LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
undervisning
Mener «analog-akademia» er sinker på nettstudier
NKI-fagskolen har lagt ned alle fysiske studier i tre storbyer. — Akademia henger etter. Grunnholdningen om at fysisk undervisning er det eneste saliggjørende, er trist, sier toppsjefen.
Publisert
Sist oppdatert
Med sine fagskoleutdanninger jobber NKI på høygir med å utvikle digitale løsninger som kan bidra til at flere studenter kan bruke deres utdanningstilbud. Samtidig har den private aktøren lagt ned sine fysiske undervisningstilbud i både Bergen, Trondheim og Oslo i løpet av de to siste årene.
Valgfrihet
— Vi opplever at studentene vil ha digitale løsninger som gir dem fleksibilitet. Ønsket om valgfrihet tror jeg også gjelder på universiteter og høgskoler. Men mitt inntrykk er at akademia er så opphengt i campusbasert undervisning at velfungerende digitale tilbud ikke blir utviklet eller tatt i bruk, sier Nils Ola Bark som er administrerende direktør i det private utdanningskonsernet Intendia.
Masterstudent Embla Imset ved Universitetet i Oslo er en av studentene som savner digital undervisning. Hun er kronisk syk og hadde store fordeler da undervisningen ble heldigital under pandemien, forteller hun til Khrono.
Intendia driver ulike utdanninger på videregående og fagskolenivå der Bjørknes privatskole og NKI er de mest kjente her til lands.
Selv om Nils Ole Bark henter sine erfaringer fra studenter som bruker deres fagskoletilbud mener han holdningene blant universiteter og høgskoler ikke er til å misforstå. I en kronikk i Dagens Næringsliv, skrevet sammen med rektor Hege Ulveland i NKIs nettstudier, setter han ord på hva han mener.
Trist
«Vi synes grunnholdningen — den at fysisk omgang med studentene er det eneste saliggjørende — er like trist som den er oppsiktsvekkende. Hvem har bestemt at en student ikke kan snakke med professoren digitalt i 2022?», spør de to i kronikken.
Nils Ola Bark viser også til uttalelser blant annet fra rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo som i august uttalte til Tekna: «Jeg er veldig opptatt av at vi ikke må lage enkle måter å utdanne folk på, studieløp du kan ta mens du sitter hjemme», sa Stølen.
— Nyhetsmediene er der for lengst, reiselivet ble digitalisert i 2005, bankene fikk sitt endelige gjennombrudd med Vipps i 2014. Nå er du digital og selvbetjent også på Nav. Her opplever jeg at norsk akademia er langt bak studentene sine. Det er klart at de vil ta med seg disse brukevanene også når de skal studere, sier Bark til Khrono.
Analoge akademia
I kronikken kjører han og NKI-rektoren på:
«Det virker som det analoge akademia ikke er egnet til å ta den digitale tidsånden og transformasjonen inn over seg. En tidsånd som forteller oss at generasjonen vi nå utdanner, krever fleksibilitet; muligheten til å bestemme selv, til å studere hjemmefra ved siden av jobben, eller på tidspunkter som passer bedre for en hektisk kalenderhverdag», skriver de to.
Nils Ola Bark forteller til Khrono at etterspørselen etter digitalt baserte studier øker kraftig.
— Ved NKI øker søknadstallet med 20 prosent årlig på disse studiene. Vi har vært fulltegnet både i sommer og høst, lenge før normalt, sier Bark.
Gjør som i går
I kronikken sender han og NKI-rektoren også et spark til dem som underviser i akademia.
«Vi er ikke ett sekund i tvil om at digitale studietilbud vil fortsette å vokse. Mens det konservative akademia, som også må balansere studietilbudet mellom voksne husleiekontrakter, galopperende strømregninger og en stor lærerstab som ikke ønsker endring, dessverre vil oppleve at den negative søkertrenden kommer til å tilta i styrke», skriver de to.
Til Khrono utdyper Nils Ola Bark dette.
— Fremtiden vil handle om å tilby fleksible og tilgjengelige utdanninger der studentene selv kan velge. Jeg opplever ikke at universiteter og høgskoler beveger seg raskt nok her. De er vante til å gjøre det de gjorde i går. Og i den grad det undervises digitalt handler det ofte om å strømme en forelesning, sier Bark.
For lang horisont
Han mener at opprettelsen av SIKT og en handlingsplan rundt digital omstilling også viser at det skjer noe i akademia.
— Men jeg opplever at horisonten er for lang og at det stilles for myke krav med for lite oppfølging. Det må etter mitt syn tas mer utgangspunkt i studentenes behov.
— Harde ord?
— Ja, men som sagt må også akademia se til hva som skjer ellers i samfunnet. Nesten alle sektorer har gått over til gode, digitale løsninger der publikum blir vant til å velge det som er tilpasset deres hverdag. Slik vil det også bli når det gjelder undervisning.
— Betyr det at du mener campusbaserte studier er gammeldags?
— Nei, og det er klart at den fysiske undervisningen i mange sammenhenger har sine fordeler. Digitalt har vi fortsatt bare en gjennomføringsgrad på 60 prosent. Det er for lavt, og vi jobber med å utvikle tilbudene slik at de som studerer digitalt kan følges opp bedre, sier Bark.
Nettbasert interaksjon
— Hva med den sosiale biten og interaksjonen mellom studenter dersom de bare er digitale?
— Den nøtten jobber vi med. Det er klart det er en utfordring å få til mer interaksjon mellom studenter som ikke møtes fysisk.
— Tror du det kan løses?
— Det ærlige svaret er at jeg vet ikke. Men vi jobber med å finne ut av hvordan det kan gjøres. Vi ansetter derfor eksperter fra andre sektorer enn undervisningssektoren som gir oss ny innsikt. Koblet med erfaring og tverrfaglighet hos pedagogisk personale håper vi på gode løsninger for digital interaksjon mellom studentene, sier Nils Ola Bark.
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo mener det blir for lettvint å påstå at de ikke utvikler nettbaserte tilbud, bare med bakgrunn i hva han har uttrykt om viktigheten av å ikke utvikle enkle studieløp som bare kan utføres hjemmefra.
— Svaret er selvsagt begge deler. Vi ser fysisk undervisning og digitale virkemidler i sammenheng. Men det er viktig å understreke at interaksjonen mellom studenter og forelesere er avgjørende, sier Svein Stølen.
Han mener også til studentenes trivsel.
— Se på SHOT-undersøkelsene. Resultatene ville vel ikke akkurat blitt bedre om studentene satt på hvert sitt kott, sier Stølen.
Viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker ved UiO påpeker at de ikke vil utvikle nettbaserte studier bare for å ha dette som tilbud.
— Vi er enige i at fremtidens studietilbud skal være fleksible. Det handler også om å tilpasse seg en mangfoldig studentmasse. Men tilbudene må være forankret i hva som er bra for læring. Det vil nok bety en kombinasjon mellom fysiske og nettbaserte løsninger, sier Stensaker.
Ikke «før-pandemisk»
Patric Wallin, førsteamanuensis ved NTNU og styreleder i Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk, har tidligere uttalt at han ikke vil tilbake til det han kalte «før-pandemisk»-undervisning. Men mener bildet av norsk akademia når det gjelder å utvikle og ta i bruk digitale verktøy og nettbasert undervisning er sammensatt.
— De vitenskapelige ansatte er fri til å velge hvilken metodikk de vil benytte når det gjelder undervisning. Det må vi ha respekt for. Jeg opplever at mange er opptatt av å velge, basert på faglige og pedagogiske hensyn, den undervisningsformen som legge til rette for god utdanningskvalitet for studentene, sier Wallin.
Bare sertifikat?
Han mener det er viktig at diskutere målet med høyere utdanning og fagskoleutdanning.
— Dersom noen anser at målet i deres fagskole i hovedsak handler om at studenter får et sertifikat i form av fullført studium kan jeg forstå at studentene i hovedsak etterspør nettbasert undervisning. Men formålet med undervisning er ofte så mye mer. Det er nettopp deltagelse i det faglige fellesskapet som skaper læringen i mange sammenhenger, sier Wallin.
— Men kan det ikke også være slik at de som underviser bare vil fortsette slik de alltid har gjort?
— Det kan selvfølgelig være slik hos noen, men jeg opplever at mange legger betydelige ressurser i å utvikle nettbasert undervisning og integrere digital verktøy der det er hensiktsmessig. Poenget er refleksjonen som gjøres rundt valg av metodikk, sier Wallin.
Redusert verdi
Han mener også at nettbasert undervisning kan redusere verdien av høyere utdanning.
— Det er en risiko for at vi ved å fjerne den fysiske tilstedeværelsene reduserer også høyere utdanning til å handle mest om å få et sertifikat. Det vil sier fremme utviklingen mot en ren transaksjonell tilnærming til høyere utdanning. Da tenker jeg egentlig at poenget med høyere utdanning reduseres drastisk og i en problematisk retning. Et diplom skal være et resultat av læringsprosessene og deltakelse i faglige fellesskap i høyere utdanning, ikke hovedmålet i seg selv, sier Patric Wallin.
— Men kan det ikke da være slik at institusjonene er så opptatt av å få studentene tilbake til campus at viljen til å legge ressurser i videreutvikling av nettbaserte og digitale tilbud blir mindre?
— Jo, men bildet er sammensatt. Jeg tror vi må reflektere over hva som fungerte bra digitalt over nettet i pandemien og hva vi mistet når vi ikke kunne være samlet på campus ikke ønsker. Jeg ønsker meg ikke tilbake til slik det var før, men det betyr ikke at alt skal være nettbasert. Vi må forutsette at vitenskapelige ansatte i sin undervisning ønsker å utvikle sine utdanninger og har tillit til at de bruker sin akademiske frihet i sine faglige og pedagogiske valg, sier Wallin.
Campus viktigst
Arild Raaheim, professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen, mener det ligger en mulig fare for at de nettbaserte tilbudene ikke blir videreutviklet etter pandemien. Men han understreker også viktigheten av læringsmiljøet i form av campus og fysisk tilstedeværelse.
— Det er jo ikke slik at universiteter og høgskoler ikke har utviklet nettbaserte tilbud, og ikke vil kunne tilby dette i tiden fremover. Men læringsmiljøet slik du som student opplever det på campus er det viktigste, og nettbaserte studier kan ikke erstatte et fysisk tilbud, sier Raaheim.
Kan forsømme seg
— Men er ikke fleksibiliteten i nettbaserte studier viktig?
— Jeg mener det må tenkes annerledes rundt fleksibilitet. Et campus tilbyr også stor fleksibilitet i form av ulike rom og arenaer for læring. Så kan ikke verdien av samhandling understrekes nok. Det at en er fysisk til stede på campus, sammen med andre som er i samme situasjon er viktig, selv om man ikke er direkte i kontakt med hverandre, sier Arild Raaheim.
Han mener likevel universiteter og høgskoler kan forsømme seg på noen områder.
— En annen ting er at universiteter og høgskoler blir utfordret i et utdanningsmarked der flere nye aktører etablerer tilbud. Vi ser jo også at noen kaller seg universitet uten at det strengt tatt er tillatt. Det kan være bedrifter som har tilbud til egne ansatte for eksempel. Her tror jeg det kan være grunn for å si at akademia er bakpå i et marked de etter hvert kan bli tvunget til å konkurrere i, sier Raaheim.
— Er det likevel slik at fokuset på å få studentene tilbake til campus overskygger arbeidet med å videreutvikle nettbaserte tilbud i akademia?
— Jeg sitter ikke tett nok på studentene til å si noe bastant om det. Men det ligger en fare i at vi går tilbake til slik det var før pandemien. Slik må det ikke bli. La oss ta de beste erfaringene fra pandemien og bygge nettbaserte tilbud videre, sier Raaheim.
