Mangel på akademisk arbeidskraft — bør man regulere adgangen?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg 6.3. med overskrift «Norge trenger flere med bachelor- og mastergrad» skrev UHRs leder Whittaker bl.a.: «Det er et behov for flere fagutdannede, samtidig som det også er behov for flere med høyere utdanning, jf. NHO sitt kompetansebarometer. Det estimerte behovet for arbeidstakere med mastergrader er beregnet til nesten 6 320 nye personer, mens behovet for arbeidstakere med bachelorgrader er beregnet til litt flere enn 7 450 nye personer.»

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Debatt ● sunniva whittaker

Norge trenger flere med bachelor- og mastergrad

Men det er ikke mulig å tenke seg at i alt ytterligere 13770 skal ta grader. Det vil utgjøre 23 prosent av et årskull på 60000, og 27,5 prosent av den størrelse på årskullene som vi nå nærmer oss, 50000.

SSBs tall for utdanningsnivå for aldersgruppene fra 25 til 39 år viser at litt over 50 prosent (ca. 30000 hvis årskullet er 60000) allerede har kort eller lang universitets- eller høgskole- utdanning, 19—20 prosent (ca. 12000) har bare grunnskole, 26—28 prosent (ca. 16000) har videregående, 3 prosent (ca. 2000) har fagskolenivå som høyeste utdanning.

Whittaker synes å være innforstått med at vi ikke kan øke andelen med høyere utdanning; som nevnt viser hun også til behovet for flere fagutdannede. Etter dette peker hun på import, men besvarer ikke sitt spørsmål: «Hvordan får vi dette til?»

Det er vanskelig å se at man kan få det til, i den størrelsesorden det her er tale om. Antagelig må vi gjøre noe som likner det man overveier i Danmark, der har regjeringen forslått å heve karakterkravet for å komme inn på studieforberedende linjer (Klassekampen 9.3.). Vi kunne innføre adgangsbegrensning til de høyere utdanninger hvor vi kan klare oss med færre; jeg har antydet samfunnsvitere og lærere.

Debatt ● sondre nikolai harr

Nei Hjelseth, mer arbeidsrelevans nå!

Litt satt på spissen: Staten vil fungere med færre statsvitere, samfunnet vil gå rundt med færre sosiologer, økonomien er knapt avhengig av mange samfunnsøkonomer.

Hva angår lærere har man nå i mange år akseptert en så stor — og stadig økende — andel ufaglærte i utkantene at det nærmest er blitt offisiell politikk. Og mange fag på lavere trinn går det jo så noenlunde rundt hvis man ligger en lekse foran elevene, fordi det å undervise i mange sammenhenger er en nokså alminnelig virksomhet. Tilsvarende er det å passe barn i barnehager ikke nødvendigvis noe som krever lang utdanning.

Nei da, det er ikke slik det bør være i skoler og barnehager; tilsvarende vil samfunnet ha nytte av perspektiver fra samfunnsfagene. Men når det mangler folk, vil man før eller senere måtte ta grep som smerter.

Så langt har vi stort sett fått bekymringsmeldinger om ett og ett fagområde. Det er nesten så det blir mildt komisk med så mange bekymringer og alarmer som det er kommet de siste månedene:

Debatt ● Dag Rune Olsen og Sigrid Ina Simonsen

Skolepenger kan svekke rekruttering av arbeidskraft til Nord-Norge

Noen av disse har, i likhet med Whittakers, sitt utspring i NHOs behov: Et innlegg på Khrono 5.2., fra universitetsrektorene Stølen og Borg samt NHO-direktør Almlid, handler om behovet for teknologer og realister, herunder realfagslærere. På dette grunnlag har Høyre lansert en realfagsstrategi; partiets talsmann Sanner sier (28.2.): «Når akademia og næringslivet går sammen og slår alarm, er det verdt å lytte.» Anliggendet er forsterket gjennom et opprop gjengitt 14.2., fra ikke mindre enn seks organisasjoner: Abelia, Tekna, Nito, Fellesforbundet, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og IKT-Norge.

Debatt ● Stølen, Borg og Almlid

Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet

Men det er ikke bare realfag og teknologi som volder bekymring. Et oppslag på Khrono (1.2.) handlet om svak rekruttering til faget nordisk ved universitetene; Klassekampen omtalte dette under overskriften ‘en farlig utvikling’. 6.2. rapporteres det om nedgang i søkningen til historie og engelsk. Og i høst (4.11.) var det et oppslag om svak rekruttering til fransk. Helsepersonellkommisjonen er edruelig og legger til grunn at personalveksten i den sektoren ikke kan øke særlig mye. Flere har imidlertid bestridt dette; det hevdes fortsatt at vi vil mangle 28000 sykepleiere i 2035. Og vi mangler altså lærere, selv om vi ikke mangler så mange som Utdanningsforbundet hevder.

Problemet er at vi er ikke så mange her i annerledeslandet …