Forskningsrådet: Vi vil at den beste forskningen skal bli finansiert

Universitetsavisa har den siste uken omtalt at Forskningsrådet ønsker å bistå private aktører med søknadsbehandling av midler som private selv ønsker å investere i forskning.

Artiklene er publisert i Uniforum og videreformidlet i Khrono. Gjennom å årlig investere rundt 10 milliarder forskningskroner har vi bygget opp solid kompetanse på å finne de beste prosjektene, etter grundige vurderinger av internasjonale fageksperter. Vi har god innsikt i forskningsbehov og relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Det vi konkret ønsker å gjøre er å bistå private aktører, som for eksempel stiftelser, foreninger og fond, med utlysninger og søknadsbehandling, som tilrettelegger for at de kan ta gode beslutninger om valg av prosjekter etter en åpen konkurranse.

Dette skal vi gjøre ved å tilgjengeliggjøre system og kompetanse når de ønsker å lyse ut midler som forskningsmiljøene kan konkurrere om. Gjennom å tilby et profesjonelt søknadsbehandlingssystem sikrer vi at relevante miljøer informeres og at det er høy vitenskapelig kvalitet på de søknadene som får tildeling. Søknadene vi mottar blir vurdert av nasjonale og internasjonale eksperter, gjennom såkalt fagfellevurdering.

Kompetanse om utlysninger av forskningsmidler og søknadsbehandling er krevende for mange å bygge opp, både faglig og økonomisk. Samtidig er dette en av Forskningsrådets viktigste aktiviteter, og vi mener at vi kan hjelpe private aktører med å sikre at det er de beste og mest relevante forskerne som mottar forskningsmidlene som private aktører deler ut. Gjennom å tilby en plattform for slike tjenester sikrer vi også en enda bedre oversikt over forskningsmiljøenes kapasitet i Norge.

Vi har allerede flere ulike typer samarbeid med private aktører. I noen tilfeller får Forskningsrådet gaver eller donasjoner, mens i andre situasjoner utfører vi oppdrag. I vårt samarbeid med Gjensidige-stiftelsen doneres penger rett til Forskningsrådet. Alternativet for Gjensidige-stiftelsen var å gi pengene rett til en institusjon, men ved å dele ut pengene gjennom Forskningsrådet sikret de at utlysningen nådde de relevante forskningsmiljøene, og at den vitenskapelige kvaliteten på prosjektene som fikk støtte var høy. Det var en komite nedsatt av Forskningsrådet med uavhengige eksperter som vurderte søknadene og bevilget midlene. Dette mener vi er en klassisk vinn-vinn situasjon, der både Gjensidige-stiftelsen og befolkningen får mest mulig igjen per forskningskrone.

Les også:

Skepsis til at Forskningsrådet skal ta oppdrag for private

Vi samarbeider også med Kreftforeningen. I 2019 støttet de kreftprosjekter som vi gjennom vår søknadsbehandling hadde vurdert som støtteverdige, men som vi ikke hadde midler til å støtte innenfor våre budsjettrammer. Dette ble altså en slags samfinansiering, og gjorde det mulig for oss indirekte å finansiere flere gode prosjekter. Vi samarbeider også med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og har også nylig inngått et samarbeid med Handelens miljøfond.

I tillegg ønsker vi også å gjøre oppdrag for andre private aktører. Prinsippet her blir det samme, vi ønsker å hjelpe dem å nå ut til relevante forskningsmiljøer og sikre at det er de beste miljøene som får støtte.

Vi har ingen ambisjoner om økonomisk profitt for Forskningsrådet gjennom dette samarbeidet. For å unngå kryssubsidiering vil vi måtte legge oss på et prisnivå som er i tråd med markedsvilkårene, og et eventuelt overskudd vil ikke gå til Forskningsrådet, men til staten. Vi vurderer hvilke aktiviteter et eventuelt overskudd vil kunne gå til, og vi er i dialog med Kunnskapsdepartementet om dette.

Dette initiativet er omtalt av Universitetsavisa, Uniforum og Khrono, og vi ser at det er mulig at det har oppstått noen misforståelser. Vi vil gjerne understreke at Forskningsrådet ikke har planer om å selge tjenester til enkeltbedrifter eller private forskningsmiljøer som ønsker støtte for å søke om forskningsmidler fra Forskningsrådet eller å gjennomføre prosjekter. Det er ikke vår rolle, og vi er opptatt av åpen og likeverdig konkurranse for alle som søker forskningsmidler. Vi tilbyr derfor den samme veiledning og støtte til alle søkere – både de som søker Forskningsrådet og de som søker de europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammene.

Bakgrunnen for at vi har kommet med dette forslaget er at dersom vi skal nå målet om tre prosent av BNP til forskning må privat sektor investere mer i forskning. Samtidig holder det ikke at de private investerer mer i forskning; de må også investere i den beste forskningen. Gjennom å samarbeide med Forskningsrådet vil vi hjelpe private aktører med at det er den beste og mest relevante forskningen som finansieres.