— Verken det fysiske eller psykososiale arbeidsmiljøet har vært ivaretatt i år

— Det er begrenset med kapasitet i et menneske, og dugnadsinnsatsen kan gå utover helsa. Mange har klart seg gjennom våren. Nå ser vi at tilstanden ikke er normalisert, og at det fortsatt er mye ekstraarbeid samtidig som mange fortsatt jobber mye hjemmefra, sier andre nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Ellen Dalen til Khrono.

— Mange har erfart at de nå i realiteten sitter med døgnkontinuerlig oppmerksomhet rundt arbeidsoppgavene — og at ingen følger opp hvor mye man jobber, når man er hjemme, sier hun.

Khrono og andre medier har skrevet flere saker de siste månedene om hvordan koronakrisen har påvirket de vitenskapelig ansatte. Men også de administrativt ansatte ved universitetene og høgskolene har fått en ekstra belastning av situasjonen.

— Må gå gjennom personalsituasjonen

Dette var tema på Universitetet i Bergen (UiB) sitt styremøte 27. august.

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm påpekte da at det nå er stor belastning på IT-avdelingen.

— Vi ser tegn til slitasje, sa han.

Bernstrøm fortalte at IT-avdelingen blant annet jobbet en helg etter studiestart for å få ferdig digitalisering av undervisningsrom.

— Vi ser også slitasje hos Studieavdelingen og den digitale læringslaben, sa viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Også Jørgen Melve, som representerer teknisk- og administrativt ansatte i styret, pekte på belastningen på de ansatte, og sa at den blir ujevnt fordelt.

— Vi må gå gjennom personalsituasjonen. Det er godt mulig at vi må ta inn tilleggsressurser der man nå har ekstrabelastning, sa Bernstrøm.

— Nærmest ubegrenset etterspørsel

Jørgen Melve er også leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Bergen.

— Hva mente du med at belastningen på de ansatte blir ujevnt fordelt?

— Når koronaviruset slo inn, førte det til en ujevn belastning blant de ansatte. Når alt skal digitaliseres, får IT-avdelingen så klart mye mer å gjøre. Det er og en del studiekonsulenter som har perioder med veldig mye trøkk av ting som må gjøres, sier han.

Han trekker fram at studiekonsulenter ofte fungerer som et mellomledd mellom vitenskapelig ansatte, sentraladministrasjonen og studenter.

— De får fort en nærmest ubegrenset etterspørsel etter ting å gjøre, sier han.

Samtidig tror han det er noen som jobber mer som normalt.

— Vi har veldig mange høyt motiverte ansatte her, som gjør sitt ytterste for at ting skal gå bra. Samtidig må vi etterhvert gå over i en normalsituasjon, når det gjelder belastning på de ansatte. Det må være bærekraftig, sier han.

Må få tatt ut avspasering i tide

Melve forteller at på UiB pleier ikke studiekonsulentene å få betalt for overtid. Dette skal tas ut i avspasering.

— Nå sitter mange med hauger av plusstid. Det er et arbeidsgiveransvar å passe på at folk får avspasert alt dette, har man for mye plusstid forsvinner denne ved årsskiftet, sier han.

Melve minner om at bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven ikke bare handler om å verne folk mot arbeidsgiver, men også mot seg selv.

— Er det nok folk på jobb til at det er mulig for folk å avspasere det de har krav på da?

— Det skal ikke være den enkeltes ansvar. Det er et lederansvar å fordele belastningene, og eventuelt få andre til å ta over mer. At vi har mange motiverte ansatte skal ikke måtte bety at de sliter seg ut på grunn av en pliktfølelse. Det skal også være mulig å ha et balansert liv utenfor arbeidsplassen, sier han.

Bekymret for folks helse

— Etter det jeg forstår, er det Jørgen Melve sier ganske beskrivende for hele sektoren, sier andre nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) sentralt, Ellen Dalen.

— Det er viktig å få fram at de fleste ansattgrupper ved universitetene og høgskolene har hatt en ekstra belastning nå, og at eventuelle kompensasjonsordninger som forhandles frem lokalt gjenspeiler dette, sier hun.

Hun påpeker at de ekstra oppgavene har kommet i tillegg til det ordinære, som også må gå sin gang.

Perioden med mye hjemmekontor har også gått utover administrativt ansatte.

— Det er ikke tvil om at verken det fysiske eller psykososiale arbeidsmiljøet har vært ivaretatt i år. Vi er redd for betydningen dette kan få for helsen til folk, selv om de ikke nødvendigvis blir sykemeldt, sier hun.

Dalen påpeker at man må få overtidsbetalt for merarbeid. Dette skal ikke settes på fleksitidkontoen, og gjelder også studiekonsulenter, som alle andre statsansatte, forteller hun.

— Fleksitidsavtalen er en fleksibilitet for arbeidstakeren, og arbeidsgiver har ansvar for å påse at merarbeid faktisk blir avspasert, sier hun.

— Jeg vil oppfordre folk til å være veldig oppmerksomme på retten til overtidsbetaling. Det er også viktig at arbeidsgivere tar ansvar for å fordele oppover mest mulig jevnt, sier hun.