Debatt ● Jesse Tomalty og Steinar Bøyum

Mangfold i filosofistudiet

Hva skal vi gjøre, og hva kan vi gjøre? Jesse Tomalty og Steinar Bøyum ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (UiB) svarer filosofistudent.

Rafaels freske Skolen i Athen, Vatikanpalasset
Nybråtens forslag om tvungen kvotering er ikke veien å gå, mener Jesse Tomalty og Steinar Bøyum.
Jesse Tomalty
Undervisningskoordinator, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB Jesse Tomalty
Steinar Bøyum
Instituttleder, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB Steinar Bøyum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt innlegg i Khrono 27. mai tar Amici Nybråten opp spørsmålet om mangfold og representasjon i filosofistudiet. Vi takker Nybråten for å ta opp viktige spørsmål, og vi deler langt på vei hans bekymring, om enn vi ikke er enige i alle hans resonnement. Nybråtens innlegg gjelder primært filosofistudiet ved UiB, som vi svarer på vegne av, men lignende innvendinger kan rettes mot filosofifaget andre steder. Vi tror derfor dette har relevans langt ut over UiB.

Nybråten hevder for det første at filosofistudiet utelukkende er konsentrert om vestlig filosofi, og for det andre at det er altfor få kvinnelige filosofer på litteraturlistene. Han etterlyser enten et mer balansert studium eller i det minste en ærlighet om hva det er vi tilbyr. Satt på spissen synes Nybråten å mene at det er greit å ha et hvitt, mannlig fokus, men at vi i så fall bør si det rett ut. Selv mener vi imidlertid at dette ikke er greit, og at filosofifaget bør tilstrebe en bedre balanse. Det er rimelig uenighet om hva en ideell fordeling er, men vi er helt enige i at det betyr en bedre balanse enn hva vi har i dag. Det er imidlertid grunner til at dette ikke kan gjøres over natten, men krever langsiktig arbeid.

La oss begynne med geografi. Det er riktig at vi hovedsakelig fokuserer på «vestlig» filosofi, av en rekke grunner. Vi skulle imidlertid gjerne tilbydd undervisning i ikke-vestlig filosofi, og i kommende revisjoner av studieprogrammet vårt vil vi undersøke om vi kan få dette til. Men det er vanskelig å unngå at tyngden også i fremtiden vil ligge på vestlig filosofi. Undervisning på universitetet skal være forskningsbasert, og det tar lang tid å bygge opp den kompetansen som trengs for å undervise i for eksempel kinesisk filosofi på universitetsnivå. Det holder ikke å lese et par engelske introduksjonsbøker og gå i gang.

Det er naturligvis også dypere spørsmål her, både om historisk betydning og filosofiens natur, som vi ikke kan gå inn på nå. Dette gjelder mellom annet spørsmål om universell gyldighet, hvor vi må skille mellom ulike betydninger av «universell». Selv om vi ikke tror at innholdet i programmene våre presenteres som universelt gyldige (slik Nybråten hevder), er det liten tvil om at filosofer forsøker å stille universelle spørsmål. Vi spør for eksempel «hva er kunnskap?», ikke «hva er kunnskap i Norge/Europa/vesten?». Og selvsagt kan påstander innen den vestlige tradisjonen gjøre krav på universell gyldighet, på samme måte som påstander fremsatt innenfor andre tradisjoner kan det.

Så kan vi også legge til at dette vestlige fokuset er noe litteraturlistene på filosofistudiet deler med så godt som alle andre fag på universitet. Vi tilbyr heller ikke undervisning i norsk filosofihistorie eller samiske visdomstradisjoner, som enkelte kanskje ville mene var mer naturlig å tilby i Norge enn kinesisk, afrikansk og den nordamerikanske urbefolkningens filosofi, som Nybråten etterspør. Dette er vi imidlertid gjerne med på å diskutere, men det vil kreve at vi går inn i disse tradisjonene.

Når det gjelder kjønnsrepresentasjon på litteraturlister, vil vi for ordens skyld først anføre at emnene våre har en god del flere tekster av kvinnelige forfattere enn Nybråten har kommet frem til i sin opptelling. Vi har også et eget emne om filosofi og kjønn. Dessuten finner vi det på grensen til kvinnediskriminerende når Nybråten antyder at betydelige kvinnelige filosofer som Arendt og de Beauvoir kun er på pensum fordi de hadde forhold til berømte menn. Svært mange vil i dag mene at disse to er vel så interessante filosofer som Heidegger og Sartre. Vi vil likevel ikke nøle med å gi han rett i at vi burde hatt flere kvinnelige forfattere representert, og dette er noe vi vil arbeide for i årene som kommer.

Dette har å gjøre med både sosial og epistemisk rettferdighet. Å anerkjenne at kvinner har vært, og fortsatt til en viss grad er, ekskludert, krever at arbeidet deres må synliggjøres og behandles som like verdifulle som bidragene til menn. Dette er noe mer komplisert når det gjeld filosofihistorien. Det kontroversielle spørsmålet er om bedre kjønnsbalanse også krever mindre filosofihistorie i utdanningene. Nettopp fordi kvinner har vært undertrykt og marginalisert er det ikke uventet at mannlige filosofer dominerer i filosofihistorien. Vi burde helt klart gjøre mer for å inkludere også historiske kvinnelige filosofer i historien, men så lenge filosofihistorie har en viktig plass, er det en fare for at det vil være en slagside. I samtidsfilosofien er det langt lettere å oppnå balanse, om enn det i enkelte disipliner er vanskelig også der.

Hva skal vi gjøre, og hva kan vi gjøre? Nybråtens forslag om tvungen kvotering er nok ikke veien å gå. Akademisk frihet er et fundamentalt prinsipp på universitetet, og det er en del av denne friheten at undervisere velger pensum av faglige grunner, ikke gjennom diktat ovenfra. Det utelukker ikke at vi ikke kan gjøre svært mye for å synliggjøre kvinners bidrag og sterkt oppfordre til bedre balanse. Det bør være en selvfølge at man ikke legger opp kurs med bare mannlige filosofer på pensum, og der en mannlig og kvinnelig filosof stiller likt bør man vurdere å velge det kvinnelige bidraget. Vi vil også oppfordre studentene til å engasjere seg fagpolitisk. Studentene har tre representanter i instituttrådet, og har dermed gode muligheter til å påvirke undervisningstilbudet.

Nybråtens innlegg er en del av en lengre debatt om representasjon i filosofen, som har foregått internasjonalt og nasjonalt, ikke minst her i Khrono, med en rekke bidrag. Vi mener dette er en viktig diskusjon, for filosofifaget har uten tvil en vei å gå her. Samtidig kan vi jo som filosofer tidvis undre oss litt over hvorfor det så sjelden blir offentlig debatt om fag som fysikk, økonomi eller historie, hvor kjønnsbalansen ikke er bedre enn på filosofi.

meninger filosofi debatt filosofipensum steinar bøyum filosofi og kjønn jesse tomalty
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS