Forskerforbundet

Mener forskere bør få komme tilbake på jobb

— Man har tillit til de som skal gå på kino og delta på korøvelse. Da bør man kunne ha tillit til at forskere klarer å overholde smittevernråd, sier leder av Forskerforbundet.

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, frykter at forskningen blir særlig skadelidende under koronapandemien, og krever en avklaring fra statsråden.
Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, frykter at forskningen blir særlig skadelidende under koronapandemien, og krever en avklaring fra statsråden.
Publisert Oppdatert

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind begynner å bli utålmodig på vegne av doktorgradsstipendiater, postdoktorer, forskere og faste vitenskapelig ansatte ved landets universiteter og høgskoler.

I likhet med flere andre, mener også hun at signalene fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har vært utydelige i koronaperioden. Nå krever hun en avklaring, og en plan for gradvis åpning av sektoren.

— Vi forholder oss selvfølgelig til Folkehelseinstituttets smittevernråd, men det er vanskelig for meg å se hvorfor en forsker ikke kan komme tilbake til laboratoriet sitt, når det åpnes for både utepils og korøvelser, sier Lind til Khrono.

Hun sier at hun forstår at dette ikke kan skje over natten, men mener forskningsmiljøene fortjener forutsigbarhet.

— Det er helt legitimt at forskere nå er utålmodige, sier hun.

— Mener du man nå viser forskerne for lite tillit?

— Ja, det korte svaret. Man har tillit til de som skal gå på kino og delta på korøvelse. Da bør man kunne ha tillit til at forskere klarer å overholde smittevernråd. Jeg har forståelse for at dette er en krevende øvelse for universiteter og høgskoler — mange av dem er gigantiske organisasjoner, men jeg tror de kan klare den balansegangen, sier hun.

Vanskelig å gjøre noe med det som har vært

Lind understreker at mange av de ansatte i forskermiljøene har utrygge jobber.

— Slik er det også i en normalsituasjon. Så mange som én av fem står uten fast jobb, og mange er ansatt på eksterne midler, uten sikre utsikter. Det er kjempeviktig å tilrettelegge for at forskere så fort som mulig får tilgang til arbeidsplassen sin, og får mulighet til å forske.

— Synes du det har vært strengere, og dårligere informasjon om korona i universitets- og høgskolesektoren?

— Vi har sett at det har vært svært ulik praktisering ved universitetene og høgskolene. Statsråd Henrik Asheim har sagt at noen forskere skal kunne komme tilbake på jobb, men noen institusjoner har valgt å stenge helt ned. Perioden bak oss er det vanskelig å gjøre noe med. Det er lett å være etterpåkloke, men framover er det viktig at forskerne får tilgang til arbeidsplassen sin. Vi er flere som er utålmodige, sier hun.

Forskning avgjørende i krisesituasjoner

Lind forteller at manglende tilgang har blitt løftet fram som et problem for dem.

— Man er bekymret for at forskningen har blitt nedprioritert denne perioden, og det har jo vært dårlige kår for forskningen. Det har naturligvis vært mye fokus på undervisning, slik at studentene ikke skulle bli skadelidende, men dette kan og ha hatt en slagside, sier hun.

Hun er særlig bekymret for de unge forskerne.

— Det er mulig de må ta mye av støyten, sier hun.

Lind mener og vi må være var for hvordan koronaperioden kan påvirke forskning i sin helhet.

— Det er viktig at politikerne klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Det har vært behov for mye brannslukking og krisepakker, men forskningen må ikke bli skadelidende i budsjettene, sier hun.

Hun minner om at forskning har vært avgjørende for måten vi har håndtert krisen på i Norge.

— Det er også forskning som skal hjelpe oss gjennom andre uforutsette kriser, og forskning kan bidra til å få samfunnet igang igjen.