undersøkelse
Hjemmekontor har gitt mersmak for OsloMet-ansatte
Et flertall jobber gjerne mer hjemmefra også i en normalsituasjon, viser undersøkelse ved OsloMet. Det til tross for at mange har savnet faglig og sosialt felleskap i koronatiden.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En undersøkelse utført blant ansatte ved OsloMet 18.-30. juni viser at et stort flertall synes det har fungert godt å ha hjemmekontor - så godt at 61 prosent sier at de ønsker å jobbe mer hjemmefra også i en normalsituasjon.
1705 av OsloMets i alt 2157 ansatte har svart på undersøkelsen.
Så å si alle ansatte ved OsloMet har jobbet hjemmefra de siste tre månedene - ifølge undersøkelsen gjelder det 98 prosent av de ansatte.
Svarene viser at 64 prosent mener de jobber like effektivt eller mer effektivt hjemmefra, men de savner likevel det sosiale og faglige felleskapet. 8 av 10 savner det sosiale felleskapet og nesten like mange det faglige felleskapet. Litt under halvparten svarer at de savner det personlige møtet med studentene.
Mange ser også for seg at det fortsatt blir hjemmekontor til høsten. Halvparten svarer at de kan tenke seg å komme på kontoret på OsloMet 3 eller flere dager i uken til høsten, men bare 13,5 prosent kan tenke seg å jobbe fra kontoret hele uken. En enda mindre andel, 6,2 prosent, ser for seg kun å jobbe hjemme til høsten.
Synes det er underlig
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, synes resultatene er oppsiktsvekkende.
— Ja, jeg synes at det at så mange som 61 prosent kan tenke seg å jobbe mer hjemme også i en normalsituasjon er litt oppsiktsvekkende, og jeg tenker at det er mye. For de som forsker gir det nok mer ro i mange tilfeller å jobbe hjemmefra, men for de av oss som underviser synes jeg det er litt underlig at såpass mange kunne tenke seg å jobbe hjemmefra. Når dette sammenstilles med det at mange savner det sosiale og faglige arbeidsmiljøet får jeg liksom ikke dette til å gå helt opp, sier han til Khrono i en epost.
Han sier at de ellers er opptatt av det mer praktiske rundt det med hjemmekontor , for eksempel forsikring, ergonomi og utstyr.
Undersøkelsen viser at 42 prosent ikke synes de har det utstyret som trengs for å gjøre en god jobb hjemmefra, og det er skjerm og kontorstol de fleste trenger.
Haugstveit: Viser at ansatte ønsker fleksibilitet
HR-direktør Geir Haugstveit ved OsloMet mener at resultatene fra undersøkelsen viser at ansatte på OsloMet har håndtert situasjonen godt og tilsynelatende funnet seg raskt til rette med en helt annen arbeidssituasjon enn de har hatt tidligere. De aller fleste svarer også at de har nødvendig kompetanse til å gjøre en god jobb hjemmefra.
— Samtidig får vi noen viktige signaler, blant annet om at mange savner det sosiale miljøet og faglige fellesskapet på jobben. Det behovet må vi som ledere forsøke å møte, sier Haugstveit til oslomet.no.
Et interessant funn er at mange opplever det som en fordel å ha fleksibilitet og kunne jobbe noe hjemmefra, og det kan gi oss en idé om hvordan man kan organisere arbeidshverdagen også i framtida.
Geir Haugstveit, HR-direktør OsloMet
— Men det er nok fleksibiliteten og kombinasjonen mellom hjemme og jobb som oppleves som et gode, ikke enten–eller, sier han.
Halvparten svarer også at de har fått fysiske plager som følge av forhold på hjemmekontoret.
— Dette viser at det blir viktig å tilrettelegge bedre, også for de fysiske og ergonomiske arbeidsforholdene framover, sier Haugstveit.
Nyeste artikler
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024