Mangfold i filosofistudiet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt innlegg i Khrono 27. mai tar Amici Nybråten opp spørsmålet om mangfold og representasjon i filosofistudiet. Vi takker Nybråten for å ta opp viktige spørsmål, og vi deler langt på vei hans bekymring, om enn vi ikke er enige i alle hans resonnement. Nybråtens innlegg gjelder primært filosofistudiet ved UiB, som vi svarer på vegne av, men lignende innvendinger kan rettes mot filosofifaget andre steder. Vi tror derfor dette har relevans langt ut over UiB.

Debatt ● Amici Nybråten

Hvorfor jeg, etnisk norsk mann, føler tap i fraværet av kvinnelige pensumfilosofer

Nybråten hevder for det første at filosofistudiet utelukkende er konsentrert om vestlig filosofi, og for det andre at det er altfor få kvinnelige filosofer på litteraturlistene. Han etterlyser enten et mer balansert studium eller i det minste en ærlighet om hva det er vi tilbyr. Satt på spissen synes Nybråten å mene at det er greit å ha et hvitt, mannlig fokus, men at vi i så fall bør si det rett ut. Selv mener vi imidlertid at dette ikke er greit, og at filosofifaget bør tilstrebe en bedre balanse. Det er rimelig uenighet om hva en ideell fordeling er, men vi er helt enige i at det betyr en bedre balanse enn hva vi har i dag. Det er imidlertid grunner til at dette ikke kan gjøres over natten, men krever langsiktig arbeid.

La oss begynne med geografi. Det er riktig at vi hovedsakelig fokuserer på «vestlig» filosofi, av en rekke grunner. Vi skulle imidlertid gjerne tilbydd undervisning i ikke-vestlig filosofi, og i kommende revisjoner av studieprogrammet vårt vil vi undersøke om vi kan få dette til. Men det er vanskelig å unngå at tyngden også i fremtiden vil ligge på vestlig filosofi. Undervisning på universitetet skal være forskningsbasert, og det tar lang tid å bygge opp den kompetansen som trengs for å undervise i for eksempel kinesisk filosofi på universitetsnivå. Det holder ikke å lese et par engelske introduksjonsbøker og gå i gang.

Debatt ● Line Horgen Thorstad

Hvorfor er det ikke kvinner på pensum i filosofihistorie?

Det er naturligvis også dypere spørsmål her, både om historisk betydning og filosofiens natur, som vi ikke kan gå inn på nå. Dette gjelder mellom annet spørsmål om universell gyldighet, hvor vi må skille mellom ulike betydninger av «universell». Selv om vi ikke tror at innholdet i programmene våre presenteres som universelt gyldige (slik Nybråten hevder), er det liten tvil om at filosofer forsøker å stille universelle spørsmål. Vi spør for eksempel «hva er kunnskap?», ikke «hva er kunnskap i Norge/Europa/vesten?». Og selvsagt kan påstander innen den vestlige tradisjonen gjøre krav på universell gyldighet, på samme måte som påstander fremsatt innenfor andre tradisjoner kan det.

Så kan vi også legge til at dette vestlige fokuset er noe litteraturlistene på filosofistudiet deler med så godt som alle andre fag på universitet. Vi tilbyr heller ikke undervisning i norsk filosofihistorie eller samiske visdomstradisjoner, som enkelte kanskje ville mene var mer naturlig å tilby i Norge enn kinesisk, afrikansk og den nordamerikanske urbefolkningens filosofi, som Nybråten etterspør. Dette er vi imidlertid gjerne med på å diskutere, men det vil kreve at vi går inn i disse tradisjonene.

Når det gjelder kjønnsrepresentasjon på litteraturlister, vil vi for ordens skyld først anføre at emnene våre har en god del flere tekster av kvinnelige forfattere enn Nybråten har kommet frem til i sin opptelling. Vi har også et eget emne om filosofi og kjønn. Dessuten finner vi det på grensen til kvinnediskriminerende når Nybråten antyder at betydelige kvinnelige filosofer som Arendt og de Beauvoir kun er på pensum fordi de hadde forhold til berømte menn. Svært mange vil i dag mene at disse to er vel så interessante filosofer som Heidegger og Sartre. Vi vil likevel ikke nøle med å gi han rett i at vi burde hatt flere kvinnelige forfattere representert, og dette er noe vi vil arbeide for i årene som kommer.

Dette har å gjøre med både sosial og epistemisk rettferdighet. Å anerkjenne at kvinner har vært, og fortsatt til en viss grad er, ekskludert, krever at arbeidet deres må synliggjøres og behandles som like verdifulle som bidragene til menn. Dette er noe mer komplisert når det gjeld filosofihistorien. Det kontroversielle spørsmålet er om bedre kjønnsbalanse også krever mindre filosofihistorie i utdanningene. Nettopp fordi kvinner har vært undertrykt og marginalisert er det ikke uventet at mannlige filosofer dominerer i filosofihistorien. Vi burde helt klart gjøre mer for å inkludere også historiske kvinnelige filosofer i historien, men så lenge filosofihistorie har en viktig plass, er det en fare for at det vil være en slagside. I samtidsfilosofien er det langt lettere å oppnå balanse, om enn det i enkelte disipliner er vanskelig også der.

Debatt ● Heine A. Holmen

Må vi ha baller i filosofi?

Hva skal vi gjøre, og hva kan vi gjøre? Nybråtens forslag om tvungen kvotering er nok ikke veien å gå. Akademisk frihet er et fundamentalt prinsipp på universitetet, og det er en del av denne friheten at undervisere velger pensum av faglige grunner, ikke gjennom diktat ovenfra. Det utelukker ikke at vi ikke kan gjøre svært mye for å synliggjøre kvinners bidrag og sterkt oppfordre til bedre balanse. Det bør være en selvfølge at man ikke legger opp kurs med bare mannlige filosofer på pensum, og der en mannlig og kvinnelig filosof stiller likt bør man vurdere å velge det kvinnelige bidraget. Vi vil også oppfordre studentene til å engasjere seg fagpolitisk. Studentene har tre representanter i instituttrådet, og har dermed gode muligheter til å påvirke undervisningstilbudet.

Nybråtens innlegg er en del av en lengre debatt om representasjon i filosofen, som har foregått internasjonalt og nasjonalt, ikke minst her i Khrono, med en rekke bidrag. Vi mener dette er en viktig diskusjon, for filosofifaget har uten tvil en vei å gå her. Samtidig kan vi jo som filosofer tidvis undre oss litt over hvorfor det så sjelden blir offentlig debatt om fag som fysikk, økonomi eller historie, hvor kjønnsbalansen ikke er bedre enn på filosofi.