Debatt

Nå trenger vi en krisepakke for undervisningen til høsten

Mens skolene i Norge ser for seg vanlige skoledager etter sommeren, er situasjonen i høyere utdanning usikker. Innleggsforfatterne etterlyser en krisepakke for undervisningen, i tillegg til fem andre tiltak.

Innleggsforfatterne ønsker å løfte fram seks viktige erfaringer som kan være til hjelp ved alle læresteder når det gjelder digitalisering.
Innleggsforfatterne ønsker å løfte fram seks viktige erfaringer som kan være til hjelp ved alle læresteder når det gjelder digitalisering.
Publisert

Hva nå, høstsemester?

Hovedproblemet er at universiteter og høgskoler raskt kan bli smittefeller. Rundt 400.000 studenter og ansatte er samlet på litt over 30 læresteder i Norge. Undervisningsrom og lesesaler er i konstant bruk, mange ansatte jobber i åpne landskap og de få inngangene som finnes, kan ha høy trafikk. Selv om samlinger av 50 mennesker kan bli tillatt, vil mye undervisning (inkludert eksamener) være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Derfor er det ikke overraskende – og på sin plass ­– at Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene planlegge ulike scenarier for høstsemesteret. Universitetet i Oslo har allerede varslet om en heldigital semesterstart.

Beskjeden har vakt reaksjoner. Etter en krevende digital omstilling har mange undervisere og studenter sett fram mot en mer vanlig hverdag til høsten. Andre ser en heldigital høst som en viktig mulighet for etterlengtet innovasjon i utdanning og undervisning.

Hovedspørsmålet for alle i høyere utdanning er hvordan vi skal planlegge i en slik usikker situasjon. Basert på ulike evalueringer og tilbakemeldinger dette semesteret, ønsker vi å løfte fram seks viktige erfaringer som kan være til hjelp ved alle læresteder.

1. Helhetlig planlegging Planleggingen av en heldigital eller hybrid høst kan ikke delegeres til enkeltundervisere, selv om det var slik delegering som muliggjorde den raske omstillingen da covid-19 traff sektoren.

Høstens ferske studenter har søkt seg til bestemte studieprogram og forventer en faglig sammenheng og progresjon som krever mye samhandling der emner, undervisere, ledelse, program- og semesteransvarlige, studieadministrasjon og IT-ansvarlige er bedre integrert. Dette semesteret har studenter klaget over store forskjeller i undervisningstilbud for studenter på samme fag.

2. Søk etter muligheter for fysiske møter og sett rammebetingelsene raskt. Evalueringer gjennomført av CELL viser at ansatte og studenter er delt i synet på læringsutbyttet i digital undervisning. Mens mange studenter har satt pris på interaktiv digital smågruppeundervisning og veiledning, har mange også meldt om psykososiale og praktiske utfordringer. Digital undervisning kan tydeligvis ikke fullt ut erstatte de faglig-sosiale møteplassene som tradisjonelt kjennetegner høyere utdanning.

Mange håper at disse faglig-sosiale møteplassene kan gjenskapes til høsten, særlig for de ferske studentene. Gjennomføring av dette vil kreve ordentlig smittevern og tilstrekkelig ressurser til lærere og administrasjon. Kunnskapsdepartementet bør slik sett klargjøre rammebetingelsene raskt, for å gjøre planleggingsjobben enklere for lærestedene, spesielt siden antallet studieplasser kan øke på grunn av koronasituasjonen.

En krisepakke for undervisning trengs derfor nå.

Langford, Damsa, Larsen og Stensaker

3. Digital og praktisk støtte Omstillingen til både digital undervisning og bruk av hjemmekontor var krevende. En rekke evalueringer viser at både ansatte og studenter sliter med manglende utstyr eller teknisk kompetanse, dårlig nettforbindelse, uegnet hjemmearbeidsplass, omsorg for barn – og flere rapporterer om stress og mentale plager.

Utstyrs- og infrastrukturutfordringene er alvorlige, og bør løses med hjelp av nasjonale støtteordninger som kan brukes til nyinnkjøp av nødvendig utstyr, støtteordninger for mobile trådløse nett, etc.

Kompetanseløftet som er påbegynt bør organiseres bedre, og den uformelle «kollegaveiledningen» som mange har benyttet seg av bør organiseres bedre og kanskje gi seg uttrykk i mer systematiske teambaserte undervisningsopplegg der man både lærer sammen og utforsker nye ting sammen. En slik systematisk gruppetenkning er aller viktigst for internasjonale studenter (og ansatte) som gjerne ikke har de samme nettverk som nordmenn.

4. Tenk variasjon, interaktivitet og universell utforming Studenter forventer kvalitet i sitt undervisningstilbud, men har ulike tanker om hva kvalitet er for dem. Noen studenter savner de tradisjonelle forelesningene; andre studenter foretrekker mer individuelt og fleksibelt arbeid hjemmefra. Samtidig ser vi ved jusstudentene som fikk interaktiv digital undervisning dette semesteret opplevde større læringsutbytte.

Den digitale hverdagen åpner for mange variasjonsmuligheter og interaktivitet som både kan være kvalitetsdrivende og passe studenter med ulike behov og kjennetegn. Lange forelesninger (fysiske og digitale) kan erstattes med korte videoer eller podcaster som bakgrunnsmateriale for (inter)aktiv læring i smågrupper, simuleringer, case analyser, skriftlige refleksjonsoppgaver eller aktiv bruk av læringsassistenter.

Variasjon i undervisningsformene kan også være positivt for å øke bevisstheten rundt studenters ulike funksjonsevner, og deres fysiske og mentale helse mer generelt. Den nye digitale undervisningen må tilpasses studenter som sliter med syn, hørsel eller sosial angst samtidig som situasjonen innebærer nye muligheter. For studenter med dysleksi kan en muntlig eksamen kanskje være en kjærkommen mulighet til å vise frem den kompetansen man aldri fikk vist på skriftlige prøver.

5. Vurderingsformenes betydning Den mest betente saken ved nedstengte universiteter har vært vurderingsformer – særlig bruk av bokstavkarakterer. USA har sett noen av de største studentprotestene siden Vietnamkrigen. Mange studenter mener at bruk av karakter er upassende når mange sliter med hjemmeundervisning og sykdom, og frykten for juks på enkelte læresteder er høy.

Bekymringene må tas på alvor, men karakterdebatten kan også bli en avsporing og ta fokuset fra den muligheten sektoren har til å vise kreativitet og innovasjonsevne i testing av studentenes kunnskaper og ferdigheter. Høyere utdanning har lenge blitt kritisert for å vektlegge testing av teoretisk kunnskap fremfor prøving av praktiske ferdigheter og kompetanse. Digitaliseringen åpner for nye muligheter til å teste studentene i autentiske arbeidssituasjoner og legge til rette for mer formative vurderingsformer.

6. Studentene som ressurs Den viktigste ressursen vi har i høyere utdanning er studentene som til enhver tid befinner seg der. I den raske omstillingen og nedstengingen av universitetene ble studentenes stemme ofte glemt – selv om enkelte læresteder kjørte lynraske høringsprosesser. Skal høstens undervisningsopplegg ha høy legitimitet må vi åpne for studentinvolvering i prosessen. Samtidig må studenter selv ta ansvar for læring i grupper og utforske nye arbeidsmetoder.

Koronasituasjonen til tross – vår jobb på lærestedene er å tilrettelegge så mye som mulig for at studentene jobber og lærer med en balanse av tydelige forventninger, støtte og selvstendighet.

Powered by Labrador CMS