Mye forskning – lite business

Store midler brukes på forskning i helsesektoren. Men forskningen er ikke så innovasjonsrettet som den burde for å skape fremskritt, mener Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Hun hevder flere departementer må ta ansvar for at forskningsmidlene i større grad rettes mot som både kan løse viktige samfunnsoppgaver og skape ny næring her til lands. Hun viser til at medisin- og helseteknologi og mobilitet (samferdsel) peker seg ut som de store innovasjonsarenaene internasjonalt.

Ikke tilstrekkelig

LES OGSÅ

Nær halve SFI-potten til Trondheim

— Vi ser at Helse- og omsorgsdepartementet bruker store ressurser på forskning. Men pengene brukes på en måte som i liten grad utnytter næringslivets kompetanse til å løse kvalitets- og kostnadsutfordringer i helsetjenestene og gir derfor heller ikke vesentlig næringsutvikling, sier Sintef-sjefen.

Hun trekker frem medisinsk teknologi som en stor mulighet for Norge.

— Innen farmasi er industristrukturen veldig fastlåst. Men medisinsk teknologi peker seg ut som en sektor med store vekstmuligheter. Her burde Norge posisjonere seg langt bedre enn vi gjør i dag, sier Bech Gjørv.

Hun legger til at mobilitet og samferdsel er et annet felt det satses stort på internasjonalt, og der Norge kunne skape ny næring ved å satse tyngre på forskning. Og ikke minst bidra til å løse bærekraftsutfordringer.

— Statens vegvesen bruker en del midler på forskning, og det er ikke helt svarte natta. Men ser vi på resultatene i form av ny næring kaster midlene for lite av seg, sier Gjørv.

Elbiler er et interessant eksempel, mener Sintef-sjefen.

LES OGSÅ

Deler ansvaret for Horisont Europa mellom Forsknings­rådet og Innovasjon Norge

— Mange er irriterte over at vi bruker stå store ressurser på innføring av elbiler i Norge, uten at det blir noe næringsutvikling av det. Vårt poeng er at forskningsmiljøene må settes i stand til å skape en slik utvikling.

Gjørv vil ha flere konkurranseutsatte midler.

— Statens egne aktører driver en del arbeid innen for eksempel helse, og Folkehelseinstituttet direktetildeler en del oppdrag. Ved konkurranseutsetting mobiliseres kunnskapen i hele landet, og det kan sikre at de beste prosjektene blir prioritert.

Trenger rollemodeller

Dekan Per Bakke ved Det medisinske fakultet hos Universitetet i Bergen støtter Gjørv i at det kommer for lite innovasjon og nytt næringsliv ut fra forskningen.

— Men jeg vet ikke helt hva som menes med konkurranseutsetting. Innen helseområdet er svært mange forskere knyttet til universitetene på en slik måte at de kan søke på midlene som styres av Helse- og omsorgsdepartementet, sier Bakke.

Han tror andre virkemidler er vel så viktige.

— Vi trenger rollemodeller som kan motivere forskerne til å tenke innovasjon. Det trenger ikke være børsnotering og hundrevis av millioner. Men historier om de som har lykkes med innovasjon, som forskerne kan kjenne seg igjen i.

Hos UiB har de startet med studentene.

— Tankegangen må inn helt fra studentnivået. Vi har egne innovasjonskurs på fakultetet, sier Bakke.
Han mener også det trengs sterkere incentiver for forskerne til å tenke nyskaping.

— Jeg tror mange forskere etter en kommersialisering føler at de hadde ideen, men fikk lite igjen. Her må oppsiden være større, sier Bakke.

Se til olje og gass

Sintef-sjefen henviser til olje- og gassektoren, der fagdepartementet har sørget for betydelige midler til forskning og utvikling.

Hennes poeng kom frem under paneldebatten rundt Forskningsrådets nye strategi.

— Sintef har mange nye initiativer basert på forskning. Men de har vi tatt videre gjennom basisfinansiering og EU-penger. Her ville vi ønske oss at mer av de departementale forskningsmidlene ble konkurranseutsatt slik at det kom de innovasjonsorienterte prosjektene til gode, uttalte Bech Gjørv.

Sterkt forskningsråd

I paneldebatten deltok av Nina Jensen, REV Ocean, Lars Holden, Norsk Regnesentral, Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen, Ingrid Teigland Akay, Hadean Ventures, Lars Eirik Bjerke, Asker kommune og Alexandra Bech Gjørv, Sintef.

De var alle grunnleggende for et sterkt forskningsråd, og roste i stor grad den nye strategien som var utgangspunktet for debatten.

Det var heller ikke stor dissens i forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Men nyskaping og samarbeidet med næringslivet i forhold til anvendt forskning her til lands, ble et viktig tema.

UiB-rektor Dag Rune Olsen påpekte at det skal mye til for å få til god flyt i samarbeidet mellom forskning og næringsliv i Norge.

— En av årsakene ligger i at det er få med akademisk trackrecord i begge leirer. En bedrift med 30 ansatte har ingen egen forsknings- og utviklingsavdeling. Men for å skape et fruktbart samarbeid krever det en tettere dialog, og vi må strekke oss for å få til dette, sa Olsen.

Han understreket betydningen av forskningsinstituttene.

— Norge er i den heldige sitsen at vi har forskningsinstitutter som i langt større grad kan betjene raskt omskiftende behov i næringsliv enn et universitet kan gjøre, forklarte Olsen.

Vanskelig for de små

Alexandra Bech Gjørv mente at systemet fungerer godt mellom etablert næringsliv og forskning.

— Men det ufødte næringslivet har ikke en sterk kunderstemme. Vår grunnfinansiering er lav og vi prioriterer derfor de store, etablerte som har betalingsvilje, kommenterte Alexandra Bech Gjørv.

Dag Rune Olsen mente Norge har alt for lite bredde i forhold til investeringer i oppstartsselskaper ut fra forskning.

—Mens forskningen har en stor bredde, så går investeringene i oppstartsselskap stort sett til en mye smalere portefølje. Her hjemme handler det i stor grad om olje og gass i tillegg til sjømat, sa Olsen.

Han viste til Danmark, Sverige og Tyskland .

— Den paletten som disse landene har er langt bredere. Her tror jeg Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet må snakke tettere sammen, sa Dag Rune Olsen.