LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studentliv
Mener arbeidspresset på studiene er helseskadelig
Student Magnus Thorslund hevder at arbeidskrav, obligatorisk oppmøte og press i studiene i verste fall kan føre til økt selvmordsrate blant studentene.
Publisert
— Jeg reagerer på at økt arbeidspress i større grad sniker seg inn i humaniorafagene på universitetet samt det store presset mange realfagsstudenter allerede lever med. Det skaper en stor og unødvendig påkjenning på studentene. Det kan godt hende jeg tar hardt i, men jeg mener at det i verste fall kan føre til en høyere selvmordsrate blant studentene, sier student Magnus Thorslund.
— Møter mange stressede studenter
Nylig skrev han en kronikk i Adresseavisen, der han advarte mot strenge tidsfrister for innlevering og obligatoriske seminarer.
Thorslund studerer ved NTNU og er snart ferdig med studiene i historie. Han gikk nylig tilbake til fulltidsstudier etter noen år som arbeidende deltidsstudent. Nå tar han et årsstudium i sosiologi.
Han ble overrasket over at undervisninga med årene stiller mer rigide krav til studentene. Sivilingeniørstudentene har alltid hatt obligatoriske øvinger og et stort arbeidspress, nå mener han humaniorafagene følger etter.
— Universitetene legger opp til at studiene skal være en fulltidsjobb. Ved de fleste realfagsstudiene skal du i dag møte opp og levere ukentlig. Ved humaniora har det tidligere vært mer rom for å manøvrere, og da har det vært lettere for studenter å kombinere studier, arbeid og et sosialt liv. Nå opplever jeg at kravene også her blir strengere og møter mange stressede studenter.
— Får ikke alt til å gå opp
Slik Thorslund ser det, balanserer studenthverdagen på tre bein: Studier, økonomi og sosialt liv.
— Denne balansegangen er dømt til ikke å gå opp når universitetet krever obligatorisk oppmøte. Skal du være fulltidsstudent og ha ne jobb i tillegg, får du ikke til å ha et sosialt liv. Når arbeidskravene er mer fleksible, er det lettere å få alt til å gå opp.
Selv sier han at han er heldig nok til å ha en bemidlet familie som har hjulpet ham mye. I tillegg har han en fleksibel jobb, noe mange ikke har. Det gjør at han får studier, arbeid og sosialt liv til å gå opp.
— Hvis jeg måtte jobbe på dagtid og ha obligatorisk seminar i tillegg, da ville det blitt vanskelig.
Vil ha mer fleksibilitet
— Kan det ikke være slik at flere studenter liker å ha et fast opplegg underveis i studiene framfor at alt flyter og så vet du først under eksamen om du har skjønt faget?
— Jo, det tror jeg stemmer. Mange trives med en hverdag med tilbakemeldinger underveis. Dessuten blir studentene mer kjent med hverandre. Men problemet er igjen at når dette er obligatorisk, så går ikke hverdagen opp. Staten som finansierer studiene, forventer at du jobber i tillegg siden studiestøtta ikke strekker til.
— Hva ønsker du at NTNU skal gjøre?
— Om ikke studenter skal måtte leve uverdige liv, må arbeidspresset ved universitetet ned, eller så må studiestøtta opp. Det siste virker ikke særlig sannsynlig. Da må universitetene bli mer fleksible og legge til rette for studenter slik at de kan legge opp et løp som passer dem.
— Studenter kan ta mørke valg
I innlegget i Adresseavisen skildrer Magnus Thorslund en yngre og mer uerfaren student med smått blodsprengte øyne. Frustrasjonene var stor over innlevering av arbeidskrav og en oppgavetekst han ikke forsto.
Thorslund viser til et universitetet utenfor Boston som opplevde en selvmordsepidemi. De ansatte var fortvilte og ikke forberedt på å håndtere en slik bølge av selvmord. Han mener alle grepene de tok i møte med selvmordene, kunne vært forebyggende hadde de kommet tidligere.
Studentene i Norge oppga i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022 at nesten én av fire har hatt tanker om å ta sitt eget liv. Like mange sier de har skadet seg med vilje og 5 prosent har forsøkt å begå selvmord.
— NTNU bør finne en løsning før studentene tar mørke valg, det er min oppfordring, advarer Magnus Thorslund.
— Trives med struktur
Førsteamanuensis Margrethe C. Stang er overrasket over innlegget til Thorslund.
— Det virker som om mange av dagens studenter trives med strukturer. Det hjelper dem å henge med i faget. Og med hyppig oppfølging, oppfatter vi raskere om noe ikke stemmer og om de sliter med å følge med, sier Stang.
Selv underviser hun i kunsthistorie, der studentene lenge har hatt obligatoriske seminarer og hyppige innleveringer i ett av emnene.
Stang har også kommentert innlegget på Facebook, hvor hun skriver:
« … det hender at jeg drømmer meg til en fjern fortid da en universitetslærer kunne mure seg inne med tweedjakke og snadde bak skyhøye bokhyller. Bare dukke opp i auditoriet i to timer en gang eller to i uken, og ellers lese bøker og skrive artikler. Men da tror jeg ikke det hadde vært mange 2024-studenter som hadde fullført en bachelorgrad.»
— Fordeler med tett oppfølging
Rett før Khrono intervjuet henne, hadde hun sendt en melding til studentene og takket for innleveringene. Samtidig ga hun beskjed om at legger ut en ny tekst med spørsmål som de skal følge opp.
— Obligatorisk oppmøte til gruppeundervisning fungerer veldig bra. Av og til kan det være problematisk for noen studenter fordi de har en jobb eller pendler. Men ellers synes studentene dette virker bra.
Margrethe C. Stang forteller at obligatorisk oppmøte gjør at hun selv skjerper seg. Som underviser må hun levere kvalitet siden studentene må møte opp.
— Det var ikke slik da jeg var student. Det var annerledes før vi fikk det virkelig brede breddeuniversitetet. I starten som lærer, så var det noe frivillig gruppeundervisning og vi tenkte dette var kjempebra for studentene. Så hadde de eksamen og da skjønte vi litt for seint at studentene ikke hadde skjønt så mye. Tett oppfølging, slik de får i dag, har jo en del fordeler.
— Forskrekket over advarsel om selvmord
Stang sier hun får positive evalueringer fra studenter på det obligatoriske tilbudet. Det at de må møte opp, bidrar også en del til å motvirke ensomhet.
— Min oppfatning er at studentaktive læringsformer, å jobbe i grupper og svare på oppgaver i gruppetimer er mer sosialt enn bare å sitte og lytte i en forelesning.
— Magnus Thorslund advarer mot at arbeidskrav og obligatorisk oppmøte i verste fall kan føre til flere selvmord. Hva sier du til det?
— Jeg ble litt forskrekket da jeg leste dette. Vi tror vårt opplegg nettopp motvirker ensomhet. Dessuten får vi fanget tidligere opp hvis de ikke leverer noe. Da innkaller vi til en samtale og hører hvordan det går med dem. Stryker de hvis de har en kunnskapstest, så blir det også en samtale som går på det psykososiale.
Fortsetter med det obligatoriske
Stang er innstilt på å fortsette med obligatorisk oppmøte.
— Jeg kan jo forandre oppleggene og finne på noe nytt, men slik vi gjør det nå fungerer det ganske bra. Vi har snakket om å innføre mer obligatorisk oppmøte slik at studentene kan skal henge med. Men hvilke emner det blir, er ikke bestemt.
Margrethe C. Stang observerer at det er veldig stor forskjell på studentene i dag.
— Den personen som skrev leserinnlegget, har vært i arbeidslivet, er trolig mer moden og mestrer studiehverdagen ganske bra. De studentene som sliter, bærer det ikke alltid utenpå. Vi lærere ser ting som andre studenter ikke ser.
— Forskjellene er blitt mye mer merkbare i løpet av pandemien. De som svømmer er olympiske mestere, og de som synker, de synker veldig fort.
