Menn stryker mer: — Handler om fag og ikke kjønn, sier forsker

I 2021 ble det stryk på 5,77 prosent av de avlagte eksamensoppgavene ved universiteter og høgskoler.

Det betyr at strykprosenten fortsatt er lavere enn det den var før pandemien.

Du kan se oversikten over strykprosenten ved ulike universiteter og høgskoler nederst i saken.

studiebaromeret

Slik vurderer pandemi­studentene egen utdanning og læring

Sørøst på «topp»

I årene før pandemien lå strykprosenten mellom 7 og 8 prosent. I 2020 falt strykprosenten til 5,81 prosent, omtrent samme tall som i år.

Blant alle universitetene og høgskolene er Universitetet i Sørøst-Norge (USN) den store «taperen», med 9,15 prosent stryk i 2021. Det er en økning på 0,53 prosentpoeng fra i fjor.

Høyest blant de private ligger Fjellhaug internasjonale høgskole med 9,08 prosent.

Tallene er rapportert inn fra institusjonene til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som nå ligger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

(Ifølge databasen var 96 prosent av studentdataene for 2021 innrapportert 21. februar 2022, det kan altså skje små endringer i tallene når alt er registrert)

eksamen

Aldri før har så få strøket på eksamen

Menn stryker mer

I DBH kan man også se at kvinner stryker mindre enn menn. Men kjønn er ikke forklaringen.

— Dette skyldes ene og alene fag, sier Elisabeth Hovdhaugen.

Hun forsker blant annet på studentgjennomstrømning og likestilling i akademia ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

— Realfag og teknologiske fag, der det er en større andel menn, vil i snitt ha mye høyere strykprosent enn i samfunnsvitenskapelige fag og for eksempel pedagogiske fag, sier Hovdhaugen.

Ser man eksempelvis på 2021-tallene for OsloMet ligger strykprosenten ved Fakultet for teknologi, kunst og design på 9,74 prosent. Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er tallet 3,64 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var kjønnsfordelingen på lærer- og pedagogikkutdanningene 72 prosent kvinner og 28 prosent menn i 2020.

På naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag var 34 prosent kvinner og 66 prosent menn samme år.

Mindre stryk hjemme

Hovdhaugen sier også det henger sammen med hvilken type eksamensform man har hatt.

— Strykprosenten blir ofte lavere på hjemmeeksamener enn på skoleeksamener.

Forskeren understreker at hun da snakker om tradisjonelle hjemmeeksamener, som går over lengre perioder enn skoleeksamenene som ble gjort om til hjemmeeksamen under pandemien.

Slike hjemmeeksamener er vanligere på de samfunnsvitenskapelige fagene, som ofte er kvinnedominerte. Hovdhaugen sier at før korona hadde man i praksis aldri slike hjemmeeksamener på fag som matematikk.

— På den hjemmeeksamen klarer de fleste studenter i hvert fall å prestere noe, men om man ser på hele karakterfordelingen er det ikke alltid sånn at det blir gitt så gode karakterer. Det er mer selvstendig tenkning, og ikke bare å gjengi pensum, sier Hovdhaugen.

Men andre ord:

— Det har noe med hvilken type kunnskap det er, og hvordan man tester den. Dette er et godt eksempel på en spuriøs effekt: at det ser ut som kjønn er forklaringen, mens det ene og alene er fag.