Ventetiden for psykolog­time: Tre måneder

Tidligere denne høsten ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) publisert. Den viste nedslående tall for studentenes psykiske helse: Én av tre studenter oppga å ha alvorlige psykiske plager og én av fem studenter sa at de har vurdert å ta sitt eget liv.

På samme tid har regjeringen denne høsten kuttet i tilskuddene til studentsamskipnadene. Statsbudsjettet for 2023 viser et kutt på 25 millioner kroner.

Frykten har vært at det skal gå utover studentenes psykiske helsetilbud.

— Vi opplever stor pågang nå og har gjennomført flere konsultasjoner per nå enn vi hadde på samme tidspunkt både i 2020 og 2021. Vi er særlig bekymret for at det er kutt i tildelinger som går til å styrke studenters psykiske helsetilbud og helsefremmende tiltak som forebygger for psykisk uhelse, sier leder for SiO Psykisk helse, Anne Karin Mullally.

Khrono har bedt de 14 studentsamskipnadene i landet om en oversikt over ventetiden for å snakke med en psykolog.

studenters helse og trivsel

Sterke reaksjoner på undersøkelse: — Vondt å tenke på

Fra tre måneder

Oversikten viser at ventetiden spriker fra tre måneder til noen få dager:

• Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit): Cirka tre måneder
• Studentsamskipnaden SiO: Tre måneder
• Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS): Ti uker
• Studentsamskipnaden i Volda (SiVolda): To måneder
• Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen): Fire-seks uker
• Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ): Én måned
• Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs): Én måned
• Norges arktiske studentsamskipnad: Én måned
• Studentsamskipnaden i Agder (SiA): Én måned
• Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN): Én-tre uker
• Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN): Fire-ti dager
• Nord studentsamskipnad (Studentinord): Har ingen psykolog, under ti dager ventetid for studentrådgiver
• Studentsamskipnaden i Molde (SiMolde): Noen få dager. Ingen ventetid i praksis
• Studentsamskipnaden i Indre Finnmark (SSO): Har ikke psykolog

Kan bli lenger ventetid i Oslo

Da budsjettenigheten mellom regjeringen og SV ble presentert i forrige uke, var det ingen hjelp å spore for samskipnadene. Kuttet på 25 millioner kroner ble stående. Det kan gjøre at ventetiden vil øke ytterligere i de største byene.

I Oslo anslås det at 6000 psykologtimer muligens må kuttes neste år. Det skriver Universitas.

Kuttene kommer ikke kun fra statlig hold. Studentavisen skriver at det foreslåtte budsjettet for Oslo kommune ikke viderefører en ekstraordinær koronabevilgning på 2,5 mill. kroner øremerket psykiske helsetilbud til studenter.

Midlene har kommet godt med, forteller direktør for SiO Helse, Trond Morten Trondsen, til avisa. Han frykter nå for hvilke konsekvenser bortfallet kan få.

– Uten ekstrainntektene vil ventetiden bli betydelig lenger for studenter i Oslo, sier han til Universitas.

statsbudsjettet 2023

Regjeringen vil kutte 25 millioner til studentvelferd

NSO: — Bekymret

Leder av Norsk studentorganisasjon, Maika Godal Dam, er bekymret for at køene skal bli lenger enn de er i dag.

— Vi vil jo at ventetiden skal være så kort så mulig, for at de studentene som trenger hjelp får det når de trenger det. Det er ikke bra om køene blir lenger. Vi er bekymret for at køene blir lenger enn de er i dag.

Samtidig er hun tydelig på at det er samskipnadene som styrer hvor midlene de har brukes.

— Det er samskipnadene som bestemmer hvor kuttet skal skje, så da håper vi at studentene som styrer gjør det beste de kan for å verne om de viktigste tilbudene for studenter.

Hun er heller ikke imponert over regjeringen.

— Regjeringen sier at de vil forebygge psykisk uhelse. Å gjøre et kutt som kan gå utover studentene psykisk helse er lite i tråd med den satsingen regjeringen ellers har lagt opp til.

Senket fra seks til tre

Ved landets største samskipnad, Sit, har de tatt grep i år for å senke ventetiden.

Ved inngangen til 2022 måtte studentene som trengte psykisk hjelp vente seks måneder, nå er den altså tre måneder. Kristin Wall, leder av psykisk helsetjeneste i Sit, forteller at de har senket ventetiden gjennom å jobbe systematisk med å endre måten de jobber på og gjøre tjenestene mer tilgjengelige.

Direktør for velferdstjenester i Sit, Gustav Østerberg Øverli, legger til at de jobber med tiltak for å senke ventetiden ytterligere og presiserer at ventetiden på tre måneder gjelder studenter som oppfyller kriteriene for behandling. Det er ingen ventetid for en kartleggingssamtale.

De forskjellige samskipnadene har ulike svar på spørsmålet om de har sett en økt pågang sammenlignet med før og under pandemien.

I Sit har de sett en jevn økning i antall henvendelser siden 2017, men den har ikke vært større enn forventet siden pandemien gitt utviklingen i disse årene.

— Økningen i henvendelser fortsetter på samme måte i 2022. I den grad vi så en endring i henvendelser gjennom pandemien var det at de som henvendte seg hadde mer omfattende psykiske plager og at det var vanskeligere å hjelpe studentene i pandemien, noe vi tror skyldes mangel på sosiale møteplasser gjennom pandemien, sier Wall i Sit.

koronapandemien

Doblet kø av studenter som venter på psykologtime

Ulike erfaringer

Studentsamskipnaden i Ås har de cirka én måneds ventetid nå, sammenlignet med tre uker før pandemien. Selv om de ser en liten økning i pågang hos psykolog, er det betydelig mer pågang hos annet helsepersonell som rådgiver, helsesykepleier og terapeut.

— Vi ser betydelig økt behov for oppfølging, støtte og hjelp hos mange studenter, og ensomhet er et tema mange tar opp. Mange sliter også med å tilpasse seg både studiehverdagen og det sosiale livet ved siden av studiene. Vi har hatt stor hjelp og nytte av midlene vi fikk fra Kunnskapsdepartementet til bruk for ulike lavterskeltilbud for å forebygge ensomhet, skape sosiale aktiviteter og møteplasser for studentene, sier administrasjonssjef i SiÅs, Wenche Gustavsen.

Andre studentsamskipnader merker lite forandring etter pandemien.

— Vi har ikke merket noen forskjell. Det vi merket var det var viktig for studentene at psykologene og samtaleterapeutene var tilgjengelig på kontor, og ikke kun hadde digitale samtaler. Det var færre nye henvendelser de månedene vi tilbød kun digitale timer. Derfor var vi mest mulig på kontorene, sier avdelingsleder i SSN, Kristin Maute.

psykisk helse

Akademikeren ved NTNU var lei av å føle skam fordi hun har en bipolar lidelse. Hun har valgt å være åpen om diagnosen.