Nær halve SFI-potten til Trondheim

Look to Trondheim. Iallfall når det er snakk om milliarder til sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Trønderhovedstaden er i en særklasse når det gjelder innvilgede SFI-prosjekter siden starten i 2007. 17 prosjekter av 38 er initiert fra NTNU eller Sintef, der 15 av disse er fysisk lokalisert i Trondheim.

Store penger

Totalt har Forskningsrådet bevilget 3,2 milliarder kroner til de 38 sentrene. 1,5 mrd. av disse har tilfalt NTNU og Sintefs sentre.

— Det er klart at en stor andel har tilfalt Trondheim, men det har nok også en historisk forklaring. I starten handlet disse utlysingene i betydelig grad om teknologi og samarbeid med næringsliv som var teknologibasert, sier områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet.

— Hva tenker Forskningsrådet om søknadsmengde og kvalitet fra andre miljøer enn Trondheim?

— Det er viktig å understreke at SFI ikke er et geografisk virkemiddel. Vi skal sørge for at det er de beste prosjektene som vinner fram. Når det er sagt er det klart at oppmerksomheten rundt innovasjon og anvendelse av forskning i næringslivet har økt i det siste. Derfor var det nok naturlig at Sintef og NTNU var fremst her når SFI-ordningen startet. Jeg synes årets søknader viser at mange andre miljøer nå er kommet på banen, så gjenstår det å se om det blir tilfellet også i den endelige tildelingen.

4-6 ekstra prosjekter

Områdedirektøren understreker at NTNU og SINTEF har vært dyktige på samarbeid med næringslivet.

— Jeg tror dette handler om at noe starter et sted, det utvikles noder for næringsutvikling og flere tenker at dette vil vi også ha. Samtidig er det klart at andre deler av landet har noen av næringsmiljøene som Trondheim ikke er tunge på. Det gjelder for eksempel biotek, havbruksselskapene, helse, reiseliv og ikke minst omstillingen som må skje innen olje- og gassektoren. Derfor tror jeg vi vil se en større balanse også i geografisk spredning over tid, sier Kristin Danielsen.

Hun legger til at både NTNU og Sintef er nasjonale institusjoner og dermed dekker alle de næringsområdene som nevnes over.

— Det er viktig å skille mellom Trondheim som region og Sintef og NTNU sitt virkeområde som viktige nasjonale aktører for alle sektorer. SFIer med sete i Trondheim kan dermed også være viktige for alle deler av landet, sier Danielsen.

Forskningsrådet har mottatt 70 SFI-søknader til årets tildeling. Utgangspunktet har vært at 11 skal velges ut. Nå håper Danielsen at de kan bevilge penger til 4-6 ekstra prosjekter.

— En tredjedel av søknadene er så gode at vi kunne bevilget penger til dem på flekken. Men det er dessverre ikke mulig. Nå jobber vi med porteføljestyrer i Forskningsrådet, som allerede har vist interesse for å bruke instrumentet SFI, og se om de har mulighet til å finansiere noen ekstra. I tillegg har vi foreslått SFI som en del av tiltakspakken til regjeringen i forbindelse med koronapandemien, sier Danielsen.

Les også

70 søker om å bli senter for forsknings­drevet innovasjon

UiO ikke fornøyd

I Oslo har trønderdominansen skapt endring.
— Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med SFI-statistikken vår, og har jobbet helt konkret med å initiere flere gode prosjekter og søknader til dette programmet. Derfor er vi svært spente på tildelingen i juni, sier Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo.

Han tilføyer at dersom en ser statistikken for SFI-sentre som handler om innovasjonssamarbeid med næringslivet og Sentre for fremragende forskning (SFF) under ett, vil den geografiske fordelingen være en annen.

— Men det er klart at vi har økt vår oppmerksomhet rundt SFI-ene og har forventninger til årets tildeling, sier viserektoren.

Han mener noe av grunnen til den høye andelen er ulike forskningsfokus.

—NTNU har nok hatt et mer anvendt fokus i sin forskning, selv om en skal være forsiktig med den type vurderinger. Det er iallfall ingen tvil om at det har vært en tettere kontakt mellom forskningsmiljøene på NTNU og næringslivet, enn i Oslo, sier Sandset.

Etablerer innovasjonssenter

Han forteller at UiO er i ferd med å gjennomgå hele innovasjonssystemet ved universitetet. Det gjelder både samarbeid med næringslivet, TTO-funksjonen og politikk når det gjelder immatrielle rettigheter (IPR).

—Vi ønsker å gi våre forskere større muligheter til å ta innovasjon i bruk og gjennom dette skape flere kommersielle prosjekter og eventuelle bedriftsetableringer, sier Sandset.

I det nye Livsvitenskapsbygget skal UiO etablere en ny enhet for innovasjon, samfunns- og næringslivskontakt. Tankegangen er at denne enheten skal drive forskningsresultatene videre og sørge for at resultatene tas i bruk.

Les også

Studentledere mener studenter bør være tettere på forskningsdrevne innovasjonsentre

— Vi vil etablere denne enheten innen et halvt år for å komme i gang, og ikke vente til bygget står ferdig i 2024, sier Per Morten Sandset.

Forventet av Trondheim

— Trondheim 15 og Bergen 4 sa du? Jøss, det var ikke så ille.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen er ikke overrasket over fordelingen av SFI-sentrene siden starten i 2007.

— At Trondheim har flest, det forventer jeg. Det er fordi de har en tydelig industriprofil på en rekke av utdanningene sine. Der skiller de seg fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Derfor er det ikke unaturlig at de lykkes med flere av SFI-søknadene, sier Olsen.

Han forklarer at UiB ikke har prioritert innovasjon på samme nivå som NTNU, fordi de har en annen profil. Olsen sier også at UiB har hatt mindre fokus på innovasjon enn UiO.

— Dette har vi gjort noe med og laget en egen innovasjonsstrategi, der en i rektoratet også har fått særskilt ansvar for innovasjon. Derfor forventer vi bedre uttelling i den kommende SFI-tildelingen, sier Dag Rune Olsen.

Han trekker fram næringsklyngene der potensialet for nyskaping sammen med næringslivet er stort.

— I Media City Bergen har vi lyktes utrolig godt med å transformere utdanningene våre sammen med de næringsaktørene som finnes der. Potensialet er stort, men da vil UiB være innenfor andre segmenter enn det som handler om norsk industri, sier Olsen.

Styrke med spredning

Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen er et av miljøene som kjemper om årets pott. De har til nå hatt hovedansvar for en SFI under navnet CRISP som er fiskerifokusert, og vært deltager i flere andre SFIer, blant annet på lakselus og havbruksteknologi.

— Dette prosjektet har resultert i viktig innovasjon og et tett og samarbeid med næringslivet. Derfor er vi ute etter å vinne frem i konkurransen her, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved HI.

Han mener det ville være en styrke for SFI-ordningen at den geografiske fordelingen ble mer spredt.

— Det handler om å ta i bruk forskningsmiljø og næringsliv over hele landet. Selvfølgelig med den nødvendige kvaliteten og innovasjonsgraden, sier Taranger.

Ellers vil han ikke spekulere for mye i hvorfor Trondheim har fått en så stor andel av tildelingene.

— Vi er for konkurranse og høy kvalitet. Det kan være at Trondheim har hatt en sterkere tradisjon for samarbeid med næringslivet. Vi sutrer uansett ikke, og anerkjenner at SFI-ordningen er et viktig virkemiddel for å skape godt forskningssamarbeid med næringslivet, sier Geir Lasse Taranger.

Avgjørende for NTNU

Hos NTNU er de såre fornøyd med at SFI-tildelingene i så stor grad har tatt veien til Trondheim.

— For NTNU har SFI-prosjektene vært avgjørende for å kunne tilby næringsliv og offentlig sektor over hele landet den kunnskapen de har behov for. Sentrene har også vært med på å sikre næringsliv og offentlig sektor rekruttering av topp fagfolk som trekker forskningen videre, som kan resultere i ytterligere nyskaping og utvikling i samfunnet, sier Toril A. Nagelhus Hernes som er prorektor for nyskaping ved NTNU.

—Hva er nøkkelen til at Trondheim har hatt så stor suksess med SFI-søknadene?

— Vi har et veldig kompetent fagmiljø som har et godt samarbeid med næringslivet. Det er lang tradisjon ved NTNU for å skape innovasjon sammen med bedrifter som trenger det.

— Hva er forskjellen i forhold til andre institusjoner som ikke har lykkes i samme grad?

— Jeg vil være forsiktig med å si så mye om hva andre gjør og ikke gjør. Men det er klart at både for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har hatt stor fokus på grunnleggende langsiktig forskning. Det har også NTNU, men samtidig tror jeg, NTNU har en sterkere tradisjon for å samarbeid med næringsliv, sier prorektor Toril A. Nagelhus Hernes.