Debatt ● Daniel Tørresvoll Stabu og Kaspara Halkjelsvik
Økt studiestøtte er en investering i framtidens velferdssamfunn
Sammenhengen mellom økonomi og psykisk uhelse er klar. Når hver tredje student forteller at de har en psykisk lidelse, er det på tide å ta situasjonen på alvor: økt studiestøtte er mer enn en økonomisk støtteordning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Resultatet av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse maler et urovekkende bilde av studiehverdagen til studenter. Så mange som hver tredje student lider potensielt av en psykisk lidelse, er det nærliggende å stille spørsmål om regjeringen tar ansvaret sitt på alvor?
Beslutningstakerne ønsker at flere skal utdanne seg til de viktige yrkene som skal drive velferdsstaten i framtiden. Men hvordan kan man forvente at unge mennesker vil bli studenter når de ikke vil ha råd til å studere? For den økonomiske situasjonen bidrar åpenbart til at færre begynner å studere.
Sammenhengen mellom økonomi og psykisk uhelse er klar. Dagens studiestøtte skaper en vanskelig økonomisk situasjon for studenter. Alt fra pensum til mat blir dyrere, og boligleia øker raskere enn det meste. Studenter har i manns minne hatt lite å rutte med, men dagens situasjon er spesiell. Tall fra Norsk studentorganisasjon viser at studenter går 6400 kroner i minus hver eneste måned om de ikke har en jobb ved siden av studiet. Det er ikke vanskelig å erklære heltidsstudenten for død og begravet. At studenter går rundt med en tynn pengebok bidrar uten tvil til den dramatiske situasjonen rundt studenters psykiske helse. For til slutt er det økonomien som setter rammene for hvor mye tid og krefter vi som studerer kan bruke på å gjøre det vi skal gjøre: Studere.
Så hva er løsningen? Det er egentlig veldig lett, men også overraskende vanskelig. For det første må regjeringen ta studentenes rop om økt studiestøtte på alvor. En økning til 1,5 ganger grunnbeløpet vil gi oss studenter en økonomisk trygghet, og alle som har kjent på en skrantende økonomi vet at det vil bidra til en bedre psykisk helse.
I tillegg må universitetene og høyskolene ta sitt ansvar for å støtte studentene på alvor. Med lange ventelister og sprengt kapasitet hos studentskipnaddenes psykiske helsetilbud så er det nødvendig med en opprustning. Men for at studentskipnadene skal klare dette, trenger de en bedre finansiering. Studenter fortjener skipnader som har ressurser nok til å gi rådgivningstjenester, flere lavterskeltilbud og generelt et større fokus på studentenes trivsel og velvære. Også er det viktig å huske at det alltid er billigere å forebygge enn å behandle. Kanskje burde Vedum og Støre stille seg det spørsmålet om vi har råd til å ikke øke studiestøtten?
Det er på høy tid å se på studiestøtten som mer enn en økonomisk støtteordning. Den bør heller som en viktig investering i fremtidens arbeidskraft — en investering i fremtidens sykepleiere, lærere og velferdssystem. Men viktigst er det å anerkjenne at dette også er en investering i studentenes helse. Regjeringen har selv sagt at vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det er på tide at man satser på den unge og studerende befolkningen regjeringen så gjerne ønsker skal ta en utdanning og komme seg i jobb.
