bestemmes lokalt, en politikk som har ført til mye diskusjon i Khronos spalter etter at de to fagforeningene gikk ut i streik for å få beholde sin egen avtale med 100 prosent lokal lønnsdannelse.

På den ene siden mente blant andre Katharina Sass, menig medlem i NTL, at Forskerforbundet og Akademikerne streiket for enda større ulikhet i lønn.

I motsatt ende argumenterte Hugues Verdure og Tord Mjøsund Talmo, begge i toppen på hvert sitt lokallag i Forskerforbundet, med at lokal lønnsdannelse er sentralt for at også offentlig sektor skal ha konkurransedyktige vilkår, herunder lønn, sammenlignet med det private. 

Endringslogg: Mandag 17. juni klokken 14.33: Oppdatert med opplysning om at LO Stat ikke ønsker å kommentere uttalelsene fra NTL.

Mandag 17. juni klokken 15:55: Oppdatert med kommentarer fra NTL-leder Kjersti Barsok.