Debatt ● bente thyli

Med makt og mulighet til å endre

25,2 prosent stryk nasjonalt ved deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanning, og over 40 prosent stryk ved enkelte studiesteder. Skal dette fortsette?

— Det er ingenting galt med norske sykepleiestudenter, skriver førstelektor i sykepleie Bente Thyli om den høye strykprosenten på sykepleierutdanningen. Hun mener forklaringen kan ligge i struktureringen av utdanningen. Iillustrasjonsfoto: HiOA.
Bente Thyli
Førstelektor, sykepleie Bente Thyli
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Eksamensresultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) i desember 2021 er det hittil mest nedslående. Ved enkelte studiesteder er strykprosenten over 40 prosent, og flere har over 30 prosent stryk. Hva er galt, og skal dette fortsette?

Sitter utdanningsmiljøene i sykepleie «på gjerdet» uten å ta et reelt pedagogisk ansvar for emnedesign, undervisning og læringsmiljø når en av fire studenter på landsbasis stryker?

Det er mer og mer trukket fram i forbindelse med behovet for økning av antall studieplasser i sykepleie at grunnfinansieringen av utdanningen er for lav til å oppnå kvalitetsheving. Å endre emnedesign og læringsformer i et forholdsvis lite omfattende emne som AFB behøver ikke være uoverstigelig kostnadskrevende; det handler mer om å være villig til å satse på en annen pedagogikk for å snu en særdeles uheldig utvikling.

Det er ingenting galt med norske sykepleiestudenter; de har generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og fyller opptakskrav om minimum karakteren 3 i norsk og matematikk fra videregående skole.

Eksamensoppgavene i AFB ved nasjonal deleksamen har, siden innføringen i 2016, hatt relevans for utøvelse av klinisk sykepleie, med en passende vanskelighetsgrad. Utvilsomt er det en kompleks årsakssammenheng som skjuler seg bak den urovekkende høye strykprosenten; flere faktorer påvirker eksamensprestasjonen i AFB, blant annet studentenes alder, karakterpoeng fra videregående skole, type programfag (kjemi og / eller biologi) og studieforberedende retning.

Så langt kan det virke som utdanningsmiljøene i sykepleie passivt bivåner det som skjer, tilsynelatende konservativt nølende til å foreta endringer i utdanningsprogrammene som kan bidra til å få pila til å vende i riktig retning. Nokut påpeker i sin rapport 4/2021 Gode studenter eller gode studieprogrammer? at studiestedene bør passe på å ikke legge opp undervisningen på en måte som gjør overgangen fra videregående skole til høyere utdanning vanskeligere enn den trenger å være.

Ikke alle studenter skal eller kan få topp karakterer, men at hver fjerde student stryker nasjonalt, og lokalt ved enkelte studiesteder langt flere, er en situasjon norsk sykepleierutdanning ikke kan la fortsette.

Bente Thyli, førstelektor i sykepleie, NTNU Gjøvik

I sykepleierutdanning er overgangen krevende, særlig på grunn av gjennomføringen av nasjonal deleksamen i AFB få uker etter studiestart i første semester. AFB blir et «pugge fag», og eksamensstatistikken viser at svært få studenter i tilstrekkelig grad greier å reprodusere 2 detaljorientert anatomi og fysiologi kunnskap ved nasjonal deleksamen i desember første studieår.

AFB bør ikke lenger betraktes som kun et «pugge fag», men organiseres ut ifra en tankegang om at dette, som de fleste emner i sykepleiestudiet, er et modningsfag som krever tid og tilrettelegging for dybdelæring for å bli en del av kunnskapsreservoaret en sykepleier bruker i klinisk sykepleieutøvelse.

Spørsmålet er om studieprogrammene tilrettelegger for tilstrekkelig dybdelæring når studentene (som bruker cirka 30 timer i uka på sine studier), i en «kryssild» mellom flere krevende emner og eksamener, har i underkant av fire måneder på seg til å lære anatomi, fysiologi og biokjemi før nasjonal deleksamen kommer i midten av desember i første studieår?

Nyeste artikler

Mest lest

Ved NTNU foreslo en prosjektgruppe med ansvar for forslag til ny felles studieplan for sykepleierutdanningen (Ålesund, Gjøvik og Trondheim) i 2019 at AFB emnet skulle integreres i et større sykepleieemne, med nasjonal deleksamen som en delvurdering gjennomført seinere enn i første halvår av studiet.

Det hører med til historien at forslaget om endring i emne design, organisering og undervisning ikke ble innført i NTNUs sykepleierutdanning, grunnet studieledelsens beslutning den gang om at NTNU skal være en del av den nasjonale ordningen med eksamen i første semester av utdanningen.

Det het videre i begrunnelsen: «Å kalibrere og sammenligne vårt nivå opp mot andre utdanningsinstitusjoner er viktig i kvalitetsarbeidet og omdømmebyggingen i NTNU».

Dermed fortsatte emnet i 2020 og 2021 som en separat del av undervisningen i 1. semester, etter samme tradisjonelle mønster som i mange foregående år. Med unntak av ved NTNU Trondheim som fra og med 2013 har holdt seg til sin «nye pedagogikk», og stadig oppnår svært gode resultater på nasjonal deleksamen AFB, i motsetning til studiestedene Gjøvik og Ålesund hvor AFB resultatene i 2021 viste henholdsvis 42,9 prosent og 29,5 prosent stryk.

Et mer helhetlig emnedesign som forener profesjonsfag, vitenskapsfag, ferdighetstrening, kvalitets- og utviklingsarbeid og kliniske studier kan være en vei ut av uføret.

Emnestrukturen i første studieår i sykepleierutdanning er viktig av flere grunner, men i hovedsak er det nå viktig for å sette et krevende AFB emnet inn i en studiekontekst som kan bidra til å avhjelpe studentenes «hjelpeløshet» overfor et emne som har vist seg ved NTNU å forårsake en strykprosent som er hinsides det et universitet kan være bekjent av.

Nokut oppfordrer utdanningsmiljøene i sykepleie til å utforske videre hvordan studentenes læringsutbytter i AFB emnet kan økes. Oppfordringen bør absolutt følges; det er lite eller ingen utdanningskvalitetsforskning i norsk sammenheng som har undersøkt hvorfor og hvordan emnet anatomi, fysiologi og biokjemi forårsaker en strykprosent som så å si er ute av kontroll i sykepleierutdanningen.

Ikke alle studenter skal eller kan få topp karakterer, men at hver fjerde student stryker nasjonalt, og lokalt ved enkelte studiesteder langt flere, er en situasjon norsk sykepleierutdanning ikke kan la fortsette.

Det er ikke forskningsbelegg for en påstand om at dagens organisering og undervisning, brukt i flere tiår, medvirker til den høye strykprosenten i AFB. Tida er likevel inne for å utprøve nye opplegg, fulgt av forskning for å skape et kunnskapsbasert grunnlag for varig forbedring av læringsbetingelser for sykepleiestudenter i et krevende emne.

Eller skal dette fortsette uten reelle tiltak for å demme opp for over 40 prosent stryk ved flere av studiestedene i sykepleie?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ntnu meninger eksamen debatt bente thyli sykepleieutdanning strykprosent sykepleierforbundet studiekvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS